Saken om aksjehandelen til Sindre Finnes kommer ikke i et vakuum; det kommer i en lang rekke saker hvor nasjonale og lokale politikere i Norge systematisk har misbrukt den høye tilliten i befolkningen. Det er på tide å ta demokratiet på alvor og sette opp mer robuste institusjoner og regler for nasjonale og lokale politikere.

Lektor Erik Thomassen er så vidt jeg kan forstå, pensjonert fagdirektør for analyseavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har skrevet to bøker om felttoget i 1940. Han anbefaler meg i Dag og Tid 22. september å «brushe opp kunnskapene» mine om felttoget. Det er ikke et velmenende råd. Tvert imot. Det er for å fortelle leserne hva han egentlig mener om meg som historiker og mine «lettvintheter». Og det er mer: «Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å ’bevise’ at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940.»

Gradvis og systematisk søker Kina å styrke seg som verdsmakt. Oljemarknaden er ein arena der Kina aktivt utfordrar USA, ikkje utan hell. Det strategiske målet er neppe olje, men USAs finansielle handlefridom. I utgangspunktet har USA eit stort underskot på statsbudsjettet og i utanriksøkonomien, men eit overskot på energibalansen, medan Kina har eit overskot i utanriksøkonomien og eit underskot på energibalansen. USA løyser sitt finansielle underskot gjennom dollaren som internasjonal reservevaluta, Kina løyser sitt underskot på energi gjennom import og alliansar.

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 sjokkerte verda og har sidan prega det internasjonale nyheitsbildet. For første gong sidan andre verdskrig prøver eit europeisk land med vald å tvinga under seg eit anna uavhengig europeisk land, stikk i strid med den folkeretten freden i Europa har bygd på sidan 1945, og den utanrikspolitikken Noreg står for. Dei aller fleste land i verda, med USA og Europa i spissen, har teke sterk avstand frå Russlands aggresjon.

«Det har vært god butikk å stelle eldre og syke og ta seg av barn på statens regning», skriv Mari Skurdal i Klassekampen. Ho viser til at fleire av dei som drar ut offentlege pengar på drift av eldreomsorg og barnehagar, står på lista over Noregs 400 rikaste.

Mange stader rundt om i verda er foreldre opptekne av at ungane deira skal læra seg engelsk, som dei ser på som innfallsporten til høgre studium og godt betalt arbeid.

Mitt hovedpoeng i intervjuet som stod på trykk den 15. september i Dag og Tid, var at Høyre og Frp i valgkampen klarte å ufarliggjøre det systemskiftet som markedsretting og privatisering til kommersielle aktører innebærer for vår solidariske velferdsmodell. Lite kunne understreket mine poenger bedre enn svarinnleggene fra NHO Geneo og Civita i forrige uke, og ikke minst det faktum at det er akkurat disse to som svarer.

Morten Strøksnes skriv 22. september at han «nyanserer biletet» av at det går føre seg ein kamp mellom verdiar i Ukraina. Han har sjølv sagt at ingen av USAs krigar gav Russland rett til å invadera landet, og skriv: «Krigen kan ikkje rettferdiggjerast. Men...»

Sentralt i diskusjonen om klimakrisen og naturødeleggelser står økonomisk vekst. Er økonomisk vekst problemet eller løsningen?

Det har vore kjent lenge at helseproblema i laksemerdane er alvorlege. Millionar av laks lir. Sist i Dag og Tid (1. september) kom det ein lengre artikkel om temaet. Det er som om lov om dyrevelferd ikkje gjeld i ei næring som tener svært godt.