Det er inga sak å finne ein god teltplass, like ved Loppa sentrum.
Foto: Vegard Ulvang
På smal kjøl over Lopphavet
Loppa øy er som eit paradis i Ishavet. Mjuke liner. Frodig beiteland. Livlege fuglefjell og ei eventyrleg sandstrand.
Alvorleg tarmbetennelse hos ein kalkun kan ha fleire årsaker, men ein kombinasjon av tarmparasittar og bakterien Clostridium perfringens er som regel naudsynt, skal han få så alvorlege skadar i tynntarmen som vi ser på dette biletet.
Foto: Magne Kaldhusdal / Veterinærinstituttet
Trøbbel med tarmen
Dei siste åra har vi høyrt og lese mykje om at ein sunn tarm er viktig for folkehelsa. Men det er ikkje berre menneske som kan få trøbbel med tarmen, husdyra våre kan òg få vondt i magen. Tarmbetennelse er ein vanleg sjukdom i norske kalkunfjøs og er i dag den viktigaste årsaka til antibiotikabehandling i kalkunbesetningane. Men oppal av kalkun er ei lita næring, både i Noreg og internasjonalt, og vi har skuffande lite kunnskap om sjukdom og velferd hos desse store husfuglane.
Før: Ole Ellefsæter var både skikonge og hitmakar, med to OL-gull og 4. plass på VG-lista i 1968. Legendarisk.
Foto: NTB
Hymner
Lag- og meisterskapssongar har før som no gitt ein ekstra dimensjon til idretten. Musikalsk er mykje endra frå Ole Ellefsæters «Alle kluter til» i 1952 til 2000-talet og blant anna Shakiras VM-song «Waka Waka». Ein raud tråd er likevel bruk av melodiar og rytmar som vi lett kjenner igjen. Tekstlinjene gjev ofte store lovnader, inneheld klisjear og er enkle å synge med på. Men for at songen skal bli ståande gjennom tida, har også sportslege resultat innverknad. Eg tenker på «Alt for Norge» som var ein del av Drillos-stemninga på 1990-talet. Ein så treig song som enno gjev så gode kjensler, det må ha hatt noko med dåtidas FIFA-ranking å gjere.
Sjølvkøyrande bilar tek inn data frå omgjevnadene via GPS, lidar, kamera, radar, infraraud sensor, nedlasta kart og ultrasonisk sensor og set dei saman til ein modell av kva objekt som er rundt bilen, kvar dei er, kva fart og kva forventa intensjonar dei har.
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Sjølvkøyrande bilar
I 1995 køyrde forskarar frå Carnegie Mellon-universitetet med ein bil frå New York til Los Angeles. Bilen styrte seg sjølv 98,2 prosent av vegen ved hjelp av kamera og programvare som brukte vegmerkinga til å styre bilen.
Det er inga sak å finne ein god teltplass, like ved Loppa sentrum.
Foto: Vegard Ulvang
På smal kjøl over Lopphavet
Loppa øy er som eit paradis i Ishavet. Mjuke liner. Frodig beiteland. Livlege fuglefjell og ei eventyrleg sandstrand.
Alvorleg tarmbetennelse hos ein kalkun kan ha fleire årsaker, men ein kombinasjon av tarmparasittar og bakterien Clostridium perfringens er som regel naudsynt, skal han få så alvorlege skadar i tynntarmen som vi ser på dette biletet.
Foto: Magne Kaldhusdal / Veterinærinstituttet
Trøbbel med tarmen
Dei siste åra har vi høyrt og lese mykje om at ein sunn tarm er viktig for folkehelsa. Men det er ikkje berre menneske som kan få trøbbel med tarmen, husdyra våre kan òg få vondt i magen. Tarmbetennelse er ein vanleg sjukdom i norske kalkunfjøs og er i dag den viktigaste årsaka til antibiotikabehandling i kalkunbesetningane. Men oppal av kalkun er ei lita næring, både i Noreg og internasjonalt, og vi har skuffande lite kunnskap om sjukdom og velferd hos desse store husfuglane.
Før: Ole Ellefsæter var både skikonge og hitmakar, med to OL-gull og 4. plass på VG-lista i 1968. Legendarisk.
Foto: NTB
Hymner
Lag- og meisterskapssongar har før som no gitt ein ekstra dimensjon til idretten. Musikalsk er mykje endra frå Ole Ellefsæters «Alle kluter til» i 1952 til 2000-talet og blant anna Shakiras VM-song «Waka Waka». Ein raud tråd er likevel bruk av melodiar og rytmar som vi lett kjenner igjen. Tekstlinjene gjev ofte store lovnader, inneheld klisjear og er enkle å synge med på. Men for at songen skal bli ståande gjennom tida, har også sportslege resultat innverknad. Eg tenker på «Alt for Norge» som var ein del av Drillos-stemninga på 1990-talet. Ein så treig song som enno gjev så gode kjensler, det må ha hatt noko med dåtidas FIFA-ranking å gjere.
Sjølvkøyrande bilar tek inn data frå omgjevnadene via GPS, lidar, kamera, radar, infraraud sensor, nedlasta kart og ultrasonisk sensor og set dei saman til ein modell av kva objekt som er rundt bilen, kvar dei er, kva fart og kva forventa intensjonar dei har.
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
Sjølvkøyrande bilar
I 1995 køyrde forskarar frå Carnegie Mellon-universitetet med ein bil frå New York til Los Angeles. Bilen styrte seg sjølv 98,2 prosent av vegen ved hjelp av kamera og programvare som brukte vegmerkinga til å styre bilen.