Diktet: Ingvild Burkey
Foto: Morten Brun
Det utenkjelege hender nett no. Nett no døyr barn og barnebarn i tusental, og heile bydelar blir jamna med jorda, medan verda ser og høyrer – mest mållause av sjokk og fortviling. Dette hender verkeleg. Kva seier det om oss menneske, om verda?
Den mest tenkelige av alle verdener heiter ei diktsamling av Ingvild Burkey (f. 1967) – ein nøktern vri på Leibniz’ «den beste av alle verdener», men likevel ein ufatteleg fråsegn i lys av krigsbrotsverk. Boka blei brageprisnominert og fekk mykje ros for den kloke undringa over korleis vi erfarer og oppfattar verda. Kan vi lite på røynslene våre? Kva skjer med alt vi trur og veit som barn, når vi blir vaksne? Hans H. Skei skreiv om boka til Burkey at ho er «en stillferdig og vakker samling om det vi bærer med oss fra barndom og oppvekst og som aldri blir borte».
Det er ei variert samling med fleire slåande og gode dikt; ei bok eg har henta fram og lese med jamne mellomrom. Men plutseleg står no diktet eg har valt denne veka, fram som eit lysande, mørkt antikrigsdikt. Eg har ikkje lese diktet slik før, men no maktar det å målbere noko av det ufattelege: å skulle vogge eit barn i søvn medan krigen herjer, med «seil i mørke lille jord» og andre milde verselinjer henta frå Inger Hagerups «Kvelden lister seg på tå. Natta som fell frå stor høgde, er no eit frykteleg, svimlande bilete på terroren som råkar blindt. Dermed får Hagerups trøystande ord om at natta kjem og «alle ting blir borte», ein sår og grufull dimensjon, sjølv om det framleis finst eit lite håp i at natta kan gi litt kvile frå vondskapen.
Ingvild Burkey har i dei seinare åra arbeidd særleg med gjendiktingar av den nyleg avlidne nobelprisvinnaren Louise Glück. Burkey debuterte sjølv med diktsamlinga Torden i søvne (1994) og har gitt ut ein roman og prosatekstsamlinga Intervju med den hjemvendte helten (2002), som mellom anna baserte seg på Burkeys røynsler frå fredsarbeid i Bosnia etter krigen. Det er krevjande og komplekst materiale som ho maktar å setje ord på.
Eit dikt kan skape eit bilete, ein biletsekvens eller ein liten tekstvevnad som ikkje før fanst. Men det kan òg formulere seg sant om slikt som hender lenge etter at diktet blei nedskrive.
Cathrine Strøm
regnet drar et plutselig forheng rundt huset
barnets lyse latter
rundt morens mørke
en sengelampe lyser for de levende
mens natten faller fra en stor høyde
seil i mørke lille jord
alle ting blir borte
Ingvild Burkey
Frå Den mest tenkelige av alle verdener (2008)
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det utenkjelege hender nett no. Nett no døyr barn og barnebarn i tusental, og heile bydelar blir jamna med jorda, medan verda ser og høyrer – mest mållause av sjokk og fortviling. Dette hender verkeleg. Kva seier det om oss menneske, om verda?
Den mest tenkelige av alle verdener heiter ei diktsamling av Ingvild Burkey (f. 1967) – ein nøktern vri på Leibniz’ «den beste av alle verdener», men likevel ein ufatteleg fråsegn i lys av krigsbrotsverk. Boka blei brageprisnominert og fekk mykje ros for den kloke undringa over korleis vi erfarer og oppfattar verda. Kan vi lite på røynslene våre? Kva skjer med alt vi trur og veit som barn, når vi blir vaksne? Hans H. Skei skreiv om boka til Burkey at ho er «en stillferdig og vakker samling om det vi bærer med oss fra barndom og oppvekst og som aldri blir borte».
Det er ei variert samling med fleire slåande og gode dikt; ei bok eg har henta fram og lese med jamne mellomrom. Men plutseleg står no diktet eg har valt denne veka, fram som eit lysande, mørkt antikrigsdikt. Eg har ikkje lese diktet slik før, men no maktar det å målbere noko av det ufattelege: å skulle vogge eit barn i søvn medan krigen herjer, med «seil i mørke lille jord» og andre milde verselinjer henta frå Inger Hagerups «Kvelden lister seg på tå. Natta som fell frå stor høgde, er no eit frykteleg, svimlande bilete på terroren som råkar blindt. Dermed får Hagerups trøystande ord om at natta kjem og «alle ting blir borte», ein sår og grufull dimensjon, sjølv om det framleis finst eit lite håp i at natta kan gi litt kvile frå vondskapen.
Ingvild Burkey har i dei seinare åra arbeidd særleg med gjendiktingar av den nyleg avlidne nobelprisvinnaren Louise Glück. Burkey debuterte sjølv med diktsamlinga Torden i søvne (1994) og har gitt ut ein roman og prosatekstsamlinga Intervju med den hjemvendte helten (2002), som mellom anna baserte seg på Burkeys røynsler frå fredsarbeid i Bosnia etter krigen. Det er krevjande og komplekst materiale som ho maktar å setje ord på.
Eit dikt kan skape eit bilete, ein biletsekvens eller ein liten tekstvevnad som ikkje før fanst. Men det kan òg formulere seg sant om slikt som hender lenge etter at diktet blei nedskrive.
Cathrine Strøm
regnet drar et plutselig forheng rundt huset
barnets lyse latter
rundt morens mørke
en sengelampe lyser for de levende
mens natten faller fra en stor høyde
seil i mørke lille jord
alle ting blir borte
Ingvild Burkey
Frå Den mest tenkelige av alle verdener (2008)
Fleire artiklar
Stig Amdam og Ragnhild Gudbrandsen spelar hovudrollene i stykket av August Strindberg.
Foto: Magnus Skrede / Den Nationale Scene
Krigen mellom kjønna
Dødsdansen er eit ekteskapsdrama der komikken får for stor plass, men spelestilane utfordrar kvarandre på interessant vis.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Frå markeringa av den internasjonale kvinnedagen i Oslo sentrum.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bollestad sprer myter og faktafeil
Vi må skille mellom hva som skal løses av abortloven, og hva som skal løses andre steder.