JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 ... 20 »
Vi er samla til song og underhaldning på lanen i 1978, men eg er for lita til å få vere med. Eg står ved sida av han far og ho mor, medan mamma Eli, tante Randi og onkel Per følgjer med på «scena».

Vi er samla til song og underhaldning på lanen i 1978, men eg er for lita til å få vere med. Eg står ved sida av han far og ho mor, medan mamma Eli, tante Randi og onkel Per følgjer med på «scena».

Foto: Odd Mathis Hætta

Folket på Åknes

Den 10. mai 1900, då sceneteppet til eit nytt og lovnadsrikt hundreår opna seg, drog ein liten gut sitt fyrste andedrag på garden Nordjorda på Åknes sørvest på Andøya.

SusanneHætta
Forlaget Gyldendal seier det er uaktuelt å følgje etter det britiske forlaget som endrar språket i bøkene til Roald Dahl.

Forlaget Gyldendal seier det er uaktuelt å følgje etter det britiske forlaget som endrar språket i bøkene til Roald Dahl.

Foto: Hanna Johre / NTB

Tukling med tekstar

Det er ein innarbeidd uskikk å tukla med litterære tekstar. I moderne bibelomsetjing er det nærast vorte ein tradisjon. Når Paulus i Apostelgjerningane opnar talane sine med andres – «menn» på gresk – er tiltalen «kansellert» i Bibelselskapet si omsetjing. Også salmeskatten er tilgrisa av komitépoesi, til dømes Luther-salmen med verselina som var så folkekjær under krigen: «Og tok de enn vårt liv,/ gods, ære, barn og viv» vart til «Og om vårt liv de tar,/ og røver alt vi har». Tysk 1500-tal måtte av kjønnspolitiske grunnar diktast om til norsk 1970-tal.

Kjell ArildPollestad
I heimebiblioteket har Kiøsterud sortert bøkene etter tema, forfattarskap og tidsepoke. Same kva ein talar om, kan forfattaren trekkje fram ei relevant bok.

I heimebiblioteket har Kiøsterud sortert bøkene etter tema, forfattarskap og tidsepoke. Same kva ein talar om, kan forfattaren trekkje fram ei relevant bok.

Foto: Julie Killingberg

Det danna menneskedyret

Forfattaren og aktivisten Erland Kiøsterud trur at løysinga på klima- og naturkrisa ligg i å forstå menneskenaturen.

JulieKillingberg
Den Norske Opera & Ballett lyst opp med det ukrainske flagget i fjor. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) stod bak markeringa.

Den Norske Opera & Ballett lyst opp med det ukrainske flagget i fjor. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) stod bak markeringa.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Held fram med russiske verk

Eugen Onegin er eit verk som viser at musikk og kunst som har gått inn i den kollektive historia vår, ikkje er eigd av eit land eller imperium, seier Randi Stene.

SofieMay Rånes
Kirstine Reffstrup debuterte som romanforfattar i 2016 og vart nominert til fleire prisar. No er den andre romanen komen ut på norsk. Den danske utgåva kjem ut i april.

Kirstine Reffstrup debuterte som romanforfattar i 2016 og vart nominert til fleire prisar. No er den andre romanen komen ut på norsk. Den danske utgåva kjem ut i april.

Foto: Sofie Amalie Klougart

Sanseleg om kjønn og identitet

Ei hjerneristing kan føre til så mangt. For dansk-norske Kirstine Reffstrup blei det opptakta til ein sanseleg roman om sjelevandring, kjønnsidentitet og isolasjon.

Jan H.Landro
Multikunstnar Kim Hiorthøy imponerer mange med breidda si. Sjølv kan han misunne dei som jobbar med berre éin ting.

Multikunstnar Kim Hiorthøy imponerer mange med breidda si. Sjølv kan han misunne dei som jobbar med berre éin ting.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

Overaltmannen

Sidan tidleg i 1990-åra har Kim Hiorthøy stått med eitt bein i popkulturen og eitt i kunstverda. Med boka Knivtid kjem 50 nye forteljingar inn i det hiortøyske universet.

Christiane Jordheim Larsen
Boka Tree Weekend.

Boka Tree Weekend.

Meir om Kim Hiorthøy

Når ein seier at Kim Hiorthøy har skrive to bøker, så stemmer det – i alle fall nesten. Hiorthøy har likevel fleire bøker på samvitet, der han er oppført som einaste opphavsmann, som Tree Weekend på Gestalten Verlag frå 2000. Nettbokhandelen Amazon skildrar boka som eit forsøk på å fange dei korte augneblinka når idear vert skapte. Her finn vi fotografi, teikningar og grafikk i skisser og ferdig form.

