JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 6 ... 13 »

Foto: Gyldendal

Diktet: Arvid Torgeir Lie

Vi skal ikkje gløyma Arvid Torgeir Lie (1938–2020), telemarksdiktaren som kom frå Skafså, der far hans var gruvearbeidar.

Jan ErikVold

Diktet: Zinken Hopp

Eit av dei mest kjende dikta i Belgia er «Huldegedicht aan Singer» («Hyllestdikt til Singer») av Paul van Ostaijen (1896–1928) – det er eit feirande, ekspresjonistisk dikt om ei av dei store oppfinningane i samtida, ei symaskin av typen Singer. Van Ostaijen spelar òg på tydinga av Singer som songar og blandar poetisk høgstil med nonsensspråk og reklametekstar, samtidig som diktet er i frie vers med små og store bokstavar om kvarandre. Dette diktet og andre dikt i Het Sienjaal (1918) er rekna som det modernistiske gjennombrotet i nederlandsk litteratur.

RonnySpaans

Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB

Diktet: Kjersti Ericsson

Snakk litt med katten. Han kan sette ting i perspektiv for oss. I den sjette diktsamlinga til Kjersti Ericsson (f. 1944), Katten stryker seg inntil oss (1993), har katten denne rolla i nokre av dikta – som ein konstant i ei omskifteleg verd. Katten stryk seg inntil oss og får oss til å stogge ein augneblink – til å sjå oss omkring og sjå korleis vi ber oss åt. Slik kan katten gi oss innsikta om at historia gjentek seg, berre gjennom sin suverene og stoiske eksistens.

CathrineStrøm
Rune Christiansen har gjeve ut 13 diktsamlingar og skrive fleire romanar.

Rune Christiansen har gjeve ut 13 diktsamlingar og skrive fleire romanar.

Foto: Baard Henriksen

Opne og løynde dikt

Rune Christiansen fører i denne boka ein poetisk dialog med den svenske poeten og biletkunstnaren Harriet Löwenhjelm som døydde i 1918. Harriet Löwenhjelm blei lungesjuk, og frå 1913 og fram til ho døydde, var livet hennar prega av opphald på ulike lungesanatorium. I den einaste boka som kom i levetida hennar, Konsten att älska och dess följder (1913), kombinerer ho dikt og etsingar. Venninna Elsa Björkman-Goldschmidt samla teikningar og dikt frå hennar etterlatne arbeid i den posthume Dikter med tilhörande teckningar (1919), ei bok som skulle komme i fleire opplag.

SindreEkrheim

Diktet: Olav Kaste

Olav Kaste (1902–1991) var ein lyrikar frå Heddal i Telemark som gav ut åtte diktsamlingar 1946–1979. Av yrke var han lærar på Nordbygda skule 1927–1970. Dikta er strenge og iblant tunge, i tradisjonen etter Olav Aukrust, med eit kriste livssyn. Alt i debuten La visne dei blomar stod han fram som ein
alvorsmann som ikkje ville ta del i fredsjubelen etter krigen. Ragnvald Skrede skreiv: «For han er ikkje diktinga leik eller fåfengd, det ligg han ikkje på hjarta å syna kor livsklok og dugande mann han er: diktinga er ein del av livsstriden hans, ein veg til frigjering og vokster.»

Jan ErikVold
Johannes Gjerdåker (1936–2020) var gjendiktar og historikar.

Johannes Gjerdåker (1936–2020) var gjendiktar og historikar.

Foto: Vestland fylkeskommune

Ei skattkiste av ei bok frå ein sjølvlærd kulturberar

Det var eit vakkert tiltak av Samlaget å samla ei slik varig retrospektivutstilling av Johannes Gjerdåkers grannhøyrde tolkingskunst mellom bokpermar. Ikkje berre vakkert, men viktig òg.

DAG OGTID

Foto: Helene Andersen

Diktet: Bjørn Aamodt

Bjørn Aamodt (1944–2006) er omtala som metallarbeidar, men å redusere han til arbeidardiktar ville vera feil. Aamodts far var kunstnaren Asbjørn Aamodt. Poeten hadde altså ein dobbel bakgrunn som gjorde at han kunne tolke ein tilsynelatande enkel arbeidskvardag på ein intellektuell, symbolsk måte.

