JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 15 »

Uhøvelege høvesdikt

Er høve eit tidhøveleg ord? Tidhøveleg vert gjerne nytta om noko som er på høgd med samtida, eller som høver med smaken eller moten i tida. Me kan trygt slå fast at ord som moderne, trendy og in i mange krinsar er meir tidhøvelege enn tidhøveleg, men spørsmålet galdt høve, og det ordet har tolleg gode livs- og arbeidstilhøve. Mange har skjøna at høve høver til so mangt.

KristinFridtun

Meir enn engelsk

Mange stader rundt om i verda er foreldre opptekne av at ungane deira skal læra seg engelsk, som dei ser på som innfallsporten til høgre studium og godt betalt arbeid.

Ordskifte

Mange om matfatet

«Mett mage må vel rosa fasta», seier eit ordtak. Ja, mange har i alle fall røynt at magen vert mett før augo. Brått sit ein der stappmett og orkar ikkje tanken på ein matbit til. Den som ikkje har høve til å eta seg mett, kan nok ha hug til å laga hakkemat av folk som rosar fasta når dei nett har fått seg eit godt matmål. For visst er det urettvist at nokre svelt, medan andre hiv matrestar eller tillèt seg å vera vanskelege i matvegen.

KristinFridtun

Den store skjelven

Blada skjelv i vinden, og nokre av dei er meir skjelvne enn andre. Det er ikkje for inkje me seier at nokon skjelv som eit ospelauv. Me kan skjelva på hendene, i røysta, i knea eller rett og slett i buksene. Verst er det når sjølve grunnen under oss skjelv. Til alt hell er ikkje alle område på jorda jordskjelvområde. Mange stader vert folk fyrst og fremst råka av politiske jordskjelv.

KristinFridtun
Orda lim (norr. lím) og slim (norr. slím) er båe runne av ei germansk rot som tyder ‘smørja, klina’.

Orda lim (norr. lím) og slim (norr. slím) er båe runne av ei germansk rot som tyder ‘smørja, klina’.

Foto: Babi Hijau, via Wikimedia Commons

Opp i liminga

Denne vinteren har me lært at nokre klipper og limer i staden for å skriva masteroppgåve sjølve. Korkje saks, limstift eller limband trengst då, for i dag kan ein praktisera klipp og lim-metoden med nokre tastetrykk. Sensorane går radt på limpinnen. Skadefrygd og spotting av fuskarane kan tena som sosialt lim, men me skal helst ikkje kalla nokon slimål.

Kristin Fridtun
Ein leitar stundom ute etter det ein har inne.

Ein leitar stundom ute etter det ein har inne.

Foto via Wikimedia Commons

Leiteaksjon ved nonsleite

Dei har leita etter fisk, bær, nyklar, briller, bortkomne sauer, vyrke til stort og smått, rømde fangar, kjærastar og mangt anna. Nokre av oss har jamvel leita etter nåla i høystakken. Det leitar på å driva og leita slik heile tida!

Kristin Fridtun

Ord kan drepe

I Dag og Tid 1. mars minner Norunn Askeland og Magdalena Agdestein-Wagner oss om at folk må huske på å «vakte sine metaforar». Med henvisning til ordbruk som rettferdiggjorde massedrap på jøder under holocaust og Israels hevndrap etter terroren fra Hamas 7. oktober, skriver de at metaforene kan være med på å «rettferdiggjøre drap på uskuldige». Dette er viktig og riktig observert, og domstoler som dømmer folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, anerkjenner også dette.

Ordskifte
Dersom ein aldri nokosinne har sett eit sindig menneske fara opp i illsinne, kan ein ha vondt for å tru at slikt hender, skriv Kristin Fridtun.

Dersom ein aldri nokosinne har sett eit sindig menneske fara opp i illsinne, kan ein ha vondt for å tru at slikt hender, skriv Kristin Fridtun.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Skarpsindige likesinna

Dersom ein aldri nokosinne har sett eit sindig menneske fara opp i illsinne, kan ein ha vondt for å tru at slikt hender. Nokre folk tek mestsom alt med den største sinnsro og verkar tvers igjennom venlegsinna og umoglege å terga. Kva dei tenkjer i sitt stille sinn, veit me ikkje. Stundom slepper dei fram sinnataggen i seg, til dømes når dei høyrer vondsinna slarv.

Kristin Fridtun
Professor Finn-Erik Vinje.

Professor Finn-Erik Vinje.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Syn og Segn om Finn-Erik Vinje

«Det er Finn-Erik Vinje.» Røysta i telefonen var roleg. Det var 21. september 1988, klokka tikka mot 13.00, borte i Trondheimsvegen i Oslo dundra ein blåtrikk.

Ottar Grepstad
«Markhusbane» er ein leivning frå språkstriden mellom Trondhjem og Nidaros som i dag finst på Trøndelag folkemuseum.

«Markhusbane» er ein leivning frå språkstriden mellom Trondhjem og Nidaros som i dag finst på Trøndelag folkemuseum.

Foto: Tore Krogh Albertsen

Språk som kampsone

Grepstad har dei siste åra produsert ei stor mengd bøker, eit lite frølager om språk og samfunn, og om språkvilje generelt. Den førre, Brent ord, om norske bokbål som flamma mot samnorsk og nynorsk, får i Farlege språk eit globalt framhald. At ord brenn og har brunne – og folk som brukar dei òg, i ytste fall – er mørk sanning, syner han.

