JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 ... 15 »
Erlend O. Nødtvedt fekk Mads Wiel Nygaards legat 2019 for den samla forfattarskapen sin, som rommar både diktsamlingar og romanar.

Erlend O. Nødtvedt fekk Mads Wiel Nygaards legat 2019 for den samla forfattarskapen sin, som rommar både diktsamlingar og romanar.

Foto: Elias Dahlen

Læresvein i draumeritt

I diktboka Olav Nygards seng stig Erlend O. Nødtvedt inn i svevnen, draumen og nattas rike. Lesaren blir vitne til ei visjonsferd som blir utløyst av ein rekvisitt, den gamle senga til lyrikaren Olav Nygard (1884–1924). Dimed står også desse dikta med ein fot i romantikaren Nygards visjonsrike lyriske univers. Søvnen er også bilete på døden. Nygard vert omtala som dødsdiktar.

Sindre Ekrheim

Foto via Wikimedia Commons

Diktet: Tore Elias Hoel

Kor har det vorte av Tore Elias Hoel frå Harstad, busett i Bodø, fødd 1953, omtala for fleire ungdomsbøker – han leverte to språkmedvitne, venstreorienterte diktsamlingar i 1979 og 1981, Å fange en hval og Presidentens ro, men seinare har han forsvunne frå poesien?

Jan Erik Vold

Diktet: Anders Arrebo

Denne gongen tek vi også føre oss Anders Arrebos Hexaëmeron (skrive i 1630-åra). Den danske presten vier plass ikkje berre til fisk, men òg til fuglar: «Nu Musa, immer fort, vor dag tagr paa at helde,/ Sig mig hvad Fugle-art der yttris Noorden fielde./ I lange Norge-Land (...).»

Ronny Spaans
Det er 17 år sidan Gaute Heivoll sist gav ut ei diktsamling.

Det er 17 år sidan Gaute Heivoll sist gav ut ei diktsamling.

Foto: Paal Audestad

Språkets graner er tause

Gaute Heivoll skriv lyrisk variert om dei tause felta me er avhengige av for å uttrykkje oss som menneske.

Sindre Ekrheim

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Diktet: Jon Fosse

«Det viktigaste Walt Disney har gitt verda, er… pausen», høyrde eg ein journalist seie på radioen her om dagen. Eg trur han meinte ein pause frå kvardagen. Visst kan eit lite og unnseleg ord romme mangt og mykje ulikt, tenkte eg, oppglødd og innsausa som eg var i pausar, postdramatikk og rytmiske repetisjonar hjå Jon Fosse etter tildelinga av Nobelprisen i litteratur 2023 til han… og til nynorsken.

Cathrine Strøm

Dante i ny gjendikting

Nils Kjær skreiv ein gong at «Dantelitteraturen kan lignes med et hav hvor ingen har seet bunden og hvis udstrækning ingen har maalt». Og det finst verkeleg eit heilt osean av sekundærlitteratur om Dante, men talet på norske gjendiktingar av Divina commedia er ikkje stort.

Kjetil Berthelsen

For få cowboysongar

DAG OG TID

Foto: Gyldendal

Diktet: Nils Yttri

Det finst ein sjeldan musikalitet i dikta til Nils Yttri (1947–1980), unik på hans tid. Og det finst ein storstruktur i mange av dikta – og i diktsamlingane – som gjer han innstendig på ein heilt spesiell måte: «Bare stillheten ser ham» vert nemnt fem gonger i opningsdiktet til avdelinga «Drømmen er en smeltet softice i psykiaterens hender» frå 1981. Diktbøkene hans er Turister i nattens lugar (1979), Bokserens blod (1980), Når min fantasi berører dine drømmer (1981), Zenith (1982). I tillegg kjem to etterlatne samlingar redigerte av Lars Saabye Christensen.

Jan Erik Vold
Den franske poeten Eugène Guillevic (1907–1997).

Den franske poeten Eugène Guillevic (1907–1997).

Foto: New Directions

På innsida av lyset

Det ligg føre fleire dikt og utval av den franske poeten Eugène Guillevic (1907–1997) på norsk, både Geir Pollen, Finn Øglænd, Anne Birgitte Rønning, Jo Eggen og Arvid Torgeir Lid har gjendikta Guillevic. Fram til gjendiktinga av Lysninger. Dikt 1973–1980 har ikkje ei heil samling vore gjendikta. Det er fint at så no er gjort, for slik blir det fornya merksemd om ein lyrisk forfattarskap som verkeleg fortener det.

Sindre Ekrheim
Halldis Moren Vesaas.

Halldis Moren Vesaas.

Foto: Eystein Hansen / NTB

Diktet: Halldis Moren Vesass

I sommar, då hetebølgene rulla som verst over Sør-Europa, las eg boka til den danske diktaren og antropologen Sofie Isager Ahl (f. 1988) Demeters latter (i Sindre Andersens norske gjendikting). Boka blei innimellom som ein nyhendebulletin med setningar som «Ørkenene i Toscana brer seg igjen».

