Arnulf Øverland på 60-årsdagen.
Foto: NTB
Overfallet på Ukraina og arven etter Øverland
Ein berre så måteleg kjend britisk diktar, Frederick Locker-Lampson (1812–1895) skreiv mellom mykje anna: «Some men are good for righting wrongs and some for writing verses.» Som ein som no tilhøyrer siste kategori, har eg skrive dette diktet. For ordens skuld kan eg opplysa at eg tidlegare òg inngjekk i Locker-Lampsons første kategori, med fleire tenesteperiodar som lege ved FNs fredsoperasjonar (Gaza, Libanon, Kuwait, Irak og på Balkan). Mange gonger såg eg FN audmjuka, eller, som no, hindra i arbeidet på grunn av atommaktveto.
Ein allianse av diktaturstatar
Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.
Utsett inntil vidare
Vi blir dagleg minte om at Russland har gått til ein brutal invasjon og fører ein krig utanfor alt som heiter folkerett. Eg er vel ikkje den einaste som slår på Dagsnytt kvar morgon i ei blanding av otte og håp: Kan noko tyda på at dette endar snart? Men det er lite nytt, og svært lite godt nytt frå austfronten.
Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.
Foto: Pablo Martinez Monsivais / via AP / NTB
Ei geopolitisk nyorientering
Trass i vestlege skuldingar om korrupsjon og brot på menneskerettar, sist under fotball-VM i Qatar, tyder alt på at dei arabiske golfstatane i Midtausten kjem styrkte ut av dei globale fylgjene som Ukraina-krigen fører med seg.
Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.
Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB
– Russland har mist vekstkrafta
Det skulle gå økonomisk verkeleg gale for Russland om dei gjekk til invasjon av Ukraina, var melodien vi fekk høyre før starten av Putins krig. Mellom anna lovde Joe Biden at russarane skulle få oppleva «økonomiske konsekvensar som ingen før har sett», dersom dei kryssa grensene til grannelandet.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringa og eit stort fleirtal på Stortinget la fram den politiske semja om Ukraina-programmet i Stortinget førre veke. President Volodomyr Zelenskyj deltok digitalt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Full siger?
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa sist veke at han ikkje trur nokon av partane kjem til å vinne krigen mellom Ukraina og Russland. Dette har vekt merksemd, for Kristoffersen har ein annan status enn alle andre som uttalar seg i saka.
Kaj Skagen mot røkla
I sitt forsvar for den ene mot de mange, havner Skagen i Møllersens posisjon. Skagen baserer seg på kald krigs tenkning i en tid da nasjonal selvstendighet er det landene ønsker – særlig de gamle østblokklandene.
Demokratia vinn, autokratia tapar
Eit år etter at Putin starta krigen mot Ukraina, har han ikkje utsikt til å vinna. Men krigen kunne ha enda med ein rask russisk siger. Då hadde verda sett annleis ut enn ho gjer i dag.
Den kinesiske toppdiplomaten Wang Yi har den siste veka møtt europeiske leiarar og snakka om innsatsen for å stoppe krigen, men han var òg i Moskva, der han lova å jobbe for å styrkje forholdet til Russland.
Foto: Sputnik / Reuters
Det kinesiske spelet
Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudium trur ikkje Kina ønskjer ei fredsmeklande rolle, men seier det òg vil vere rart om landet støttar Russland med våpen.
Separatisar, prorussiske, russiskstøtta – eller russarar? Russiske offiserar har kommandert oppreisten i Aust-Ukraina heilt sidan 2014, konkluderer Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Russland invaderte Ukraina i 2014
– Avgjerda til Den europeiske menneskerettsdomstolen er truleg den grundigaste gjennomgangen av Russlands involvering i konflikten i Aust-Ukraina sidan april 2014, skriv Eirik Holmøyvik.
Arnulf Øverland på 60-årsdagen.
Foto: NTB
Overfallet på Ukraina og arven etter Øverland
Ein berre så måteleg kjend britisk diktar, Frederick Locker-Lampson (1812–1895) skreiv mellom mykje anna: «Some men are good for righting wrongs and some for writing verses.» Som ein som no tilhøyrer siste kategori, har eg skrive dette diktet. For ordens skuld kan eg opplysa at eg tidlegare òg inngjekk i Locker-Lampsons første kategori, med fleire tenesteperiodar som lege ved FNs fredsoperasjonar (Gaza, Libanon, Kuwait, Irak og på Balkan). Mange gonger såg eg FN audmjuka, eller, som no, hindra i arbeidet på grunn av atommaktveto.
Ein allianse av diktaturstatar
Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.
Utsett inntil vidare
Vi blir dagleg minte om at Russland har gått til ein brutal invasjon og fører ein krig utanfor alt som heiter folkerett. Eg er vel ikkje den einaste som slår på Dagsnytt kvar morgon i ei blanding av otte og håp: Kan noko tyda på at dette endar snart? Men det er lite nytt, og svært lite godt nytt frå austfronten.
Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.
Foto: Pablo Martinez Monsivais / via AP / NTB
Ei geopolitisk nyorientering
Trass i vestlege skuldingar om korrupsjon og brot på menneskerettar, sist under fotball-VM i Qatar, tyder alt på at dei arabiske golfstatane i Midtausten kjem styrkte ut av dei globale fylgjene som Ukraina-krigen fører med seg.
Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.
Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB
– Russland har mist vekstkrafta
Det skulle gå økonomisk verkeleg gale for Russland om dei gjekk til invasjon av Ukraina, var melodien vi fekk høyre før starten av Putins krig. Mellom anna lovde Joe Biden at russarane skulle få oppleva «økonomiske konsekvensar som ingen før har sett», dersom dei kryssa grensene til grannelandet.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringa og eit stort fleirtal på Stortinget la fram den politiske semja om Ukraina-programmet i Stortinget førre veke. President Volodomyr Zelenskyj deltok digitalt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Full siger?
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa sist veke at han ikkje trur nokon av partane kjem til å vinne krigen mellom Ukraina og Russland. Dette har vekt merksemd, for Kristoffersen har ein annan status enn alle andre som uttalar seg i saka.
Kaj Skagen mot røkla
I sitt forsvar for den ene mot de mange, havner Skagen i Møllersens posisjon. Skagen baserer seg på kald krigs tenkning i en tid da nasjonal selvstendighet er det landene ønsker – særlig de gamle østblokklandene.
Demokratia vinn, autokratia tapar
Eit år etter at Putin starta krigen mot Ukraina, har han ikkje utsikt til å vinna. Men krigen kunne ha enda med ein rask russisk siger. Då hadde verda sett annleis ut enn ho gjer i dag.
Den kinesiske toppdiplomaten Wang Yi har den siste veka møtt europeiske leiarar og snakka om innsatsen for å stoppe krigen, men han var òg i Moskva, der han lova å jobbe for å styrkje forholdet til Russland.
Foto: Sputnik / Reuters
Det kinesiske spelet
Henrik Stålhane Hiim ved Institutt for forsvarsstudium trur ikkje Kina ønskjer ei fredsmeklande rolle, men seier det òg vil vere rart om landet støttar Russland med våpen.
Separatisar, prorussiske, russiskstøtta – eller russarar? Russiske offiserar har kommandert oppreisten i Aust-Ukraina heilt sidan 2014, konkluderer Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB