JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 »
Natosjef Jens Stoltenberg og president Joe Biden på Nato-toppmøtet i Vilnius i 2023.

Natosjef Jens Stoltenberg og president Joe Biden på Nato-toppmøtet i Vilnius i 2023.

Foto: Mindaugas Kulbis / NTB

Kunne ha vore unngått

«Råka av irrasjonell krigspsykose», «Putin kan være klar til å angripe Europa innen ti år», «Regjeringen bør planlegge for et fiendtlig innstilt Russland».

Ordskifte
Natos generalsektretær Jens Stoltenberg og president Joe Biden på Nato-toppmøtet i Vilnius i år.

Natos generalsektretær Jens Stoltenberg og president Joe Biden på Nato-toppmøtet i Vilnius i år.

Foto: Andrew Caballero-Reynolds / AP / NTB

USAs interessesfærar

I eit debattinnlegg sist veke i Dag og Tid hevdar Tore Nedrebø at eg har skrive «misvisande om amerikansk utanrikspolitikk», nærare bestemt i kommentaren «Washingtons mann i Brussel» (25. august). Her peikar eg mellom anna på dobbeltmoralen til Stoltenberg, som meiner vi aldri må akseptere at stormakter har interessesfærar. Mi innvending er at ikkje berre Russland, men i høgste grad også USA har slike.

MortenStrøksnes
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ønsker president Joe Biden velkommen på Nato-toppmøtet i Vilnius i juli i år.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ønsker president Joe Biden velkommen på Nato-toppmøtet i Vilnius i juli i år.

Foto: Andrew Caballero-Reynolds / AP / NTB

Washingtons mann i Brussel

Kvar gong Natos generalsekretær Jens Stoltenberg kjem til Noreg, senkar ei spesiell stemning seg over landet. Situasjonen minner meg litt om klassiske skildringar i gamle bøker og filmar av då onkel kom heim frå Amerika til jul. Rundt han samlar familien seg, med fårete smil og stjerner i auga. Dei veit at amerikakofferten alltid er full av godsaker.

MortenStrøksnes

Pentagon-lekkasjen

Frå Pentagon, hovudkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet, har det kome ut hemmelege dokument knytte til den russisk-ukrainske krigen, og blant anna informasjon om amerikansk etterretning andsynes land som Nord-Korea, Kina og Iran.

SveinGjerdåker

Sveriges ja til Nato

Den svenske Riksdagen røysta onsdag denne veka ja til svensk medlemskap i Nato. 239 representantar røysta for. Berre 37 representantar, frå Venstrepartiet og Miljøpartiet, røysta mot. 43 representantar var ikkje til stades.

SveinGjerdåker
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringa og eit stort fleirtal på Stortinget la fram den politiske semja om Ukraina-programmet i Stortinget førre veke. President Volodomyr Zelenskyj deltok digitalt.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringa og eit stort fleirtal på Stortinget la fram den politiske semja om Ukraina-programmet i Stortinget førre veke. President Volodomyr Zelenskyj deltok digitalt.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Full siger?

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa sist veke at han ikkje trur nokon av partane kjem til å vinne krigen mellom Ukraina og Russland. Dette har vekt merksemd, for Kristoffersen har ein annan status enn alle andre som uttalar seg i saka.

MortenStrøksnes
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

SPUTNIK

­– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle

« Denne presidenttalen kjem, som vi alle veit, i ein vanskeleg og avgjerande periode for landet vårt. For eit år sidan, for å verne folket i våre historiske landområde, for å sikre tryggleiken til landet vårt og eliminere trugsmålet frå det nynazistiske regimet som hadde teke makta i Ukraina etter kuppet i 2014, vart det bestemt å setje i gang den militære spesialoperasjonen. Steg for steg, grundig og konsekvent, vil vi ta oss av dei oppgåvene som ligg framfor oss.

DAG OGTID
Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.

Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.

Foto: Erik Hannemann

– Eit godt hybrid angrep gjer at folk flest sår tvil om dei offisielle forklaringane

Den 26. september i 2022 eksploderte det i Austersjøen. To store gassinfrastrukturprosjekt mellom Russland og Europa – North Stream 1 og North Stream 2 – vart øydelagde i eit koordinert sabotasjeangrep, det vi gjerne kallar eit hybrid angrep.

CecilieHellestveit
– Erdogan prøver å styrkje posisjonen sin. Dess nærare vi kjem valet, dess vanskelegare vert det å få støtte frå Tyrkia, meiner Bjørn Olav Knutsen.

– Erdogan prøver å styrkje posisjonen sin. Dess nærare vi kjem valet, dess vanskelegare vert det å få støtte frå Tyrkia, meiner Bjørn Olav Knutsen.

Foto via Reuters / AP

Portvaktar og bråkmakar

Bjørn Olav Knutsen ved FFI ser ikkje mykje å gjere med at Tyrkia hindrar svensk Nato-medlemskap, men meiner likevel saka kan løyse seg i løpet eit halvår.

EvaAalberg Undheim
Georg Johannesen fotografert eit år etter at han var med på å skipa Sosialistisk Folkeparti.

Georg Johannesen fotografert eit år etter at han var med på å skipa Sosialistisk Folkeparti.

Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB

Arven etter Georg Johannesen

Det er ein slags historisk ironi i at portrettet av denne mest rabiate Nato-motstandaren kjem ut i ei tid der dei skandinaviske nabolanda melder seg inn i alliansen.

