Carline Tromp er redaksjonssekretær for debattredaksjonen i Klassekampen.
Foto: Siv Dolmen
Tiåret då det ekstreme blei normalt
Carline Tromp mangla eit større overblikk over utviklinga på den ekstreme høgresida, politisk og kulturelt. Difor skreiv ho like godt bok om det.
Engasjementet til Liv Ullmann tek ikkje slutt.
Foto: Heiko Junge / NTB
Historieforteljaren
Om tre veker, 15. januar, skal Liv Ullmann halde sitt livs viktigaste tale. Men ho har berre fem minutt på seg, og må finne dei rette orda.
Katherine Hanson fekk Amboltprisen i år, ein pris som Venelaget Olav H. Hauge deler ut.
Foto: Privat
Eit liv med dikt
Amerikanske Katherine Hanson er ei føregangskvinne i forskinga på Olav H. Hauge og har i mange år formidla tekstuniverset hans til engelskspråklege lesarar.
– Eg ser på meg sjølv som ein komedieforfattar, ein farseforfattar. Som alle gløgge folk veit, er det berre ei syltynn hinne mellom tragedien og farsen, seier Arild Rein.
Foto: Asbjørn Jensen / Samlaget
– Me treng kunst som er kynisk menneskeleg
I tre monologar, lagde i munnen på gudinner frå gresk mytologi, serverer Arild Rein i si nye bok ein opera buffa om vårt moderne Olje-Noreg.
Foto: Kåre Halse / Wikipedia
Dette diktet blei skrive for seksti år sidan og stod på trykk i boka Marimesse, debutboka til Astrid Krog Halse (1914–2007), utgjeven på Noregs Boklag i 1961.
Linn Ullmann skriv for tida ein trilogi. Romanen som kom ut i haust, er band nummer to.
Foto: Kristin Svanæs-Soot
Livet som gløymsle
Med Jente, 1983 har Linn Ullmann levert den andre boka i det som skal bli ein romantrilogi om avgjerande år og opplevingar i eit ungjenteliv – bygd på eige liv.
Amalie Krogh Sundbø som Sonja på Folketeateret.
Foto: Scenekvelder
Forførarisk vakkert – men tradisjonstru?
Det udøyelege barnestykket Reisen til julestjernen har vore noko omstridt sidan førre og førebels siste gongen Nationaltheatret henta det fram att. Den gongen vart den kristne julebodskapen (som faktisk aldri har vore dominerande) omhyggeleg nøytralisert vekk, rollebesetninga var samansett med omsyn til fargerikt fellesskap og til dels kjønnsnøytral – og både skurkane og kongen vart gjorde til klovnar i staden for autoritetar.
Med denne konsertframsyninga ønskjer Sigurd Sele å teikne eit portrett av sambygdingen frå Bømlo.
Eg og du, Kenneth
Vennskapeleg og personleg, men ikkje ukritisk om ein musikalsk tusenkunstnar som langt på veg skusla bort talentet sitt.
På sofaen i Elkes stove i Hveragerdi ligg eit trekkspel, og 90-åringen er lett å be. Raskt tryllar ho fram lystige trekkspeltonar.
Foto: Harald Hognerud
Då tyske kvinner inntok Island
HVERAGERDI: Saman med over 300 andre tyske kvinner kom Elke til Island i 1949. Dei kom for å arbeida på gard – og finna seg ein islandsk bonde.
Semetka må ta over når sjefen blir skoten i ei trefning i skogen.
Foto: Filmweb
Mektig mørke
Semetka (Szabó) er korporal i ein av mange ungarske troppar som er allierte med Tyskland. Dei er på tokt i Sovjetunionen og jaktar på partisanar den kalde vinteren 1943. Lokale karar som fraktar ein død elg på ein flåte, må gje frå seg kjøt, og snart er troppen i landsbyen deira. Kven som er på lag, er uklart. Folk osar av frykt. Semetka må ta over når sjefen blir skoten i ei trefning i skogen. Han er ikkje ein blodtørstig fyr, men det er få ljosglimt i horisonten.