RonnySpaans

Foto: H//O//F Forlag

Diktet: Gunnar Berge

Gunnar Berge (f. 1965) er filosof, omsettar og poet og kan hende ein av dei best bevarte løyndomane i norsk poesi. Han debuterte som poet i 2011 og gav same år ut eit teoretisk verk om collage, funnen poesi og andre «post-poetiske» praksisar: Klippe lime kopiere. Bøkene hans blir gjerne sette i dikthylla på biblioteket, men kunne like gjerne ha vore plasserte saman med bøker om filosofi, kunst eller språkvitskap.

CathrineStrøm

Foto: NTB

Diktet: Arne Garborg

Då tidsskriftet Lyrikkvennen 2/1990 spurde norske poetar om kven som hadde skrive den diktsamlinga dei sette høgst, delte to bøker førsteplassen: Arne Garborgs Haugtussa (1895) og Georg Johannesens Ars moriendi (1965). Vi veit at diktaren Garborg frå Jæren (1851–1924) skreiv i mange sjangrar: romanar, essay, journalistikk, drama, omsetjingar, dagbokprosa – og altså to bind poesi.

Jan ErikVold
Ei kring 4000 år gamal leirtavle med delar av Gilgamesj-kvadet, soga om vassflaumen. Tavla er i Sulaymaniyah-museet i Irak.

Ei kring 4000 år gamal leirtavle med delar av Gilgamesj-kvadet, soga om vassflaumen. Tavla er i Sulaymaniyah-museet i Irak.

Foto: Osama Shukir Muhammed Amin / Wikimedia

I opphavet var diktet

Tysdag er verdas poesidag, skipa av FN i 1999, men markeringa er eldre. Sjangeren òg. Poesien er gjerne like gamal som holemåleria. Og det eldste kjende diktet kjenner me alle.

HåvardRem
« 1 2 3 4 5 6 ... 13 »
« 1 2 3 4 5 6 ... 13 »

Foto: Gyldendal

Diktet: Arvid Torgeir Lie

Vi skal ikkje gløyma Arvid Torgeir Lie (1938–2020), telemarksdiktaren som kom frå Skafså, der far hans var gruvearbeidar.

Jan ErikVold

Diktet: Zinken Hopp

Eit av dei mest kjende dikta i Belgia er «Huldegedicht aan Singer» («Hyllestdikt til Singer») av Paul van Ostaijen (1896–1928) – det er eit feirande, ekspresjonistisk dikt om ei av dei store oppfinningane i samtida, ei symaskin av typen Singer. Van Ostaijen spelar òg på tydinga av Singer som songar og blandar poetisk høgstil med nonsensspråk og reklametekstar, samtidig som diktet er i frie vers med små og store bokstavar om kvarandre. Dette diktet og andre dikt i Het Sienjaal (1918) er rekna som det modernistiske gjennombrotet i nederlandsk litteratur.

RonnySpaans

Foto: Thomas Bjørnflaten / NTB

Diktet: Kjersti Ericsson

Snakk litt med katten. Han kan sette ting i perspektiv for oss. I den sjette diktsamlinga til Kjersti Ericsson (f. 1944), Katten stryker seg inntil oss (1993), har katten denne rolla i nokre av dikta – som ein konstant i ei omskifteleg verd. Katten stryk seg inntil oss og får oss til å stogge ein augneblink – til å sjå oss omkring og sjå korleis vi ber oss åt. Slik kan katten gi oss innsikta om at historia gjentek seg, berre gjennom sin suverene og stoiske eksistens.

CathrineStrøm
Rune Christiansen har gjeve ut 13 diktsamlingar og skrive fleire romanar.

Rune Christiansen har gjeve ut 13 diktsamlingar og skrive fleire romanar.