CathrineStrøm
« 1 2 3 4 5 ... 15 »
« 1 2 3 4 5 ... 15 »
Erlend O. Nødtvedt fekk Mads Wiel Nygaards legat 2019 for den samla forfattarskapen sin, som rommar både diktsamlingar og romanar.

Erlend O. Nødtvedt fekk Mads Wiel Nygaards legat 2019 for den samla forfattarskapen sin, som rommar både diktsamlingar og romanar.

Foto: Elias Dahlen

Læresvein i draumeritt

I diktboka Olav Nygards seng stig Erlend O. Nødtvedt inn i svevnen, draumen og nattas rike. Lesaren blir vitne til ei visjonsferd som blir utløyst av ein rekvisitt, den gamle senga til lyrikaren Olav Nygard (1884–1924). Dimed står også desse dikta med ein fot i romantikaren Nygards visjonsrike lyriske univers. Søvnen er også bilete på døden. Nygard vert omtala som dødsdiktar.

Sindre Ekrheim

Foto via Wikimedia Commons

Diktet: Tore Elias Hoel

Kor har det vorte av Tore Elias Hoel frå Harstad, busett i Bodø, fødd 1953, omtala for fleire ungdomsbøker – han leverte to språkmedvitne, venstreorienterte diktsamlingar i 1979 og 1981, Å fange en hval og Presidentens ro, men seinare har han forsvunne frå poesien?

Jan Erik Vold

Diktet: Anders Arrebo

Denne gongen tek vi også føre oss Anders Arrebos Hexaëmeron (skrive i 1630-åra). Den danske presten vier plass ikkje berre til fisk, men òg til fuglar: «Nu Musa, immer fort, vor dag tagr paa at helde,/ Sig mig hvad Fugle-art der yttris Noorden fielde./ I lange Norge-Land (...).»

Ronny Spaans
Det er 17 år sidan Gaute Heivoll sist gav ut ei diktsamling.

Det er 17 år sidan Gaute Heivoll sist gav ut ei diktsamling.

Foto: Paal Audestad

Språkets graner er tause

Gaute Heivoll skriv lyrisk variert om dei tause felta me er avhengige av for å uttrykkje oss som menneske.

Sindre Ekrheim

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Diktet: Jon Fosse

«Det viktigaste Walt Disney har gitt verda, er… pausen», høyrde eg ein journalist seie på radioen her om dagen. Eg trur han meinte ein pause frå kvardagen. Visst kan eit lite og unnseleg ord romme mangt og mykje ulikt, tenkte eg, oppglødd og innsausa som eg var i pausar, postdramatikk og rytmiske repetisjonar hjå Jon Fosse etter tildelinga av Nobelprisen i litteratur 2023 til han… og til nynorsken.

Cathrine Strøm

Dante i ny gjendikting

Nils Kjær skreiv ein gong at «Dantelitteraturen kan lignes med et hav hvor ingen har seet bunden og hvis udstrækning ingen har maalt». Og det finst verkeleg eit heilt osean av sekundærlitteratur om Dante, men talet på norske gjendiktingar av Divina commedia er ikkje stort.

Kjetil Berthelsen

For få cowboysongar

DAG OG TID

Foto: Gyldendal

Diktet: Nils Yttri

Det finst ein sjeldan musikalitet i dikta til Nils Yttri (1947–1980), unik på hans tid. Og det finst ein storstruktur i mange av dikta – og i diktsamlingane – som gjer han innstendig på ein heilt spesiell måte: «Bare stillheten ser ham» vert nemnt fem gonger i opningsdiktet til avdelinga «Drømmen er en smeltet softice i psykiaterens hender» frå 1981. Diktbøkene hans er Turister i nattens lugar (1979), Bokserens blod (1980), Når min fantasi berører dine drømmer (1981), Zenith (1982). I tillegg kjem to etterlatne samlingar redigerte av Lars Saabye Christensen.

Jan Erik Vold
Den franske poeten Eugène Guillevic (1907–1997).

Den franske poeten Eugène Guillevic (1907–1997).

Foto: New Directions

På innsida av lyset

Det ligg føre fleire dikt og utval av den franske poeten Eugène Guillevic (1907–1997) på norsk, både Geir Pollen, Finn Øglænd, Anne Birgitte Rønning, Jo Eggen og Arvid Torgeir Lid har gjendikta Guillevic. Fram til gjendiktinga av Lysninger. Dikt 1973–1980 har ikkje ei heil samling vore gjendikta. Det er fint at så no er gjort, for slik blir det fornya merksemd om ein lyrisk forfattarskap som verkeleg fortener det.

Sindre Ekrheim
Halldis Moren Vesaas.

Halldis Moren Vesaas.

Foto: Eystein Hansen / NTB

Diktet: Halldis Moren Vesass

I sommar, då hetebølgene rulla som verst over Sør-Europa, las eg boka til den danske diktaren og antropologen Sofie Isager Ahl (f. 1988) Demeters latter (i Sindre Andersens norske gjendikting). Boka blei innimellom som ein nyhendebulletin med setningar som «Ørkenene i Toscana brer seg igjen».

CathrineStrøm
« 1 2 3 4 5 ... 15 »