JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 6 ... 15 »

Foto: Laurent Denimal

Diktet: Steinar Opstad

Steinar Opstad, bondeson frå Stokke i Vestfold, fødd i 1971, skriv ryddige dikt – ti samlingar har det vorte frå 1996 til 2022. Samla dikt i Arbeid og drøm (2016). Pluss ei fin essaysamling Himmelretninger (2012), om dikt og dikting. Akademikar med tysk, religionshistorie, litteraturvitskap som fag. Likevel er det lengting og kjønnsidentitet, utanforskap og samkjensle dikta handlar om – alt ein ikkje kan læra på universitetet. Dikt med bibelreferansar og litterære allusjonar.

Jan ErikVold

Illustrasjon: P. Hansen / Illustreret Dansk Litteraturhistorie

Diktet: Anders Arrebo

Eg held fram omtalen av diktet eg presenterte sist eg skreiv i denne spalta, Hexaëmeron (forfatta i 1630-åra) av Anders Arrebo. Som sagt vier Arrebo stor plass til Nord-Noreg i hyllinga av Guds skaparverk. Liksom andre nordiske prestar i tidleg nytid var Arrebo interessert i naturvitskap – her peikar han fram mot den mest kjende naturhistorikarpresten i norsk soge: Erik Pontoppidan og hans Norges naturlige Historie (1752–1753). Skilnaden mellom dette verket og Hexaëmeron er at det sistnemnde er skrive på rim og rytme. Det er typisk for eldre litteratur – det er fyrst fram mot 1800-talet at poesien blir avgrensa til subjektiv lyrisk tale.

RonnySpaans

Diktet: Cecilie Løveid

Tenk å debutere 21 år gamal med ei bok som Most, slik Cecilie Løveid (f. 21. august 1951) gjorde i 1972. Tenk å gi ut ei bok med slike tekster, slikt språk, og så kalle det ein roman! Jo da, det kan lesast som prosa, teksten er del av eit narrativt flettverk og inngår i eit episk forløp. Men framfor alt er det liv, rørsle og leikande, lyrisk fridom – mellom anna knytt til kroppar som kan utfalde seg, uttrykke seg og arbeide.

CathrineStrøm
Jo Eggen er både lyrikar og gjendiktar.

Jo Eggen er både lyrikar og gjendiktar.

Foto: Stein Friis Hals

På bar og blomerik bakke

Frå og med Stavkirkedikt i 2007 har Jo Eggen skrive ei rekkje såkalla reisediktbøker. Ramma for bøkene er reiser i land som Noreg, Irland og Sverige. I årets diktbok er Island reisemålet. Men Eggen fører ikkje ei vanleg reisedagbok, han er ingen historisk kronikør, han er poet, han er ein som seier frå, ein som seier ord: «diktet spruter ut av/ ordet».

SindreEkrheim

Foto via Wikimedia Commons

Diktet: Tore Ørjasæter

«Eit poetisk hovudverk» har ho blitt kalla, diktsamlinga Elvesong, som skjåkværen Tore Ørjasæter (1886–1968) gav ut i 1932, om lag midt i forfattarskapen, som tok til med Ættararv i 1908. Samlinga er sett saman av ei rekke dikt i ulike former og tempo som alle er knytte tematisk til elva og vatnet, til minste dropen, som rører seg frå djupet, ned stryka og mot havet, i eit evig krinslaup.

CathrineStrøm

Foto: Berit Roald / NTB

Diktet: Erik Fosse

Erik Fosse (fødd 1950) er kjend som ein av dei to norske kirurgane som kjempa for palestinarane i Gaza i 2009, saman med Mats Gilbert. Han er medisinprofessor, forskar og musikar, og han har leidd bandet Sagene Ring sidan 1998, med fire CD-utgjevingar. Fosse står for tekstar og melodi, syng og spelar gitar, Petter Udland Johansen spelar fele og mandolin, Per David Martinsen er med på kontrabass. I 2021 kom albumet Flukt, på plateselskapet Heilo, med utgangspunkt i eit norsk TV-program frå 2017.

Jan ErikVold

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Naturhorisont

Ordskifte

Foto: Bokförlaget Faethon

Diktet: Håkan Sandell

Eg nemnde poeten Håkan Sandell i denne spalta sist. Han fortener å bli omtala her. Det kan synast rart, for denne spalta har fokus på norsk poesi, men Sandell kjenner seg ikkje som ein svensk diktar, denne skåningen har ein skandinavisk identitet, der nærleiken til Danmark har vore viktig.

RonnySpaans

Foto: Erik Thorberg / NTB

Diktet: Marie Takvam

Marie Takvam (1926–2008) er ein avhalden lyrikar, med ti diktsamlingar utgjevne jamt i åra mellom 1952 og 1990. Ho kom frå ein gard på Vestlandet, som eldst av fem søsken, men drog fluksens til hovudstaden for eit psykologistudium, som ikkje vart fullført, då ho fekk sonen Magnus (som vart politisk kommentator i NRK og gav ut biografien Hun skrev for å kunne leve. Min mor, Marie Takvam i 2021). Sjølv hadde Marie Takvam Barnetimen for de minste i radioen i mange år. Og skreiv eit par romanar, spelte i norsk film.