Foto: Baard Henriksen

Opne og løynde dikt

Rune Christiansen fører i denne boka ein poetisk dialog med den svenske poeten og biletkunstnaren Harriet Löwenhjelm som døydde i 1918. Harriet Löwenhjelm blei lungesjuk, og frå 1913 og fram til ho døydde, var livet hennar prega av opphald på ulike lungesanatorium. I den einaste boka som kom i levetida hennar, Konsten att älska och dess följder (1913), kombinerer ho dikt og etsingar. Venninna Elsa Björkman-Goldschmidt samla teikningar og dikt frå hennar etterlatne arbeid i den posthume Dikter med tilhörande teckningar (1919), ei bok som skulle komme i fleire opplag.

SindreEkrheim

Diktet: Olav Kaste

Olav Kaste (1902–1991) var ein lyrikar frå Heddal i Telemark som gav ut åtte diktsamlingar 1946–1979. Av yrke var han lærar på Nordbygda skule 1927–1970. Dikta er strenge og iblant tunge, i tradisjonen etter Olav Aukrust, med eit kriste livssyn. Alt i debuten La visne dei blomar stod han fram som ein
alvorsmann som ikkje ville ta del i fredsjubelen etter krigen. Ragnvald Skrede skreiv: «For han er ikkje diktinga leik eller fåfengd, det ligg han ikkje på hjarta å syna kor livsklok og dugande mann han er: diktinga er ein del av livsstriden hans, ein veg til frigjering og vokster.»

Jan ErikVold
Johannes Gjerdåker (1936–2020) var gjendiktar og historikar.

Johannes Gjerdåker (1936–2020) var gjendiktar og historikar.

Foto: Vestland fylkeskommune

Ei skattkiste av ei bok frå ein sjølvlærd kulturberar

Det var eit vakkert tiltak av Samlaget å samla ei slik varig retrospektivutstilling av Johannes Gjerdåkers grannhøyrde tolkingskunst mellom bokpermar. Ikkje berre vakkert, men viktig òg.

DAG OGTID

Foto: Helene Andersen

Diktet: Bjørn Aamodt

Bjørn Aamodt (1944–2006) er omtala som metallarbeidar, men å redusere han til arbeidardiktar ville vera feil. Aamodts far var kunstnaren Asbjørn Aamodt. Poeten hadde altså ein dobbel bakgrunn som gjorde at han kunne tolke ein tilsynelatande enkel arbeidskvardag på ein intellektuell, symbolsk måte.

RonnySpaans

Foto: H//O//F Forlag

Diktet: Gunnar Berge

Gunnar Berge (f. 1965) er filosof, omsettar og poet og kan hende ein av dei best bevarte løyndomane i norsk poesi. Han debuterte som poet i 2011 og gav same år ut eit teoretisk verk om collage, funnen poesi og andre «post-poetiske» praksisar: Klippe lime kopiere. Bøkene hans blir gjerne sette i dikthylla på biblioteket, men kunne like gjerne ha vore plasserte saman med bøker om filosofi, kunst eller språkvitskap.

CathrineStrøm

Foto: NTB

Diktet: Arne Garborg

Då tidsskriftet Lyrikkvennen 2/1990 spurde norske poetar om kven som hadde skrive den diktsamlinga dei sette høgst, delte to bøker førsteplassen: Arne Garborgs Haugtussa (1895) og Georg Johannesens Ars moriendi (1965). Vi veit at diktaren Garborg frå Jæren (1851–1924) skreiv i mange sjangrar: romanar, essay, journalistikk, drama, omsetjingar, dagbokprosa – og altså to bind poesi.

Jan ErikVold
Ei kring 4000 år gamal leirtavle med delar av Gilgamesj-kvadet, soga om vassflaumen. Tavla er i Sulaymaniyah-museet i Irak.

Ei kring 4000 år gamal leirtavle med delar av Gilgamesj-kvadet, soga om vassflaumen. Tavla er i Sulaymaniyah-museet i Irak.

Foto: Osama Shukir Muhammed Amin / Wikimedia

I opphavet var diktet

Tysdag er verdas poesidag, skipa av FN i 1999, men markeringa er eldre. Sjangeren òg. Poesien er gjerne like gamal som holemåleria. Og det eldste kjende diktet kjenner me alle.

HåvardRem
« 1 2 3 4 5 6 ... 13 »