Smør og margarin
Smør er éin ting, margarin noko anna – og eit nytt produkt må våge å velje kor det høyrer heime.
Hadde det berre vore så enkelt: at smør var like sunt som det var godt.
Foto: Pxhere.com
Kor mange variantar av smør og margarin treng vi i Noreg? I nettbutikken til Meny finst det per dags dato 53 variantar – 43 når vi trekker frå dei smakssette utgåvene.
Ein kunne kanskje tenke seg at det var nok å velje i? Vel, tydelegvis ikkje. I det minste kjem det stadig nye variantar på marknaden. Nokre er smør, nokre er margarin, og nokre, som Mills’ nye pakning No. 1, veit ikkje heilt kva dei er.
«Mills No. 1 Normalsaltet med klaret smør, rapsolje og kjernemelk», står det på pakningen, som er av firkanta papir og farga smøraktig gul. Ja, for det er tydeleg at Mills gjerne vil assosiere dette produktet med smør: I si eiga produktomtale skriv dei at No. 1 har «de samme gode egenskapene, smak og bruksområdene som tradisjonelt meierismør».
Lat oss likevel slå det fast med ein gong: No. 1 er ikkje eit smør. Eit smør skal vere produsert av fløyte og ikkje tilsett feitt frå andre kjelder.
Langt forbi smør
Rett nok er klarna smør øvst på innhaldslista til No. 1, med 39 prosent. Å klarne smør er å smelte det for så å fjerne alt mjølketørrstoffet – det som ikkje er feitt og flyt til toppen når ein smeltar smør. Nokon må altså ha laga smør for at Mills skal lage No. 1.
Men Mills stoppar ikkje der. Mellom anna blandar dei det klarna smøret med kjernemjølk, noko som i seg sjølv er litt merkeleg: Kjernemjølk er jo nemleg det som vert att om ein lagar smør av fløyte. Altså den delen av fløyten som ikkje er feitt, men derimot vatn, litt protein og ein del laktose (mjølkesukker).
Resten av råvarene er tradisjonelle margarinråvarer: rapsolje, kokosolje, emulgatoren solsikkelecitin som får vatn og feitt til å henge saman, fargestoff for å gje smørfarge – og naturleg aroma for å gje smørsmak. For blandinga i seg sjølv smakar truleg særs lite. Her må smaken kome frå ein annan stad enn råvarene.
«Nokon må altså ha laga smør for at Mills skal lage No. 1.»
Sunnare i småbitar?
Då veit vi kva No. 1 inneheld. Men spørsmålet står att: Kva er det dette produktet tilfører smør- og margarinmarknaden? «Et sunnere og mer klimavennlig alternativ», ifylgje pressemeldinga frå produsenten. Klimaavtrykket skal vere 40 prosent lågare enn meierismør, ifylgje ein analyse Norsk institutt for bærekraftsforskning skal ha gjort for Mills.
Analysen er ikkje å finne. Men vi må vel tru på han? Sjølv om det er litt rart at eit produkt som baserer seg på at nokon har laga smør, som det så vert brukt energi på å foredle vidare, skal ha lågare klimaavtrykk enn smøret i seg sjølv?
Er vegetabilske, ultraprosesserte produkt basert på råvarer frakta inn frå heile verda meir klimavenlege og sunnare enn produkt produsert med få råvarer og tradisjonelle metodar? Denne debatten er ikkje over. I grunnlagsmaterialet til dei nye kosthaldsråda som no er på veg, og som framleis vil tilrå å ete margarin heller enn smør, finn vi rapporten «Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget».
Slik eg les han, syner rapporten fyrst og fremst kor komplisert det er å finne ut om metta feitt er skadeleg for hjarte- og karhelsa vår, eventuelt kor skadeleg det er. Ja, det finst mengder av undersøkingar – mange av dei har gått føre seg over mange tiår – som syner auka risiko for hjarte- og karsjukdom som følgje av for høgt inntak av metta feitt. Men det finst òg ei lang rekkje undersøkingar som syner liten samanheng, og endåtil undersøkingar som syner ein motsett samanheng, altså at risikoen for hjarte- og karsjukdom går ned som fylgje av inntak av metta feitt.
Vi veit no at det er skilnad mellom feittsyrer: Nokre feittsyrer er påviseleg meir helseskadelege enn andre. Problemet er at matvarene vi et – om det no er ein vegetabilsk olje eller eit animalsk feitt – ikkje skil mellom desse feittsyrene, men derimot så å seie alltid tilbyr oss ei blanding av både sunne og mindre sunne feittsyrer.
Så kan vi velje, då: Skal vi halde fram med å bryte ned råvarer i stadig mindre bitar i håp om at vi ein dag finn den kombinasjonen som får oss til å leve nærast mogleg evig? Eller skal vi på eit tidspunkt seie at godt nok er godt nok, og at det kanskje er noko i korleis naturen set saman ting, som òg er verd å ta vare på?