ArildBye
1 2 3 4 ... 15 »
1 2 3 4 ... 15 »

Uhøvelege høvesdikt

Er høve eit tidhøveleg ord? Tidhøveleg vert gjerne nytta om noko som er på høgd med samtida, eller som høver med smaken eller moten i tida. Me kan trygt slå fast at ord som moderne, trendy og in i mange krinsar er meir tidhøvelege enn tidhøveleg, men spørsmålet galdt høve, og det ordet har tolleg gode livs- og arbeidstilhøve. Mange har skjøna at høve høver til so mangt.

KristinFridtun

Meir enn engelsk

Mange stader rundt om i verda er foreldre opptekne av at ungane deira skal læra seg engelsk, som dei ser på som innfallsporten til høgre studium og godt betalt arbeid.

Ordskifte

Mange om matfatet

«Mett mage må vel rosa fasta», seier eit ordtak. Ja, mange har i alle fall røynt at magen vert mett før augo. Brått sit ein der stappmett og orkar ikkje tanken på ein matbit til. Den som ikkje har høve til å eta seg mett, kan nok ha hug til å laga hakkemat av folk som rosar fasta når dei nett har fått seg eit godt matmål. For visst er det urettvist at nokre svelt, medan andre hiv matrestar eller tillèt seg å vera vanskelege i matvegen.

KristinFridtun

Den store skjelven

Blada skjelv i vinden, og nokre av dei er meir skjelvne enn andre. Det er ikkje for inkje me seier at nokon skjelv som eit ospelauv. Me kan skjelva på hendene, i røysta, i knea eller rett og slett i buksene. Verst er det når sjølve grunnen under oss skjelv. Til alt hell er ikkje alle område på jorda jordskjelvområde. Mange stader vert folk fyrst og fremst råka av politiske jordskjelv.

KristinFridtun
Orda lim (norr. lím) og slim (norr. slím) er båe runne av ei germansk rot som tyder ‘smørja, klina’.

Orda lim (norr. lím) og slim (norr. slím) er båe runne av ei germansk rot som tyder ‘smørja, klina’.

Foto: Babi Hijau, via Wikimedia Commons

Opp i liminga

Denne vinteren har me lært at nokre klipper og limer i staden for å skriva masteroppgåve sjølve. Korkje saks, limstift eller limband trengst då, for i dag kan ein praktisera klipp og lim-metoden med nokre tastetrykk. Sensorane går radt på limpinnen. Skadefrygd og spotting av fuskarane kan tena som sosialt lim, men me skal helst ikkje kalla nokon slimål.

Kristin Fridtun
Ein leitar stundom ute etter det ein har inne.

Ein leitar stundom ute etter det ein har inne.

Foto via Wikimedia Commons

Leiteaksjon ved nonsleite

Dei har leita etter fisk, bær, nyklar, briller, bortkomne sauer, vyrke til stort og smått, rømde fangar, kjærastar og mangt anna. Nokre av oss har jamvel leita etter nåla i høystakken. Det leitar på å driva og leita slik heile tida!

Kristin Fridtun

Ord kan drepe

I Dag og Tid 1. mars minner Norunn Askeland og Magdalena Agdestein-Wagner oss om at folk må huske på å «vakte sine metaforar». Med henvisning til ordbruk som rettferdiggjorde massedrap på jøder under holocaust og Israels hevndrap etter terroren fra Hamas 7. oktober, skriver de at metaforene kan være med på å «rettferdiggjøre drap på uskuldige». Dette er viktig og riktig observert, og domstoler som dømmer folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, anerkjenner også dette.

Ordskifte
Dersom ein aldri nokosinne har sett eit sindig menneske fara opp i illsinne, kan ein ha vondt for å tru at slikt hender, skriv Kristin Fridtun.

Dersom ein aldri nokosinne har sett eit sindig menneske fara opp i illsinne, kan ein ha vondt for å tru at slikt hender, skriv Kristin Fridtun.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

Skarpsindige likesinna

Dersom ein aldri nokosinne har sett eit sindig menneske fara opp i illsinne, kan ein ha vondt for å tru at slikt hender. Nokre folk tek mestsom alt med den største sinnsro og verkar tvers igjennom venlegsinna og umoglege å terga. Kva dei tenkjer i sitt stille sinn, veit me ikkje. Stundom slepper dei fram sinnataggen i seg, til dømes når dei høyrer vondsinna slarv.

Kristin Fridtun
Professor Finn-Erik Vinje.

Professor Finn-Erik Vinje.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Syn og Segn om Finn-Erik Vinje

«Det er Finn-Erik Vinje.» Røysta i telefonen var roleg. Det var 21. september 1988, klokka tikka mot 13.00, borte i Trondheimsvegen i Oslo dundra ein blåtrikk.

Ottar Grepstad
«Markhusbane» er ein leivning frå språkstriden mellom Trondhjem og Nidaros som i dag finst på Trøndelag folkemuseum.

«Markhusbane» er ein leivning frå språkstriden mellom Trondhjem og Nidaros som i dag finst på Trøndelag folkemuseum.

Foto: Tore Krogh Albertsen

Språk som kampsone

Grepstad har dei siste åra produsert ei stor mengd bøker, eit lite frølager om språk og samfunn, og om språkvilje generelt. Den førre, Brent ord, om norske bokbål som flamma mot samnorsk og nynorsk, får i Farlege språk eit globalt framhald. At ord brenn og har brunne – og folk som brukar dei òg, i ytste fall – er mørk sanning, syner han.

ArildBye
1 2 3 4 ... 15 »