Christiane Jordheim Larsen
Med framsyninga Sløserikommisjonen skapte Morten Traavik (her med flagg) rasande debatt alt før premieren i mai i fjor.

Med framsyninga Sløserikommisjonen skapte Morten Traavik (her med flagg) rasande debatt alt før premieren i mai i fjor.

Foto: Thor Brødreskift / Traavik.info

Ei ny akt i sløserispelet

Kunstnar Morten Traavik er ikkje utsett for hemn frå Kulturrådet, forsikrar rådsleiar Sigmund Løvåsen. Han ønskjer seg meir debatt om tildelingspolitikken.

Per AndersTodal
– Døden, for eksempel, er eg ikkje redd for. Han høyrest spennande ut, seier Sigvart Dagsland.

– Døden, for eksempel, er eg ikkje redd for. Han høyrest spennande ut, seier Sigvart Dagsland.

Foto: Agnete Brun

«Ta på deg treskonå og spring»

Medaas-prisvinnar Sigvart Dagsland er blitt stødigare i sin eigen dialekt og er ikkje redd for noko lenger.

IngvildBræin

Diktet: Øystein S. Ziener

Berre dette: Sommar og kjærleik. Men då boka Fanga. Fanga i flukta: for-forelska for-rykte fragment av Øystein S. Ziener (1957–1998) kom ut i 1992, sende NTB ut ei melding som var såpass interessant at de skal få lese: «HOMSEDIKT FRA HEDEMARKEN: En svært spesiell debutantbok med dikt kommer på Aschehoug i begynnelsen av september. Ikke bare er det nokså uvanlig å debutere med en diktsamling på nærmere 200 sider i stort format, illustrert med fotografier, og til en pris som blir høyere enn for diktsamlinger flest. Men enda mer spesielt er nok innholdet: Det er en diktsyklus om homoseksualitet, til og med på nynorsk, med mange allusjoner til homoseksuell litteratur, og med lyriske beskrivelser av et homoseksuelt liv. (…) Iblant velger han hedmarksdialekt og allusjoner til kjent prøysendiktning, som i en bekjennelse om at det finnes homser i Ringsaker mellom steinrøys og strå midt i blåklokkevikua: Itt’n Teodor/ og/ itt’n Valdemar/ men je.»

CathrineStrøm
« 1 2 3 4 5 ... 20 »
« 1 2 3 4 5 ... 20 »
Vi er samla til song og underhaldning på lanen i 1978, men eg er for lita til å få vere med. Eg står ved sida av han far og ho mor, medan mamma Eli, tante Randi og onkel Per følgjer med på «scena».

Vi er samla til song og underhaldning på lanen i 1978, men eg er for lita til å få vere med. Eg står ved sida av han far og ho mor, medan mamma Eli, tante Randi og onkel Per følgjer med på «scena».

Foto: Odd Mathis Hætta

Folket på Åknes

Den 10. mai 1900, då sceneteppet til eit nytt og lovnadsrikt hundreår opna seg, drog ein liten gut sitt fyrste andedrag på garden Nordjorda på Åknes sørvest på Andøya.

SusanneHætta
Forlaget Gyldendal seier det er uaktuelt å følgje etter det britiske forlaget som endrar språket i bøkene til Roald Dahl.

Forlaget Gyldendal seier det er uaktuelt å følgje etter det britiske forlaget som endrar språket i bøkene til Roald Dahl.

Foto: Hanna Johre / NTB

Tukling med tekstar

Det er ein innarbeidd uskikk å tukla med litterære tekstar. I moderne bibelomsetjing er det nærast vorte ein tradisjon. Når Paulus i Apostelgjerningane opnar talane sine med andres – «menn» på gresk – er tiltalen «kansellert» i Bibelselskapet si omsetjing. Også salmeskatten er tilgrisa av komitépoesi, til dømes Luther-salmen med verselina som var så folkekjær under krigen: «Og tok de enn vårt liv,/ gods, ære, barn og viv» vart til «Og om vårt liv de tar,/ og røver alt vi har». Tysk 1500-tal måtte av kjønnspolitiske grunnar diktast om til norsk 1970-tal.

Kjell ArildPollestad
I heimebiblioteket har Kiøsterud sortert bøkene etter tema, forfattarskap og tidsepoke. Same kva ein talar om, kan forfattaren trekkje fram ei relevant bok.

I heimebiblioteket har Kiøsterud sortert bøkene etter tema, forfattarskap og tidsepoke. Same kva ein talar om, kan forfattaren trekkje fram ei relevant bok.

Foto: Julie Killingberg

Det danna menneskedyret

Forfattaren og aktivisten Erland Kiøsterud trur at løysinga på klima- og naturkrisa ligg i å forstå menneskenaturen.

