JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Svaret er eit ekko

Fredrik Hagen vil sjå bak dei sju sløra.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I tillegg til at han skriv, leier Fredrik Hagen Lyrikksalong ved Litteraturhuset i Bergen. Desse samtalane fisnt også som podkastar.

I tillegg til at han skriv, leier Fredrik Hagen Lyrikksalong ved Litteraturhuset i Bergen. Desse samtalane fisnt også som podkastar.

Foto: Linn Heidi Stokkedal

I tillegg til at han skriv, leier Fredrik Hagen Lyrikksalong ved Litteraturhuset i Bergen. Desse samtalane fisnt også som podkastar.

I tillegg til at han skriv, leier Fredrik Hagen Lyrikksalong ved Litteraturhuset i Bergen. Desse samtalane fisnt også som podkastar.

Foto: Linn Heidi Stokkedal

2931
20240412
2931
20240412

Kortprosa

Fredrik Hagen:

La det bli / en ensom tid

Flamme Forlag

Fredrik Hagen, fødd 1991 i Odda og i dag busett i Bergen, har mellom 2017 og 2024 gitt ut fem titlar, dei fire første sjangerplasserte som poesi, mens årets bok er kortprosa med ein overordna tematikk kring liv og død, fødsel og forsvinning. Perspektivet svingar mellom eit mikro- og eit makronivå der alt er samtidig. Alt gjentar seg i ein tidlaus syklisk rundgang som mennesket også er ein del av og samtidig står utanfor, gjennom evna til å hugse, evna til å vurdere, evna til å utvikle språk som kan fange det flyktige og gi rom for sosiale relasjonar, men også for einsemd og lengt.

«Tekstane femner alt menneskekroppen består av.»

Undring

Det er dette han sirklar rundt gjennom heile forfattarskapet, utan at det blir monotont og repeterande. I staden finn han eit nesten messande og rytmisk språk for den undringa han møter verda med, vart og nyansert slik at dei korte tekstane både pustar og trekker seg saman og bankar som pulsslag ein kan legge fingrane mot.

Tekstane femner alt menneskekroppen består av: hudceller, nervesystem, blodårer, skjelett, lemmer, hud og hår, og i kvinnekroppen veks barnet fram. Han dveler ved fødslane til både mormora og mora, og han følgjer dei begge inn i døden. La det bli/ en ensom tid kan godt lesast som omarbeiding av sorg, og siste setning er slik: «Historien begynner idet vi sier farvel og prøver å huske hverandre.»

Hagen pressar tanken mot språkets grenser, han vil sjå lenger enn tanken rekk, inn i ein slags urtilstand der alt startar og tar form og utviklar seg til liv, samtidig som livet blir fortært av ei stor og uutgrundeleg kraft som slettar alle spor. For Hagen blir dette vilkåra vi lever under. Er vi først fødde, er det dette vi møter. Noko evig liv finst ikkje, og minnet og språket kan heller ikkje verne oss mot det forgjengelege og den store gløymsla.

Smerte

Det er eit dystert bakteppe, men som ei motvekt til denne apokalyptiske undergangskjensla løftar Hagen fram den instinktive kjærleiken mellom mor og barn: «Det sies at smerten har en mening; den gjør at barnet fortsetter å skrike, fortsetter å fylle kroppen med luft, samtidig som moren legger barnet tett inntil seg for å trøste det. Smerten slipper ikke tak, og moren slutter ikke å trøste. Så lenge vi fortsetter å skrike, fortsetter noen å trøste, selv om det ikke hjelper å skrike, selv om det ikke hjelper å trøste.»

Hagen opnar med tre sitat frå Tomas Tranströmer, Gunvor Hofmo og Rune Christiansen, og undervegs nemner han også Tor Ulven, Astrid Tollefsen og ukrainsk-jødiske Ilya Kaminsky, alle forfattarar han knyter seg til tematisk og språkleg. Kaminsky seier at alle klagemål mot Gud får svar i form av eit ekko. Det er dette ekkoet Fredrik Hagen på fascinerande vis prøver å komme forbi.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Kortprosa

Fredrik Hagen:

La det bli / en ensom tid

Flamme Forlag

Fredrik Hagen, fødd 1991 i Odda og i dag busett i Bergen, har mellom 2017 og 2024 gitt ut fem titlar, dei fire første sjangerplasserte som poesi, mens årets bok er kortprosa med ein overordna tematikk kring liv og død, fødsel og forsvinning. Perspektivet svingar mellom eit mikro- og eit makronivå der alt er samtidig. Alt gjentar seg i ein tidlaus syklisk rundgang som mennesket også er ein del av og samtidig står utanfor, gjennom evna til å hugse, evna til å vurdere, evna til å utvikle språk som kan fange det flyktige og gi rom for sosiale relasjonar, men også for einsemd og lengt.

