Vi er samla til song og underhaldning på lanen i 1978, men eg er for lita til å få vere med. Eg står ved sida av han far og ho mor, medan mamma Eli, tante Randi og onkel Per følgjer med på «scena».
Foto: Odd Mathis Hætta
Folket på Åknes
Den 10. mai 1900, då sceneteppet til eit nytt og lovnadsrikt hundreår opna seg, drog ein liten gut sitt fyrste andedrag på garden Nordjorda på Åknes sørvest på Andøya.
Forlaget Gyldendal seier det er uaktuelt å følgje etter det britiske forlaget som endrar språket i bøkene til Roald Dahl.
Foto: Hanna Johre / NTB
Tukling med tekstar
Det er ein innarbeidd uskikk å tukla med litterære tekstar. I moderne bibelomsetjing er det nærast vorte ein tradisjon. Når Paulus i Apostelgjerningane opnar talane sine med andres – «menn» på gresk – er tiltalen «kansellert» i Bibelselskapet si omsetjing. Også salmeskatten er tilgrisa av komitépoesi, til dømes Luther-salmen med verselina som var så folkekjær under krigen: «Og tok de enn vårt liv,/ gods, ære, barn og viv» vart til «Og om vårt liv de tar,/ og røver alt vi har». Tysk 1500-tal måtte av kjønnspolitiske grunnar diktast om til norsk 1970-tal.
I heimebiblioteket har Kiøsterud sortert bøkene etter tema, forfattarskap og tidsepoke. Same kva ein talar om, kan forfattaren trekkje fram ei relevant bok.
Foto: Julie Killingberg
Det danna menneskedyret
Forfattaren og aktivisten Erland Kiøsterud trur at løysinga på klima- og naturkrisa ligg i å forstå menneskenaturen.
Den Norske Opera & Ballett lyst opp med det ukrainske flagget i fjor. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) stod bak markeringa.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Held fram med russiske verk
– Eugen Onegin er eit verk som viser at musikk og kunst som har gått inn i den kollektive historia vår, ikkje er eigd av eit land eller imperium, seier Randi Stene.
Kirstine Reffstrup debuterte som romanforfattar i 2016 og vart nominert til fleire prisar. No er den andre romanen komen ut på norsk. Den danske utgåva kjem ut i april.
Foto: Sofie Amalie Klougart
Sanseleg om kjønn og identitet
Ei hjerneristing kan føre til så mangt. For dansk-norske Kirstine Reffstrup blei det opptakta til ein sanseleg roman om sjelevandring, kjønnsidentitet og isolasjon.
Multikunstnar Kim Hiorthøy imponerer mange med breidda si. Sjølv kan han misunne dei som jobbar med berre éin ting.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Overaltmannen
Sidan tidleg i 1990-åra har Kim Hiorthøy stått med eitt bein i popkulturen og eitt i kunstverda. Med boka Knivtid kjem 50 nye forteljingar inn i det hiortøyske universet.
Boka Tree Weekend.
Meir om Kim Hiorthøy
Når ein seier at Kim Hiorthøy har skrive to bøker, så stemmer det – i alle fall nesten. Hiorthøy har likevel fleire bøker på samvitet, der han er oppført som einaste opphavsmann, som Tree Weekend på Gestalten Verlag frå 2000. Nettbokhandelen Amazon skildrar boka som eit forsøk på å fange dei korte augneblinka når idear vert skapte. Her finn vi fotografi, teikningar og grafikk i skisser og ferdig form.
Med framsyninga Sløserikommisjonen skapte Morten Traavik (her med flagg) rasande debatt alt før premieren i mai i fjor.
Foto: Thor Brødreskift / Traavik.info
Ei ny akt i sløserispelet
Kunstnar Morten Traavik er ikkje utsett for hemn frå Kulturrådet, forsikrar rådsleiar Sigmund Løvåsen. Han ønskjer seg meir debatt om tildelingspolitikken.
– Døden, for eksempel, er eg ikkje redd for. Han høyrest spennande ut, seier Sigvart Dagsland.
Foto: Agnete Brun
«Ta på deg treskonå og spring»
Medaas-prisvinnar Sigvart Dagsland er blitt stødigare i sin eigen dialekt og er ikkje redd for noko lenger.
Diktet: Øystein S. Ziener
Berre dette: Sommar og kjærleik. Men då boka Fanga. Fanga i flukta: for-forelska for-rykte fragment av Øystein S. Ziener (1957–1998) kom ut i 1992, sende NTB ut ei melding som var såpass interessant at de skal få lese: «HOMSEDIKT FRA HEDEMARKEN: En svært spesiell debutantbok med dikt kommer på Aschehoug i begynnelsen av september. Ikke bare er det nokså uvanlig å debutere med en diktsamling på nærmere 200 sider i stort format, illustrert med fotografier, og til en pris som blir høyere enn for diktsamlinger flest. Men enda mer spesielt er nok innholdet: Det er en diktsyklus om homoseksualitet, til og med på nynorsk, med mange allusjoner til homoseksuell litteratur, og med lyriske beskrivelser av et homoseksuelt liv. (…) Iblant velger han hedmarksdialekt og allusjoner til kjent prøysendiktning, som i en bekjennelse om at det finnes homser i Ringsaker mellom steinrøys og strå midt i blåklokkevikua: Itt’n Teodor/ og/ itt’n Valdemar/ men je.»
