JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 6 7 ... 15 »

Foto: Wikipedia

Diktet: Rolf Jacobsen

Førestillinga om eit skilje mellom by og natur er ålmenn og urgamal. Alt romaren Vergil lova livet på landet som ein kontrast til bylivet, fullt av freistingar og dekadanse, i samlinga si av hyrdedikt, Bucolica (frå kring 40 f. Kr.). Poesien er – frå tidleg nytid gjennom romantikken fram til vår tids lyrikk – full av hyllingar av naturen, ofte med førestillinga om ein gullalder, aetas aurea, ein evig sumar. Men er det slik at naturen er rein og opphavleg? Er det ikkje slik at vi granskar naturen med eit byblikk og dermed romantiserer han?

RonnySpaans

Foto: Erik Johansen / NTB

Diktet: Øystein Sunde

Av trubadurane våre som stod fram på 1960-talet, var Øystein Sunde den mest oppfinnsame med ord – ordhag, som det heiter. Han kunne laga viser som heiter «Barkebille boogie», «Bleieskiftarbeider», «Frøken Bibelstripp», «Hest er best som pålegg», «Klystér d’amour», «Litt slaff i leffa», «Mysil fra Trysil». Den lengste tittelen var «Overbuljongterningpakkmesterassistent».

Jan ErikVold

Foto: Ukjend / Gyldendal

Diktet: Terje Johanssen

Det finst diktarnamn du treffer på ofte, der du tenkjer: Han burde eg lesa. Men så blir dikta hans likevel ikkje lesne. Slik har det vore med Terje Johanssen (1942–2005). Eg takkar difor Ivar Roger Hansen som oppmoda meg om endeleg å lesa han. Det fekk meg til å lesa gjennom diktsamlingane hans, og også dikt i utval, Vid utsikt (2002). Og vid utsikt – topografisk, kulturelt og mentalt – er det i dikta til Johanssen, til det gamle Hellas, til opphavet hans, Lofoten, og innsyn i den menneskelege eksistensen. Geir Pollen skriv dette i etterordet til Vid utsikt: Han står «med sitt milde, greske blikk og sitt mørke, greske skjegg, som en moderne Homer tjoret fast til virkelighetens harde tre».

RonnySpaans

Trygg bak våpenmakt?

Ordskifte
Rebecca Kielland debuterte med ei diktsamling i 2007. No er den femte diktsamlinga ute.

Rebecca Kielland debuterte med ei diktsamling i 2007. No er den femte diktsamlinga ute.

Foto: Lasse Gundersen

Om å bryte klørne i forteljinga

Rebecca Kjelland er ute med si femte diktbok, Vinterkorn og vårtunger. Kjelland debuterte i 2007 med Akkorda under fluktlinja og skreiv dei to første diktbøkene sine på romeriksdialekt.

SindreEkrheim

Foto: Anders Knudsen

Diktet: Ove Røsbak

Dikt med dialekt kan dra lesaren innåt seg, og dei kan dytte han vekk, om ein kjenner seg framandgjort i møte med orda. Men sjølv eit uvant ordval og ei uvand dialekt kan skape ei kjensle av nærleik i diktet, gjennom å syne ei haldning til språket som noko kroppsleg, munnleg, særeige, nedpå, nært.

CathrineStrøm

Foto: Gyldendal

Diktet: Arvid Torgeir Lie

Vi skal ikkje gløyma Arvid Torgeir Lie (1938–2020), telemarksdiktaren som kom frå Skafså, der far hans var gruvearbeidar.

Jan ErikVold

Diktet: Zinken Hopp

Eit av dei mest kjende dikta i Belgia er «Huldegedicht aan Singer» («Hyllestdikt til Singer») av Paul van Ostaijen (1896–1928) – det er eit feirande, ekspresjonistisk dikt om ei av dei store oppfinningane i samtida, ei symaskin av typen Singer. Van Ostaijen spelar òg på tydinga av Singer som songar og blandar poetisk høgstil med nonsensspråk og reklametekstar, samtidig som diktet er i frie vers med små og store bokstavar om kvarandre. Dette diktet og andre dikt i Het Sienjaal (1918) er rekna som det modernistiske gjennombrotet i nederlandsk litteratur.

RonnySpaans

Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB

Diktet: Kjersti Ericsson

Snakk litt med katten. Han kan sette ting i perspektiv for oss. I den sjette diktsamlinga til Kjersti Ericsson (f. 1944), Katten stryker seg inntil oss (1993), har katten denne rolla i nokre av dikta – som ein konstant i ei omskifteleg verd. Katten stryk seg inntil oss og får oss til å stogge ein augneblink – til å sjå oss omkring og sjå korleis vi ber oss åt. Slik kan katten gi oss innsikta om at historia gjentek seg, berre gjennom sin suverene og stoiske eksistens.

CathrineStrøm
Rune Christiansen har gjeve ut 13 diktsamlingar og skrive fleire romanar.

Rune Christiansen har gjeve ut 13 diktsamlingar og skrive fleire romanar.

Foto: Baard Henriksen

Opne og løynde dikt

Rune Christiansen fører i denne boka ein poetisk dialog med den svenske poeten og biletkunstnaren Harriet Löwenhjelm som døydde i 1918. Harriet Löwenhjelm blei lungesjuk, og frå 1913 og fram til ho døydde, var livet hennar prega av opphald på ulike lungesanatorium. I den einaste boka som kom i levetida hennar, Konsten att älska och dess följder (1913), kombinerer ho dikt og etsingar. Venninna Elsa Björkman-Goldschmidt samla teikningar og dikt frå hennar etterlatne arbeid i den posthume Dikter med tilhörande teckningar (1919), ei bok som skulle komme i fleire opplag.