Jan ErikVold

Foto: Silje L. Bakke / Wikimedia Commons

Kjærlighet i ein færing

Ordskifte
« 1 2 3 4 5 6 ... 15 »
« 1 2 3 4 5 6 ... 15 »

Foto: Laurent Denimal

Diktet: Steinar Opstad

Steinar Opstad, bondeson frå Stokke i Vestfold, fødd i 1971, skriv ryddige dikt – ti samlingar har det vorte frå 1996 til 2022. Samla dikt i Arbeid og drøm (2016). Pluss ei fin essaysamling Himmelretninger (2012), om dikt og dikting. Akademikar med tysk, religionshistorie, litteraturvitskap som fag. Likevel er det lengting og kjønnsidentitet, utanforskap og samkjensle dikta handlar om – alt ein ikkje kan læra på universitetet. Dikt med bibelreferansar og litterære allusjonar.

Jan ErikVold

Illustrasjon: P. Hansen / Illustreret Dansk Litteraturhistorie

Diktet: Anders Arrebo

Eg held fram omtalen av diktet eg presenterte sist eg skreiv i denne spalta, Hexaëmeron (forfatta i 1630-åra) av Anders Arrebo. Som sagt vier Arrebo stor plass til Nord-Noreg i hyllinga av Guds skaparverk. Liksom andre nordiske prestar i tidleg nytid var Arrebo interessert i naturvitskap – her peikar han fram mot den mest kjende naturhistorikarpresten i norsk soge: Erik Pontoppidan og hans Norges naturlige Historie (1752–1753). Skilnaden mellom dette verket og Hexaëmeron er at det sistnemnde er skrive på rim og rytme. Det er typisk for eldre litteratur – det er fyrst fram mot 1800-talet at poesien blir avgrensa til subjektiv lyrisk tale.

RonnySpaans

Diktet: Cecilie Løveid

Tenk å debutere 21 år gamal med ei bok som Most, slik Cecilie Løveid (f. 21. august 1951) gjorde i 1972. Tenk å gi ut ei bok med slike tekster, slikt språk, og så kalle det ein roman! Jo da, det kan lesast som prosa, teksten er del av eit narrativt flettverk og inngår i eit episk forløp. Men framfor alt er det liv, rørsle og leikande, lyrisk fridom – mellom anna knytt til kroppar som kan utfalde seg, uttrykke seg og arbeide.

CathrineStrøm
Jo Eggen er både lyrikar og gjendiktar.

Jo Eggen er både lyrikar og gjendiktar.

Foto: Stein Friis Hals

På bar og blomerik bakke

Frå og med Stavkirkedikt i 2007 har Jo Eggen skrive ei rekkje såkalla reisediktbøker. Ramma for bøkene er reiser i land som Noreg, Irland og Sverige. I årets diktbok er Island reisemålet. Men Eggen fører ikkje ei vanleg reisedagbok, han er ingen historisk kronikør, han er poet, han er ein som seier frå, ein som seier ord: «diktet spruter ut av/ ordet».

SindreEkrheim

Foto via Wikimedia Commons

Diktet: Tore Ørjasæter

«Eit poetisk hovudverk» har ho blitt kalla, diktsamlinga Elvesong, som skjåkværen Tore Ørjasæter (1886–1968) gav ut i 1932, om lag midt i forfattarskapen, som tok til med Ættararv i 1908. Samlinga er sett saman av ei rekke dikt i ulike former og tempo som alle er knytte tematisk til elva og vatnet, til minste dropen, som rører seg frå djupet, ned stryka og mot havet, i eit evig krinslaup.

CathrineStrøm

Foto: Berit Roald / NTB

Diktet: Erik Fosse

Erik Fosse (fødd 1950) er kjend som ein av dei to norske kirurgane som kjempa for palestinarane i Gaza i 2009, saman med Mats Gilbert. Han er medisinprofessor, forskar og musikar, og han har leidd bandet Sagene Ring sidan 1998, med fire CD-utgjevingar. Fosse står for tekstar og melodi, syng og spelar gitar, Petter Udland Johansen spelar fele og mandolin, Per David Martinsen er med på kontrabass. I 2021 kom albumet Flukt, på plateselskapet Heilo, med utgangspunkt i eit norsk TV-program frå 2017.

Jan ErikVold

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Naturhorisont

Ordskifte

Foto: Bokförlaget Faethon

Diktet: Håkan Sandell

Eg nemnde poeten Håkan Sandell i denne spalta sist. Han fortener å bli omtala her. Det kan synast rart, for denne spalta har fokus på norsk poesi, men Sandell kjenner seg ikkje som ein svensk diktar, denne skåningen har ein skandinavisk identitet, der nærleiken til Danmark har vore viktig.

RonnySpaans

Foto: Erik Thorberg / NTB

Diktet: Marie Takvam

Marie Takvam (1926–2008) er ein avhalden lyrikar, med ti diktsamlingar utgjevne jamt i åra mellom 1952 og 1990. Ho kom frå ein gard på Vestlandet, som eldst av fem søsken, men drog fluksens til hovudstaden for eit psykologistudium, som ikkje vart fullført, då ho fekk sonen Magnus (som vart politisk kommentator i NRK og gav ut biografien Hun skrev for å kunne leve. Min mor, Marie Takvam i 2021). Sjølv hadde Marie Takvam Barnetimen for de minste i radioen i mange år. Og skreiv eit par romanar, spelte i norsk film.

Jan ErikVold

Foto: Silje L. Bakke / Wikimedia Commons

Kjærlighet i ein færing

Ordskifte
« 1 2 3 4 5 6 ... 15 »