JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktet: Ingvild Burkey

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Morten Brun

Foto: Morten Brun

2494
20231110
2494
20231110

Det utenkjelege hender nett no. Nett no døyr barn og barnebarn i tusental, og heile bydelar blir jamna med jorda, medan verda ser og høyrer – mest mållause av sjokk og fortviling. Dette hender verkeleg. Kva seier det om oss menneske, om verda?

Den mest tenkelige av alle verdener heiter ei diktsamling av Ingvild Burkey (f. 1967) – ein nøktern vri på Leibniz’ «den beste av alle verdener», men likevel ein ufatteleg fråsegn i lys av krigsbrotsverk. Boka blei brageprisnominert og fekk mykje ros for den kloke undringa over korleis vi erfarer og oppfattar verda. Kan vi lite på røynslene våre? Kva skjer med alt vi trur og veit som barn, når vi blir vaksne? Hans H. Skei skreiv om boka til Burkey at ho er «en stillferdig og vakker samling om det vi bærer med oss fra barndom og oppvekst og som aldri blir borte».

Det er ei variert samling med fleire slåande og gode dikt; ei bok eg har henta fram og lese med jamne mellomrom. Men plutseleg står no diktet eg har valt denne veka, fram som eit lysande, mørkt antikrigsdikt. Eg har ikkje lese diktet slik før, men no maktar det å målbere noko av det ufattelege: å skulle vogge eit barn i søvn medan krigen herjer, med «seil i mørke lille jord» og andre milde verselinjer henta frå Inger Hagerups «Kvelden lister seg på tå. Natta som fell frå stor høgde, er no eit frykteleg, svimlande bilete på terroren som råkar blindt. Dermed får Hagerups trøystande ord om at natta kjem og «alle ting blir borte», ein sår og grufull dimensjon, sjølv om det framleis finst eit lite håp i at natta kan gi litt kvile frå vondskapen.

Ingvild Burkey har i dei seinare åra arbeidd særleg med gjendiktingar av den nyleg avlidne nobelprisvinnaren Louise Glück. Burkey debuterte sjølv med diktsamlinga Torden i søvne (1994) og har gitt ut ein roman og prosatekstsamlinga Intervju med den hjemvendte helten (2002), som mellom anna baserte seg på Burkeys røynsler frå fredsarbeid i Bosnia etter krigen. Det er krevjande og komplekst materiale som ho maktar å setje ord på.

Eit dikt kan skape eit bilete, ein biletsekvens eller ein liten tekstvevnad som ikkje før fanst. Men det kan òg formulere seg sant om slikt som hender lenge etter at diktet blei nedskrive.

Cathrine Strøm

regnet drar et plutselig forheng rundt huset

barnets lyse latter

rundt morens mørke

en sengelampe lyser for de levende

mens natten faller fra en stor høyde

seil i mørke lille jord

alle ting blir borte

Ingvild Burkey

Frå Den mest tenkelige av alle verdener (2008)

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Det utenkjelege hender nett no. Nett no døyr barn og barnebarn i tusental, og heile bydelar blir jamna med jorda, medan verda ser og høyrer – mest mållause av sjokk og fortviling. Dette hender verkeleg. Kva seier det om oss menneske, om verda?

Den mest tenkelige av alle verdener heiter ei diktsamling av Ingvild Burkey (f. 1967) – ein nøktern vri på Leibniz’ «den beste av alle verdener», men likevel ein ufatteleg fråsegn i lys av krigsbrotsverk. Boka blei brageprisnominert og fekk mykje ros for den kloke undringa over korleis vi erfarer og oppfattar verda. Kan vi lite på røynslene våre? Kva skjer med alt vi trur og veit som barn, når vi blir vaksne? Hans H. Skei skreiv om boka til Burkey at ho er «en stillferdig og vakker samling om det vi bærer med oss fra barndom og oppvekst og som aldri blir borte».

Det er ei variert samling med fleire slåande og gode dikt; ei bok eg har henta fram og lese med jamne mellomrom. Men plutseleg står no diktet eg har valt denne veka, fram som eit lysande, mørkt antikrigsdikt. Eg har ikkje lese diktet slik før, men no maktar det å målbere noko av det ufattelege: å skulle vogge eit barn i søvn medan krigen herjer, med «seil i mørke lille jord» og andre milde verselinjer henta frå Inger Hagerups «Kvelden lister seg på tå. Natta som fell frå stor høgde, er no eit frykteleg, svimlande bilete på terroren som råkar blindt. Dermed får Hagerups trøystande ord om at natta kjem og «alle ting blir borte», ein sår og grufull dimensjon, sjølv om det framleis finst eit lite håp i at natta kan gi litt kvile frå vondskapen.

Ingvild Burkey har i dei seinare åra arbeidd særleg med gjendiktingar av den nyleg avlidne nobelprisvinnaren Louise Glück. Burkey debuterte sjølv med diktsamlinga Torden i søvne (1994) og har gitt ut ein roman og prosatekstsamlinga Intervju med den hjemvendte helten (2002), som mellom anna baserte seg på Burkeys røynsler frå fredsarbeid i Bosnia etter krigen. Det er krevjande og komplekst materiale som ho maktar å setje ord på.

Eit dikt kan skape eit bilete, ein biletsekvens eller ein liten tekstvevnad som ikkje før fanst. Men det kan òg formulere seg sant om slikt som hender lenge etter at diktet blei nedskrive.

Cathrine Strøm

regnet drar et plutselig forheng rundt huset

barnets lyse latter

rundt morens mørke

en sengelampe lyser for de levende

mens natten faller fra en stor høyde

seil i mørke lille jord

alle ting blir borte

Ingvild Burkey

Frå Den mest tenkelige av alle verdener (2008)

Emneknaggar

Fleire artiklar

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Eugenio Derbez spelar hovudrolla som den nye læraren Sergio på ein mexikansk skule.

Foto: AS Fidalgo

FilmMeldingar

Simpatico

Radical er ein søt, håpefull film og ei rørande hyllest til kunnskap og pedagogikk.

Brit Aksnes
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.

Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Krigen mellom kjønna

Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou  i Hebei-provinsen.

Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.

Foto: Ng Han Guan / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein straum av problem

Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.

Foto: Per Anders Todal

Kultur
Hilde Vesaas

Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha

Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.

Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB

KommentarSamfunn

Overgrep som skakar folkeretten

Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.

Cecilie Hellestveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis