Ord om språk: Roting på roteloftet
Når ein rotar rundt i roteskuffa, kan mykje rart dukka opp. Og det er ikkje berre rotekoppar og rotehovud som har ei slik skuffe heime. Dei sakene me ikkje vil ha framme, men som (me trur) me kan få bruk for seinare, hamnar lett på eit roteloft eller roterom – eller i roteskuffa.
Sidan me har rota oss borti dette med rot i heimen, lyt me òg nemna ordet rotehus. Det kan me nytta om ein heim som plar vera rotete («no kjem de til eit rotehus»), og om lag og verksemder som ikkje har orden i sakene sine («ho leier eit økonomisk rotehus», «klubben er eit stort rotehus»).
Det hadde høvt bra om soga til rota (‘grava; gjera uryddig’) og rot (‘uorden, røre’) var eit einaste rot. Eit visst innslag av rot og røre er det sanneleg òg. Det Norske Akademis ordbok koplar verbet rota til substantivet rot (‘den delen av ei plante som går ned i jorda’). I Norsk etymologisk ordbok (2013) av Yann de Caprona står det at rota kjem av den same indoeuropeiske rota som latin rodere (‘gnaga’) og lånordet erosjon (eig. ‘avgnaging’).
Men i Våre arveord (2019) av Bjorvand og Lindeman, som gjev oss den mest utførlege utgreiinga, står det inkje om rot (i tydinga ‘plantedel’) eller indoeuropeiske ordrøter. Om verbet rota skriv dei to granskarane at «mulige motsvarigheter kjennes ikke utenom de germanske språkene». Har språkspaltisten rota det til for seg gjennom å jamføra ulike ordbokartiklar? Eller er det nokon av ordbokforfattarane som rotar?
Det me veit, er at rota har grunntydinga ‘grava, kara’. Nokre dyr, til dømes grisen, rotar mykje, og eit par nemningar for rotereiskapen til dyr heng i hop med rota: gamalengelsk wrot (‘tryne, snabel’) og tysk Rüssel (‘snabel’). Folk rotar oftast med hendene, jamfør «rota rundt i veska» og «rota saman litt mat». Men me kan rota med andre kroppsdelar òg, som når me «rotar med nokon» på fest.
Mange byrjar rota på sine eldre dagar. Ein rekk å rota mykje før det òg, til dømes kan ein rota bort (‘missa’) nyklane og rota bort (‘søla bort’) ein heil føremiddag, rota i andre sine saker (‘blanda seg borti’), rota rundt i ein framand by (‘virra ikring’), rota seg bort (‘gå seg vill’) og rota seg inn i, opp i eller bort i noko (‘hamna i (uynskt) situasjon’). Sjølv har eg i alle fall fått rota meg til å skriva om rota.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Når ein rotar rundt i roteskuffa, kan mykje rart dukka opp. Og det er ikkje berre rotekoppar og rotehovud som har ei slik skuffe heime. Dei sakene me ikkje vil ha framme, men som (me trur) me kan få bruk for seinare, hamnar lett på eit roteloft eller roterom – eller i roteskuffa.
Sidan me har rota oss borti dette med rot i heimen, lyt me òg nemna ordet rotehus. Det kan me nytta om ein heim som plar vera rotete («no kjem de til eit rotehus»), og om lag og verksemder som ikkje har orden i sakene sine («ho leier eit økonomisk rotehus», «klubben er eit stort rotehus»).
Det hadde høvt bra om soga til rota (‘grava; gjera uryddig’) og rot (‘uorden, røre’) var eit einaste rot. Eit visst innslag av rot og røre er det sanneleg òg. Det Norske Akademis ordbok koplar verbet rota til substantivet rot (‘den delen av ei plante som går ned i jorda’). I Norsk etymologisk ordbok (2013) av Yann de Caprona står det at rota kjem av den same indoeuropeiske rota som latin rodere (‘gnaga’) og lånordet erosjon (eig. ‘avgnaging’).
Men i Våre arveord (2019) av Bjorvand og Lindeman, som gjev oss den mest utførlege utgreiinga, står det inkje om rot (i tydinga ‘plantedel’) eller indoeuropeiske ordrøter. Om verbet rota skriv dei to granskarane at «mulige motsvarigheter kjennes ikke utenom de germanske språkene». Har språkspaltisten rota det til for seg gjennom å jamføra ulike ordbokartiklar? Eller er det nokon av ordbokforfattarane som rotar?
Det me veit, er at rota har grunntydinga ‘grava, kara’. Nokre dyr, til dømes grisen, rotar mykje, og eit par nemningar for rotereiskapen til dyr heng i hop med rota: gamalengelsk wrot (‘tryne, snabel’) og tysk Rüssel (‘snabel’). Folk rotar oftast med hendene, jamfør «rota rundt i veska» og «rota saman litt mat». Men me kan rota med andre kroppsdelar òg, som når me «rotar med nokon» på fest.
Mange byrjar rota på sine eldre dagar. Ein rekk å rota mykje før det òg, til dømes kan ein rota bort (‘missa’) nyklane og rota bort (‘søla bort’) ein heil føremiddag, rota i andre sine saker (‘blanda seg borti’), rota rundt i ein framand by (‘virra ikring’), rota seg bort (‘gå seg vill’) og rota seg inn i, opp i eller bort i noko (‘hamna i (uynskt) situasjon’). Sjølv har eg i alle fall fått rota meg til å skriva om rota.
Kristin Fridtun
Kristin Fridtun er filolog og forfattar.
E-post: kristin.fridtun@gmail.com
Fleire artiklar
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.
Foto: Prime Video
Moro for middelklassen
Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.