Siri Helle
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Kor mange variantar av smør og margarin treng vi i Noreg? I nettbutikken til Meny finst det per dags dato 53 variantar – 43 når vi trekker frå dei smakssette utgåvene.
Ein kunne kanskje tenke seg at det var nok å velje i? Vel, tydelegvis ikkje. I det minste kjem det stadig nye variantar på marknaden. Nokre er smør, nokre er margarin, og nokre, som Mills’ nye pakning No. 1, veit ikkje heilt kva dei er.
«Mills No. 1 Normalsaltet med klaret smør, rapsolje og kjernemelk», står det på pakningen, som er av firkanta papir og farga smøraktig gul. Ja, for det er tydeleg at Mills gjerne vil assosiere dette produktet med smør: I si eiga produktomtale skriv dei at No. 1 har «de samme gode egenskapene, smak og bruksområdene som tradisjonelt meierismør».
Lat oss likevel slå det fast med ein gong: No. 1 er ikkje eit smør. Eit smør skal vere produsert av fløyte og ikkje tilsett feitt frå andre kjelder.
Langt forbi smør
Rett nok er klarna smør øvst på innhaldslista til No. 1, med 39 prosent. Å klarne smør er å smelte det for så å fjerne alt mjølketørrstoffet – det som ikkje er feitt og flyt til toppen når ein smeltar smør. Nokon må altså ha laga smør for at Mills skal lage No. 1.
Men Mills stoppar ikkje der. Mellom anna blandar dei det klarna smøret med kjernemjølk, noko som i seg sjølv er litt merkeleg: Kjernemjølk er jo nemleg det som vert att om ein lagar smør av fløyte. Altså den delen av fløyten som ikkje er feitt, men derimot vatn, litt protein og ein del laktose (mjølkesukker).
Resten av råvarene er tradisjonelle margarinråvarer: rapsolje, kokosolje, emulgatoren solsikkelecitin som får vatn og feitt til å henge saman, fargestoff for å gje smørfarge – og naturleg aroma for å gje smørsmak. For blandinga i seg sjølv smakar truleg særs lite. Her må smaken kome frå ein annan stad enn råvarene.
«Nokon må altså ha laga smør for at Mills skal lage No. 1.»
Sunnare i småbitar?
Då veit vi kva No. 1 inneheld. Men spørsmålet står att: Kva er det dette produktet tilfører smør- og margarinmarknaden? «Et sunnere og mer klimavennlig alternativ», ifylgje pressemeldinga frå produsenten. Klimaavtrykket skal vere 40 prosent lågare enn meierismør, ifylgje ein analyse Norsk institutt for bærekraftsforskning skal ha gjort for Mills.
Analysen er ikkje å finne. Men vi må vel tru på han? Sjølv om det er litt rart at eit produkt som baserer seg på at nokon har laga smør, som det så vert brukt energi på å foredle vidare, skal ha lågare klimaavtrykk enn smøret i seg sjølv?
Er vegetabilske, ultraprosesserte produkt basert på råvarer frakta inn frå heile verda meir klimavenlege og sunnare enn produkt produsert med få råvarer og tradisjonelle metodar? Denne debatten er ikkje over. I grunnlagsmaterialet til dei nye kosthaldsråda som no er på veg, og som framleis vil tilrå å ete margarin heller enn smør, finn vi rapporten «Kostråd om fett – en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget».
Slik eg les han, syner rapporten fyrst og fremst kor komplisert det er å finne ut om metta feitt er skadeleg for hjarte- og karhelsa vår, eventuelt kor skadeleg det er. Ja, det finst mengder av undersøkingar – mange av dei har gått føre seg over mange tiår – som syner auka risiko for hjarte- og karsjukdom som følgje av for høgt inntak av metta feitt. Men det finst òg ei lang rekkje undersøkingar som syner liten samanheng, og endåtil undersøkingar som syner ein motsett samanheng, altså at risikoen for hjarte- og karsjukdom går ned som fylgje av inntak av metta feitt.
Vi veit no at det er skilnad mellom feittsyrer: Nokre feittsyrer er påviseleg meir helseskadelege enn andre. Problemet er at matvarene vi et – om det no er ein vegetabilsk olje eller eit animalsk feitt – ikkje skil mellom desse feittsyrene, men derimot så å seie alltid tilbyr oss ei blanding av både sunne og mindre sunne feittsyrer.
Så kan vi velje, då: Skal vi halde fram med å bryte ned råvarer i stadig mindre bitar i håp om at vi ein dag finn den kombinasjonen som får oss til å leve nærast mogleg evig? Eller skal vi på eit tidspunkt seie at godt nok er godt nok, og at det kanskje er noko i korleis naturen set saman ting, som òg er verd å ta vare på?
Siri Helle
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.