Vi er samla til song og underhaldning på lanen i 1978, men eg er for lita til å få vere med. Eg står ved sida av han far og ho mor, medan mamma Eli, tante Randi og onkel Per følgjer med på «scena».
Foto: Odd Mathis Hætta
Folket på Åknes
Den 10. mai 1900, då sceneteppet til eit nytt og lovnadsrikt hundreår opna seg, drog ein liten gut sitt fyrste andedrag på garden Nordjorda på Åknes sørvest på Andøya.
Forlaget Gyldendal seier det er uaktuelt å følgje etter det britiske forlaget som endrar språket i bøkene til Roald Dahl.
Foto: Hanna Johre / NTB
Tukling med tekstar
Det er ein innarbeidd uskikk å tukla med litterære tekstar. I moderne bibelomsetjing er det nærast vorte ein tradisjon. Når Paulus i Apostelgjerningane opnar talane sine med andres – «menn» på gresk – er tiltalen «kansellert» i Bibelselskapet si omsetjing. Også salmeskatten er tilgrisa av komitépoesi, til dømes Luther-salmen med verselina som var så folkekjær under krigen: «Og tok de enn vårt liv,/ gods, ære, barn og viv» vart til «Og om vårt liv de tar,/ og røver alt vi har». Tysk 1500-tal måtte av kjønnspolitiske grunnar diktast om til norsk 1970-tal.
I heimebiblioteket har Kiøsterud sortert bøkene etter tema, forfattarskap og tidsepoke. Same kva ein talar om, kan forfattaren trekkje fram ei relevant bok.
Foto: Julie Killingberg
Det danna menneskedyret
Forfattaren og aktivisten Erland Kiøsterud trur at løysinga på klima- og naturkrisa ligg i å forstå menneskenaturen.
Den Norske Opera & Ballett lyst opp med det ukrainske flagget i fjor. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) stod bak markeringa.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Held fram med russiske verk
– Eugen Onegin er eit verk som viser at musikk og kunst som har gått inn i den kollektive historia vår, ikkje er eigd av eit land eller imperium, seier Randi Stene.
Kirstine Reffstrup debuterte som romanforfattar i 2016 og vart nominert til fleire prisar. No er den andre romanen komen ut på norsk. Den danske utgåva kjem ut i april.
Foto: Sofie Amalie Klougart
Sanseleg om kjønn og identitet
Ei hjerneristing kan føre til så mangt. For dansk-norske Kirstine Reffstrup blei det opptakta til ein sanseleg roman om sjelevandring, kjønnsidentitet og isolasjon.
Multikunstnar Kim Hiorthøy imponerer mange med breidda si. Sjølv kan han misunne dei som jobbar med berre éin ting.
Foto: Christiane Jordheim Larsen
Overaltmannen
Sidan tidleg i 1990-åra har Kim Hiorthøy stått med eitt bein i popkulturen og eitt i kunstverda. Med boka Knivtid kjem 50 nye forteljingar inn i det hiortøyske universet.
Boka Tree Weekend.
Meir om Kim Hiorthøy
Når ein seier at Kim Hiorthøy har skrive to bøker, så stemmer det – i alle fall nesten. Hiorthøy har likevel fleire bøker på samvitet, der han er oppført som einaste opphavsmann, som Tree Weekend på Gestalten Verlag frå 2000. Nettbokhandelen Amazon skildrar boka som eit forsøk på å fange dei korte augneblinka når idear vert skapte. Her finn vi fotografi, teikningar og grafikk i skisser og ferdig form.
Med framsyninga Sløserikommisjonen skapte Morten Traavik (her med flagg) rasande debatt alt før premieren i mai i fjor.
Foto: Thor Brødreskift / Traavik.info
Ei ny akt i sløserispelet
Kunstnar Morten Traavik er ikkje utsett for hemn frå Kulturrådet, forsikrar rådsleiar Sigmund Løvåsen. Han ønskjer seg meir debatt om tildelingspolitikken.
– Døden, for eksempel, er eg ikkje redd for. Han høyrest spennande ut, seier Sigvart Dagsland.
Foto: Agnete Brun
«Ta på deg treskonå og spring»
Medaas-prisvinnar Sigvart Dagsland er blitt stødigare i sin eigen dialekt og er ikkje redd for noko lenger.
Diktet: Øystein S. Ziener
Berre dette: Sommar og kjærleik. Men då boka Fanga. Fanga i flukta: for-forelska for-rykte fragment av Øystein S. Ziener (1957–1998) kom ut i 1992, sende NTB ut ei melding som var såpass interessant at de skal få lese: «HOMSEDIKT FRA HEDEMARKEN: En svært spesiell debutantbok med dikt kommer på Aschehoug i begynnelsen av september. Ikke bare er det nokså uvanlig å debutere med en diktsamling på nærmere 200 sider i stort format, illustrert med fotografier, og til en pris som blir høyere enn for diktsamlinger flest. Men enda mer spesielt er nok innholdet: Det er en diktsyklus om homoseksualitet, til og med på nynorsk, med mange allusjoner til homoseksuell litteratur, og med lyriske beskrivelser av et homoseksuelt liv. (…) Iblant velger han hedmarksdialekt og allusjoner til kjent prøysendiktning, som i en bekjennelse om at det finnes homser i Ringsaker mellom steinrøys og strå midt i blåklokkevikua: Itt’n Teodor/ og/ itt’n Valdemar/ men je.»