Kunstverk av P. Hansen / Illustreret Dansk Litteraturhistorie
Diktet: Anders Arrebo
Denne gongen blir det også utdrag av Anders Arrebos Hexaëmeron (skrive i 1630-åra). Arrebos hylling av Guds skaparverk er på ca. 7000 versliner, og det norske stoffet i denne boka har knapt vore omtala tidlegare. Difor unner vi oss eit par utdrag til.
Gerhard Munthe: «Den Bergtagne», 1914.
Diktet: Liti Kjersti
Eg er lokka inn i mellomalderballadeverda og kjem meg knapt ut att. Eg ville skrive om «Liti Kjersti», ei av dei mest tolka og formidla visene frå mellomalderen, ei vise eg aldri blir klok på, og difor blir dregen mot. Men kva for nedskriven versjon eller «oppskrift» var det eg hadde likt så godt og kvifor?
Gunnar Wærness.
Foto: Eva Lene Gilje Stensen
Stave verda
Gunnar Wærness er ein av dei førande norske samtidspoetane, rastlaust på reise til nye oppdagingar og gjenoppdagingar.
Foto: Wikipedia
Diktet: Anders Arrebo
Denne gongen blir det også utdrag frå Anders Arrebos Hexaëmeron (forfatta i 1630-åra). I kapittelet «Verdens første Uges tredie Dag» skildrar Arrebo Guds skapinga av jorda og vatnet – og der omtalar han det truleg mest kjende naturfenomenet i Norden i tidleg nytid: Moskstraumen i Lofoten – ein av dei sterkaste tidvasstraumane i verda.
Me kom alle hit
Foto: Knut Falch / NTB
Diktet: Bjørn Aamodt
Bjørn Aamodt frå Sandvika (1944–2006), sjømann, kranførar, psykologistudent, industriarbeidar, nattevakt på Blåkors, busett på Nesodden dei siste 17 åra av livet sitt, er ein av dei mest originale norske poetane i nyare tid, med ni diktsamlingar frå 1973 til 2010 – med Samlede dikt i to utgåver, 1995 og 2007. Han var son av målaren Asbjørn Aamodt.
Kjære minister!
Øyvind Rimbereid har fått ei rekkje prisar for forfattarskapen sin.
Foto: Nikita Solenov
Eit kvardagsdrama
Øyvind Rimbereid er ei særmerkt røyst i norsk litteratur. Han er noko heilt for seg sjølv, ei svart svane.
Foto: Morten Brun
Diktet: Ingvild Burkey
Det utenkjelege hender nett no. Nett no døyr barn og barnebarn i tusental, og heile bydelar blir jamna med jorda, medan verda ser og høyrer – mest mållause av sjokk og fortviling. Dette hender verkeleg. Kva seier det om oss menneske, om verda?
Erlend O. Nødtvedt fekk Mads Wiel Nygaards legat 2019 for den samla forfattarskapen sin, som rommar både diktsamlingar og romanar.
Foto: Elias Dahlen
Læresvein i draumeritt
I diktboka Olav Nygards seng stig Erlend O. Nødtvedt inn i svevnen, draumen og nattas rike. Lesaren blir vitne til ei visjonsferd som blir utløyst av ein rekvisitt, den gamle senga til lyrikaren Olav Nygard (1884–1924). Dimed står også desse dikta med ein fot i romantikaren Nygards visjonsrike lyriske univers. Søvnen er også bilete på døden. Nygard vert omtala som dødsdiktar.
Kunstverk av P. Hansen / Illustreret Dansk Litteraturhistorie
Diktet: Anders Arrebo
Denne gongen blir det også utdrag av Anders Arrebos Hexaëmeron (skrive i 1630-åra). Arrebos hylling av Guds skaparverk er på ca. 7000 versliner, og det norske stoffet i denne boka har knapt vore omtala tidlegare. Difor unner vi oss eit par utdrag til.
Gerhard Munthe: «Den Bergtagne», 1914.
Diktet: Liti Kjersti
Eg er lokka inn i mellomalderballadeverda og kjem meg knapt ut att. Eg ville skrive om «Liti Kjersti», ei av dei mest tolka og formidla visene frå mellomalderen, ei vise eg aldri blir klok på, og difor blir dregen mot. Men kva for nedskriven versjon eller «oppskrift» var det eg hadde likt så godt og kvifor?
Gunnar Wærness.
Foto: Eva Lene Gilje Stensen
Stave verda
Gunnar Wærness er ein av dei førande norske samtidspoetane, rastlaust på reise til nye oppdagingar og gjenoppdagingar.
Foto: Wikipedia
Diktet: Anders Arrebo
Denne gongen blir det også utdrag frå Anders Arrebos Hexaëmeron (forfatta i 1630-åra). I kapittelet «Verdens første Uges tredie Dag» skildrar Arrebo Guds skapinga av jorda og vatnet – og der omtalar han det truleg mest kjende naturfenomenet i Norden i tidleg nytid: Moskstraumen i Lofoten – ein av dei sterkaste tidvasstraumane i verda.
Me kom alle hit
Foto: Knut Falch / NTB
Diktet: Bjørn Aamodt
Bjørn Aamodt frå Sandvika (1944–2006), sjømann, kranførar, psykologistudent, industriarbeidar, nattevakt på Blåkors, busett på Nesodden dei siste 17 åra av livet sitt, er ein av dei mest originale norske poetane i nyare tid, med ni diktsamlingar frå 1973 til 2010 – med Samlede dikt i to utgåver, 1995 og 2007. Han var son av målaren Asbjørn Aamodt.
Kjære minister!
Øyvind Rimbereid har fått ei rekkje prisar for forfattarskapen sin.
Foto: Nikita Solenov
Eit kvardagsdrama
Øyvind Rimbereid er ei særmerkt røyst i norsk litteratur. Han er noko heilt for seg sjølv, ei svart svane.
Foto: Morten Brun
Diktet: Ingvild Burkey
Det utenkjelege hender nett no. Nett no døyr barn og barnebarn i tusental, og heile bydelar blir jamna med jorda, medan verda ser og høyrer – mest mållause av sjokk og fortviling. Dette hender verkeleg. Kva seier det om oss menneske, om verda?
Erlend O. Nødtvedt fekk Mads Wiel Nygaards legat 2019 for den samla forfattarskapen sin, som rommar både diktsamlingar og romanar.
Foto: Elias Dahlen
Læresvein i draumeritt
I diktboka Olav Nygards seng stig Erlend O. Nødtvedt inn i svevnen, draumen og nattas rike. Lesaren blir vitne til ei visjonsferd som blir utløyst av ein rekvisitt, den gamle senga til lyrikaren Olav Nygard (1884–1924). Dimed står også desse dikta med ein fot i romantikaren Nygards visjonsrike lyriske univers. Søvnen er også bilete på døden. Nygard vert omtala som dødsdiktar.