Jan IngeSørbø
1 2 »
1 2 »
Natosjef Jens Stoltenberg og president Joe Biden på Nato-toppmøtet i Vilnius i 2023.

Natosjef Jens Stoltenberg og president Joe Biden på Nato-toppmøtet i Vilnius i 2023.

Foto: Mindaugas Kulbis / NTB

Kunne ha vore unngått

«Råka av irrasjonell krigspsykose», «Putin kan være klar til å angripe Europa innen ti år», «Regjeringen bør planlegge for et fiendtlig innstilt Russland».

Ordskifte
Natos generalsektretær Jens Stoltenberg og president Joe Biden på Nato-toppmøtet i Vilnius i år.

Natos generalsektretær Jens Stoltenberg og president Joe Biden på Nato-toppmøtet i Vilnius i år.

Foto: Andrew Caballero-Reynolds / AP / NTB

USAs interessesfærar

I eit debattinnlegg sist veke i Dag og Tid hevdar Tore Nedrebø at eg har skrive «misvisande om amerikansk utanrikspolitikk», nærare bestemt i kommentaren «Washingtons mann i Brussel» (25. august). Her peikar eg mellom anna på dobbeltmoralen til Stoltenberg, som meiner vi aldri må akseptere at stormakter har interessesfærar. Mi innvending er at ikkje berre Russland, men i høgste grad også USA har slike.

MortenStrøksnes
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ønsker president Joe Biden velkommen på Nato-toppmøtet i Vilnius i juli i år.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ønsker president Joe Biden velkommen på Nato-toppmøtet i Vilnius i juli i år.

Foto: Andrew Caballero-Reynolds / AP / NTB

Washingtons mann i Brussel

Kvar gong Natos generalsekretær Jens Stoltenberg kjem til Noreg, senkar ei spesiell stemning seg over landet. Situasjonen minner meg litt om klassiske skildringar i gamle bøker og filmar av då onkel kom heim frå Amerika til jul. Rundt han samlar familien seg, med fårete smil og stjerner i auga. Dei veit at amerikakofferten alltid er full av godsaker.

MortenStrøksnes

Pentagon-lekkasjen

Frå Pentagon, hovudkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet, har det kome ut hemmelege dokument knytte til den russisk-ukrainske krigen, og blant anna informasjon om amerikansk etterretning andsynes land som Nord-Korea, Kina og Iran.

SveinGjerdåker

Sveriges ja til Nato

Den svenske Riksdagen røysta onsdag denne veka ja til svensk medlemskap i Nato. 239 representantar røysta for. Berre 37 representantar, frå Venstrepartiet og Miljøpartiet, røysta mot. 43 representantar var ikkje til stades.

SveinGjerdåker
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringa og eit stort fleirtal på Stortinget la fram den politiske semja om Ukraina-programmet i Stortinget førre veke. President Volodomyr Zelenskyj deltok digitalt.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringa og eit stort fleirtal på Stortinget la fram den politiske semja om Ukraina-programmet i Stortinget førre veke. President Volodomyr Zelenskyj deltok digitalt.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Full siger?

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa sist veke at han ikkje trur nokon av partane kjem til å vinne krigen mellom Ukraina og Russland. Dette har vekt merksemd, for Kristoffersen har ein annan status enn alle andre som uttalar seg i saka.

MortenStrøksnes
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

SPUTNIK

­– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle

« Denne presidenttalen kjem, som vi alle veit, i ein vanskeleg og avgjerande periode for landet vårt. For eit år sidan, for å verne folket i våre historiske landområde, for å sikre tryggleiken til landet vårt og eliminere trugsmålet frå det nynazistiske regimet som hadde teke makta i Ukraina etter kuppet i 2014, vart det bestemt å setje i gang den militære spesialoperasjonen. Steg for steg, grundig og konsekvent, vil vi ta oss av dei oppgåvene som ligg framfor oss.

DAG OGTID
Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.

Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.

Foto: Erik Hannemann

– Eit godt hybrid angrep gjer at folk flest sår tvil om dei offisielle forklaringane

Den 26. september i 2022 eksploderte det i Austersjøen. To store gassinfrastrukturprosjekt mellom Russland og Europa – North Stream 1 og North Stream 2 – vart øydelagde i eit koordinert sabotasjeangrep, det vi gjerne kallar eit hybrid angrep.

CecilieHellestveit
– Erdogan prøver å styrkje posisjonen sin. Dess nærare vi kjem valet, dess vanskelegare vert det å få støtte frå Tyrkia, meiner Bjørn Olav Knutsen.

– Erdogan prøver å styrkje posisjonen sin. Dess nærare vi kjem valet, dess vanskelegare vert det å få støtte frå Tyrkia, meiner Bjørn Olav Knutsen.

Foto via Reuters / AP

Portvaktar og bråkmakar

Bjørn Olav Knutsen ved FFI ser ikkje mykje å gjere med at Tyrkia hindrar svensk Nato-medlemskap, men meiner likevel saka kan løyse seg i løpet eit halvår.

EvaAalberg Undheim
Georg Johannesen fotografert eit år etter at han var med på å skipa Sosialistisk Folkeparti.

Georg Johannesen fotografert eit år etter at han var med på å skipa Sosialistisk Folkeparti.

Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB

Arven etter Georg Johannesen

Det er ein slags historisk ironi i at portrettet av denne mest rabiate Nato-motstandaren kjem ut i ei tid der dei skandinaviske nabolanda melder seg inn i alliansen.

Jan IngeSørbø
1 2 »