SindreEkrheim
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 15 »
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 15 »

Foto: Wikipedia

Diktet: Rolf Jacobsen

Førestillinga om eit skilje mellom by og natur er ålmenn og urgamal. Alt romaren Vergil lova livet på landet som ein kontrast til bylivet, fullt av freistingar og dekadanse, i samlinga si av hyrdedikt, Bucolica (frå kring 40 f. Kr.). Poesien er – frå tidleg nytid gjennom romantikken fram til vår tids lyrikk – full av hyllingar av naturen, ofte med førestillinga om ein gullalder, aetas aurea, ein evig sumar. Men er det slik at naturen er rein og opphavleg? Er det ikkje slik at vi granskar naturen med eit byblikk og dermed romantiserer han?

RonnySpaans

Foto: Erik Johansen / NTB

Diktet: Øystein Sunde

Av trubadurane våre som stod fram på 1960-talet, var Øystein Sunde den mest oppfinnsame med ord – ordhag, som det heiter. Han kunne laga viser som heiter «Barkebille boogie», «Bleieskiftarbeider», «Frøken Bibelstripp», «Hest er best som pålegg», «Klystér d’amour», «Litt slaff i leffa», «Mysil fra Trysil». Den lengste tittelen var «Overbuljongterningpakkmesterassistent».

Jan ErikVold

Foto: Ukjend / Gyldendal

Diktet: Terje Johanssen

Det finst diktarnamn du treffer på ofte, der du tenkjer: Han burde eg lesa. Men så blir dikta hans likevel ikkje lesne. Slik har det vore med Terje Johanssen (1942–2005). Eg takkar difor Ivar Roger Hansen som oppmoda meg om endeleg å lesa han. Det fekk meg til å lesa gjennom diktsamlingane hans, og også dikt i utval, Vid utsikt (2002). Og vid utsikt – topografisk, kulturelt og mentalt – er det i dikta til Johanssen, til det gamle Hellas, til opphavet hans, Lofoten, og innsyn i den menneskelege eksistensen. Geir Pollen skriv dette i etterordet til Vid utsikt: Han står «med sitt milde, greske blikk og sitt mørke, greske skjegg, som en moderne Homer tjoret fast til virkelighetens harde tre».

RonnySpaans

Trygg bak våpenmakt?

Ordskifte
Rebecca Kielland debuterte med ei diktsamling i 2007. No er den femte diktsamlinga ute.

Rebecca Kielland debuterte med ei diktsamling i 2007. No er den femte diktsamlinga ute.

Foto: Lasse Gundersen

Om å bryte klørne i forteljinga

Rebecca Kjelland er ute med si femte diktbok, Vinterkorn og vårtunger. Kjelland debuterte i 2007 med Akkorda under fluktlinja og skreiv dei to første diktbøkene sine på romeriksdialekt.

SindreEkrheim

Foto: Anders Knudsen

Diktet: Ove Røsbak

Dikt med dialekt kan dra lesaren innåt seg, og dei kan dytte han vekk, om ein kjenner seg framandgjort i møte med orda. Men sjølv eit uvant ordval og ei uvand dialekt kan skape ei kjensle av nærleik i diktet, gjennom å syne ei haldning til språket som noko kroppsleg, munnleg, særeige, nedpå, nært.

CathrineStrøm

Foto: Gyldendal

Diktet: Arvid Torgeir Lie

Vi skal ikkje gløyma Arvid Torgeir Lie (1938–2020), telemarksdiktaren som kom frå Skafså, der far hans var gruvearbeidar.

Jan ErikVold

Diktet: Zinken Hopp

Eit av dei mest kjende dikta i Belgia er «Huldegedicht aan Singer» («Hyllestdikt til Singer») av Paul van Ostaijen (1896–1928) – det er eit feirande, ekspresjonistisk dikt om ei av dei store oppfinningane i samtida, ei symaskin av typen Singer. Van Ostaijen spelar òg på tydinga av Singer som songar og blandar poetisk høgstil med nonsensspråk og reklametekstar, samtidig som diktet er i frie vers med små og store bokstavar om kvarandre. Dette diktet og andre dikt i Het Sienjaal (1918) er rekna som det modernistiske gjennombrotet i nederlandsk litteratur.

RonnySpaans

Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB

Diktet: Kjersti Ericsson

Snakk litt med katten. Han kan sette ting i perspektiv for oss. I den sjette diktsamlinga til Kjersti Ericsson (f. 1944), Katten stryker seg inntil oss (1993), har katten denne rolla i nokre av dikta – som ein konstant i ei omskifteleg verd. Katten stryk seg inntil oss og får oss til å stogge ein augneblink – til å sjå oss omkring og sjå korleis vi ber oss åt. Slik kan katten gi oss innsikta om at historia gjentek seg, berre gjennom sin suverene og stoiske eksistens.

CathrineStrøm
Rune Christiansen har gjeve ut 13 diktsamlingar og skrive fleire romanar.

Rune Christiansen har gjeve ut 13 diktsamlingar og skrive fleire romanar.

Foto: Baard Henriksen

Opne og løynde dikt

Rune Christiansen fører i denne boka ein poetisk dialog med den svenske poeten og biletkunstnaren Harriet Löwenhjelm som døydde i 1918. Harriet Löwenhjelm blei lungesjuk, og frå 1913 og fram til ho døydde, var livet hennar prega av opphald på ulike lungesanatorium. I den einaste boka som kom i levetida hennar, Konsten att älska och dess följder (1913), kombinerer ho dikt og etsingar. Venninna Elsa Björkman-Goldschmidt samla teikningar og dikt frå hennar etterlatne arbeid i den posthume Dikter med tilhörande teckningar (1919), ei bok som skulle komme i fleire opplag.

SindreEkrheim
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 15 »