Carline Tromp er redaksjonssekretær for debattredaksjonen i Klassekampen.
Foto: Siv Dolmen
Tiåret då det ekstreme blei normalt
Carline Tromp mangla eit større overblikk over utviklinga på den ekstreme høgresida, politisk og kulturelt. Difor skreiv ho like godt bok om det.
Engasjementet til Liv Ullmann tek ikkje slutt.
Foto: Heiko Junge / NTB
Historieforteljaren
Om tre veker, 15. januar, skal Liv Ullmann halde sitt livs viktigaste tale. Men ho har berre fem minutt på seg, og må finne dei rette orda.
Katherine Hanson fekk Amboltprisen i år, ein pris som Venelaget Olav H. Hauge deler ut.
Foto: Privat
Eit liv med dikt
Amerikanske Katherine Hanson er ei føregangskvinne i forskinga på Olav H. Hauge og har i mange år formidla tekstuniverset hans til engelskspråklege lesarar.
– Eg ser på meg sjølv som ein komedieforfattar, ein farseforfattar. Som alle gløgge folk veit, er det berre ei syltynn hinne mellom tragedien og farsen, seier Arild Rein.
Foto: Asbjørn Jensen / Samlaget
– Me treng kunst som er kynisk menneskeleg
I tre monologar, lagde i munnen på gudinner frå gresk mytologi, serverer Arild Rein i si nye bok ein opera buffa om vårt moderne Olje-Noreg.
Foto: Kåre Halse / Wikipedia
Dette diktet blei skrive for seksti år sidan og stod på trykk i boka Marimesse, debutboka til Astrid Krog Halse (1914–2007), utgjeven på Noregs Boklag i 1961.
Linn Ullmann skriv for tida ein trilogi. Romanen som kom ut i haust, er band nummer to.
Foto: Kristin Svanæs-Soot
Livet som gløymsle
Med Jente, 1983 har Linn Ullmann levert den andre boka i det som skal bli ein romantrilogi om avgjerande år og opplevingar i eit ungjenteliv – bygd på eige liv.
Amalie Krogh Sundbø som Sonja på Folketeateret.
Foto: Scenekvelder
Forførarisk vakkert – men tradisjonstru?
Det udøyelege barnestykket Reisen til julestjernen har vore noko omstridt sidan førre og førebels siste gongen Nationaltheatret henta det fram att. Den gongen vart den kristne julebodskapen (som faktisk aldri har vore dominerande) omhyggeleg nøytralisert vekk, rollebesetninga var samansett med omsyn til fargerikt fellesskap og til dels kjønnsnøytral – og både skurkane og kongen vart gjorde til klovnar i staden for autoritetar.
Med denne konsertframsyninga ønskjer Sigurd Sele å teikne eit portrett av sambygdingen frå Bømlo.
Eg og du, Kenneth
Vennskapeleg og personleg, men ikkje ukritisk om ein musikalsk tusenkunstnar som langt på veg skusla bort talentet sitt.
På sofaen i Elkes stove i Hveragerdi ligg eit trekkspel, og 90-åringen er lett å be. Raskt tryllar ho fram lystige trekkspeltonar.
Foto: Harald Hognerud
Då tyske kvinner inntok Island
HVERAGERDI: Saman med over 300 andre tyske kvinner kom Elke til Island i 1949. Dei kom for å arbeida på gard – og finna seg ein islandsk bonde.
Semetka må ta over når sjefen blir skoten i ei trefning i skogen.
Foto: Filmweb
Mektig mørke
Semetka (Szabó) er korporal i ein av mange ungarske troppar som er allierte med Tyskland. Dei er på tokt i Sovjetunionen og jaktar på partisanar den kalde vinteren 1943. Lokale karar som fraktar ein død elg på ein flåte, må gje frå seg kjøt, og snart er troppen i landsbyen deira. Kven som er på lag, er uklart. Folk osar av frykt. Semetka må ta over når sjefen blir skoten i ei trefning i skogen. Han er ikkje ein blodtørstig fyr, men det er få ljosglimt i horisonten.