JulieKillingberg
Den Norske Opera & Ballett lyst opp med det ukrainske flagget i fjor. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) stod bak markeringa.

Den Norske Opera & Ballett lyst opp med det ukrainske flagget i fjor. Norsk teater- og orkesterforening (NTO) stod bak markeringa.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Held fram med russiske verk

Eugen Onegin er eit verk som viser at musikk og kunst som har gått inn i den kollektive historia vår, ikkje er eigd av eit land eller imperium, seier Randi Stene.

SofieMay Rånes
Kirstine Reffstrup debuterte som romanforfattar i 2016 og vart nominert til fleire prisar. No er den andre romanen komen ut på norsk. Den danske utgåva kjem ut i april.

Kirstine Reffstrup debuterte som romanforfattar i 2016 og vart nominert til fleire prisar. No er den andre romanen komen ut på norsk. Den danske utgåva kjem ut i april.

Foto: Sofie Amalie Klougart

Sanseleg om kjønn og identitet

Ei hjerneristing kan føre til så mangt. For dansk-norske Kirstine Reffstrup blei det opptakta til ein sanseleg roman om sjelevandring, kjønnsidentitet og isolasjon.

Jan H.Landro
Multikunstnar Kim Hiorthøy imponerer mange med breidda si. Sjølv kan han misunne dei som jobbar med berre éin ting.

Multikunstnar Kim Hiorthøy imponerer mange med breidda si. Sjølv kan han misunne dei som jobbar med berre éin ting.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

Overaltmannen

Sidan tidleg i 1990-åra har Kim Hiorthøy stått med eitt bein i popkulturen og eitt i kunstverda. Med boka Knivtid kjem 50 nye forteljingar inn i det hiortøyske universet.

Christiane Jordheim Larsen
Boka Tree Weekend.

Boka Tree Weekend.

Meir om Kim Hiorthøy

Når ein seier at Kim Hiorthøy har skrive to bøker, så stemmer det – i alle fall nesten. Hiorthøy har likevel fleire bøker på samvitet, der han er oppført som einaste opphavsmann, som Tree Weekend på Gestalten Verlag frå 2000. Nettbokhandelen Amazon skildrar boka som eit forsøk på å fange dei korte augneblinka når idear vert skapte. Her finn vi fotografi, teikningar og grafikk i skisser og ferdig form.

Christiane Jordheim Larsen
Med framsyninga Sløserikommisjonen skapte Morten Traavik (her med flagg) rasande debatt alt før premieren i mai i fjor.

Med framsyninga Sløserikommisjonen skapte Morten Traavik (her med flagg) rasande debatt alt før premieren i mai i fjor.

Foto: Thor Brødreskift / Traavik.info

Ei ny akt i sløserispelet

Kunstnar Morten Traavik er ikkje utsett for hemn frå Kulturrådet, forsikrar rådsleiar Sigmund Løvåsen. Han ønskjer seg meir debatt om tildelingspolitikken.

Per AndersTodal
– Døden, for eksempel, er eg ikkje redd for. Han høyrest spennande ut, seier Sigvart Dagsland.

– Døden, for eksempel, er eg ikkje redd for. Han høyrest spennande ut, seier Sigvart Dagsland.

Foto: Agnete Brun

«Ta på deg treskonå og spring»

Medaas-prisvinnar Sigvart Dagsland er blitt stødigare i sin eigen dialekt og er ikkje redd for noko lenger.

IngvildBræin

Diktet: Øystein S. Ziener

Berre dette: Sommar og kjærleik. Men då boka Fanga. Fanga i flukta: for-forelska for-rykte fragment av Øystein S. Ziener (1957–1998) kom ut i 1992, sende NTB ut ei melding som var såpass interessant at de skal få lese: «HOMSEDIKT FRA HEDEMARKEN: En svært spesiell debutantbok med dikt kommer på Aschehoug i begynnelsen av september. Ikke bare er det nokså uvanlig å debutere med en diktsamling på nærmere 200 sider i stort format, illustrert med fotografier, og til en pris som blir høyere enn for diktsamlinger flest. Men enda mer spesielt er nok innholdet: Det er en diktsyklus om homoseksualitet, til og med på nynorsk, med mange allusjoner til homoseksuell litteratur, og med lyriske beskrivelser av et homoseksuelt liv. (…) Iblant velger han hedmarksdialekt og allusjoner til kjent prøysendiktning, som i en bekjennelse om at det finnes homser i Ringsaker mellom steinrøys og strå midt i blåklokkevikua: Itt’n Teodor/ og/ itt’n Valdemar/ men je.»

CathrineStrøm
« 1 2 3 4 5 ... 20 »