«Tekstane femner alt menneskekroppen består av.»

Undring

Det er dette han sirklar rundt gjennom heile forfattarskapet, utan at det blir monotont og repeterande. I staden finn han eit nesten messande og rytmisk språk for den undringa han møter verda med, vart og nyansert slik at dei korte tekstane både pustar og trekker seg saman og bankar som pulsslag ein kan legge fingrane mot.

Tekstane femner alt menneskekroppen består av: hudceller, nervesystem, blodårer, skjelett, lemmer, hud og hår, og i kvinnekroppen veks barnet fram. Han dveler ved fødslane til både mormora og mora, og han følgjer dei begge inn i døden. La det bli/ en ensom tid kan godt lesast som omarbeiding av sorg, og siste setning er slik: «Historien begynner idet vi sier farvel og prøver å huske hverandre.»

Hagen pressar tanken mot språkets grenser, han vil sjå lenger enn tanken rekk, inn i ein slags urtilstand der alt startar og tar form og utviklar seg til liv, samtidig som livet blir fortært av ei stor og uutgrundeleg kraft som slettar alle spor. For Hagen blir dette vilkåra vi lever under. Er vi først fødde, er det dette vi møter. Noko evig liv finst ikkje, og minnet og språket kan heller ikkje verne oss mot det forgjengelege og den store gløymsla.

Smerte

Det er eit dystert bakteppe, men som ei motvekt til denne apokalyptiske undergangskjensla løftar Hagen fram den instinktive kjærleiken mellom mor og barn: «Det sies at smerten har en mening; den gjør at barnet fortsetter å skrike, fortsetter å fylle kroppen med luft, samtidig som moren legger barnet tett inntil seg for å trøste det. Smerten slipper ikke tak, og moren slutter ikke å trøste. Så lenge vi fortsetter å skrike, fortsetter noen å trøste, selv om det ikke hjelper å skrike, selv om det ikke hjelper å trøste.»

Hagen opnar med tre sitat frå Tomas Tranströmer, Gunvor Hofmo og Rune Christiansen, og undervegs nemner han også Tor Ulven, Astrid Tollefsen og ukrainsk-jødiske Ilya Kaminsky, alle forfattarar han knyter seg til tematisk og språkleg. Kaminsky seier at alle klagemål mot Gud får svar i form av eit ekko. Det er dette ekkoet Fredrik Hagen på fascinerande vis prøver å komme forbi.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Fleire artiklar

Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Foto: Taiwan Military News Agency / Taiwan's Defense Ministry / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Starten på ein storkrig?

For tida bur eg i eit fredeleg, demokratisk og velståande land, som risikerer å utløysa den neste storkrigen i verda.

HalvorEifring
Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Stridsvogner øver på å slå attende kinesiske landgangsstyrkar på Penghu-øyane i Taiwansundet.

Foto: Taiwan Military News Agency / Taiwan's Defense Ministry / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Starten på ein storkrig?

For tida bur eg i eit fredeleg, demokratisk og velståande land, som risikerer å utløysa den neste storkrigen i verda.

HalvorEifring
Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Foto: Peter Dejong / AP / NTB

Samfunn

Jihadismen lever

Tenåringar blir rekrutterte til terrororganisasjonar. Svenske kriminelle nettverk utfører aksjonar i Skandinavia for Iran. Nye konstellasjonar oppstår blant ekstremistiske grupper.

Ole JanLarsen
Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Brussel-buarar på Place de la Bourse, børsplassen i sentrum av byen, heidrar offer for islamistsjølvmordsbombarane på Zaventem-flyplassen og Maelbeek metrostasjon i mars 2016, der til saman 32 menneske miste livet.

Foto: Peter Dejong / AP / NTB

Samfunn

Jihadismen lever

Tenåringar blir rekrutterte til terrororganisasjonar. Svenske kriminelle nettverk utfører aksjonar i Skandinavia for Iran. Nye konstellasjonar oppstår blant ekstremistiske grupper.

Ole JanLarsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis