Religiøse sjølvpiskarar. Illustrasjon frå Nürnbergkrøniken (1493), ei verdssoge av Hartmann Schedel (1440–1514).
Kvit skuld og soning
Diverre er woke berre endå ei rørsle som peikar ut éi gruppe som rota til alt vondt i verda. No er det ikkje svarte, skeive, muslimar eller jødar, men kvite, helst kvite menn.
Gustave Doré (1832–1883): «Adam og Eva vert drivne ut av paradiset», 1866.
Di skuld er mi makt
Di sterkare arvesynda har stått i ein kultur, di sterkare står woke der i dag. Kvifor? Å gje skuld gjev makt.
Store norske leksikon skriv om bautasteinen på Logtun, staden der Frostatinget truleg vart halde: «Steinen vart reist av bygdefolk i 1914, og ber inskripsjonen «Àt lögum skal land vårt byggja, en eigi àt ulögum øyda» («med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast») på den eine sida, og «Til minne om gamle Frostatinget» på den andre.
Foto: Stig Morten Skjæran
Med sinnelagsetikk skal landet byggjast
I sinnelagsetikken er det tanken som tel. Sjå på Sverige. Det viktigaste har vore at politikken er godt meint, ikkje godt tenkt. Kva er godt meint? Det som dei gode meiner. Kven er dei gode? Dei som meiner godt.
Faksimile frå William Melvin Kelleys artikkel i New York Times 20. mai 1962.
Om woke før woke
Ein heil del av vestleg massekultur har byrja som kvitvasking av svart subkultur: jazz, blues, beat, rock, soul, gospel, rap – og no woke.
Tid til å lesa
Mange gjer seg tankar om woke. For somme vert tankane så mange at dei ikkje finn eit utgangspunkt. Då kan ein gjera som i lesarinnlegget til Øyvind Kvalnes 27. oktober, «Ungdomen sitt moralske alvor». Han finn eit springbrett i dei fem woke-essaya eg skreiv i Dag og Tid i haust.
Ungdomen sitt moralske alvor
På veggen utanfor Blitzhuset i Oslo står det ei streng åtvaring til dei som vurderer å gå inn. «Klå å få deng». Beveger du deg innafor desse veggane er det ingen toleranse for at hendene dine hamnar på kroppen til folk som ikkje ønskjer det. Eg har vurdert å banke på døra og seie frå at det er ein grammatisk feil i fråsegna. Det skal sjølvsagt vere «Klå og få deng». Så har det aldri blitt til at eg har gjort det. Det er førti år sidan eg sist var i huset. Kan hende det vankar deng også for å påpeike ein skrivefeil.
Frå venstre: Den tidlegare amerikanske presidenten Donald Trump, den ungarske statsministeren Viktor Orbán og den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan under eit møte mellom Nato-leiarar i England i desember 2019.
Foto: Francisco Seco / AP / NTB
Verda er antiwoke
Vest-Europa er kringsett av antiwoke. På gode dagar tenkjer eg at vestlege verdiar vil vinna fleire unge, urbane hjarto enn woke gjer.
Nasjonalmuseet i Oslo.
Foto: NTB / Annika Byrde
Sensitivitetssjåarane
Roald Dahl, Donald Duck, Helt super, Christian Krohg, James Bond. Finst ein samnemnar i debattane? Ja, om me held oss til visuell kunst, finst ein del sams i reaksjonane på Rasmus A. Sivertsens animasjonsfilm Helt super (2022) og Christian Krohgs Leiv Eiriksson-måleri (1893).
Foto: Børre Høstland / Annar Bjørgli
Byråkratisk woke
Når ein har levd ei stund, veit ein av røynsle at vekkingar har ei levetid på eit tiår eller to. Sluttfasen er sjeldan eit sjarmerande syn, og det er truleg ein slik me ser no.
Totalitære tendensar
Dei liberale rettane som ytringsfridom, politisk deltaking og organisasjonsfridom er kjernen i vestlege demokrati, og det er grunn til å heva røysta når dei er truga.
Religiøse sjølvpiskarar. Illustrasjon frå Nürnbergkrøniken (1493), ei verdssoge av Hartmann Schedel (1440–1514).
Kvit skuld og soning
Diverre er woke berre endå ei rørsle som peikar ut éi gruppe som rota til alt vondt i verda. No er det ikkje svarte, skeive, muslimar eller jødar, men kvite, helst kvite menn.
Gustave Doré (1832–1883): «Adam og Eva vert drivne ut av paradiset», 1866.
Di skuld er mi makt
Di sterkare arvesynda har stått i ein kultur, di sterkare står woke der i dag. Kvifor? Å gje skuld gjev makt.
Store norske leksikon skriv om bautasteinen på Logtun, staden der Frostatinget truleg vart halde: «Steinen vart reist av bygdefolk i 1914, og ber inskripsjonen «Àt lögum skal land vårt byggja, en eigi àt ulögum øyda» («med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast») på den eine sida, og «Til minne om gamle Frostatinget» på den andre.
Foto: Stig Morten Skjæran
Med sinnelagsetikk skal landet byggjast
I sinnelagsetikken er det tanken som tel. Sjå på Sverige. Det viktigaste har vore at politikken er godt meint, ikkje godt tenkt. Kva er godt meint? Det som dei gode meiner. Kven er dei gode? Dei som meiner godt.
Faksimile frå William Melvin Kelleys artikkel i New York Times 20. mai 1962.
Om woke før woke
Ein heil del av vestleg massekultur har byrja som kvitvasking av svart subkultur: jazz, blues, beat, rock, soul, gospel, rap – og no woke.
Tid til å lesa
Mange gjer seg tankar om woke. For somme vert tankane så mange at dei ikkje finn eit utgangspunkt. Då kan ein gjera som i lesarinnlegget til Øyvind Kvalnes 27. oktober, «Ungdomen sitt moralske alvor». Han finn eit springbrett i dei fem woke-essaya eg skreiv i Dag og Tid i haust.
Ungdomen sitt moralske alvor
På veggen utanfor Blitzhuset i Oslo står det ei streng åtvaring til dei som vurderer å gå inn. «Klå å få deng». Beveger du deg innafor desse veggane er det ingen toleranse for at hendene dine hamnar på kroppen til folk som ikkje ønskjer det. Eg har vurdert å banke på døra og seie frå at det er ein grammatisk feil i fråsegna. Det skal sjølvsagt vere «Klå og få deng». Så har det aldri blitt til at eg har gjort det. Det er førti år sidan eg sist var i huset. Kan hende det vankar deng også for å påpeike ein skrivefeil.
Frå venstre: Den tidlegare amerikanske presidenten Donald Trump, den ungarske statsministeren Viktor Orbán og den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan under eit møte mellom Nato-leiarar i England i desember 2019.
Foto: Francisco Seco / AP / NTB
Verda er antiwoke
Vest-Europa er kringsett av antiwoke. På gode dagar tenkjer eg at vestlege verdiar vil vinna fleire unge, urbane hjarto enn woke gjer.
Nasjonalmuseet i Oslo.
Foto: NTB / Annika Byrde
Sensitivitetssjåarane
Roald Dahl, Donald Duck, Helt super, Christian Krohg, James Bond. Finst ein samnemnar i debattane? Ja, om me held oss til visuell kunst, finst ein del sams i reaksjonane på Rasmus A. Sivertsens animasjonsfilm Helt super (2022) og Christian Krohgs Leiv Eiriksson-måleri (1893).
Foto: Børre Høstland / Annar Bjørgli
Byråkratisk woke
Når ein har levd ei stund, veit ein av røynsle at vekkingar har ei levetid på eit tiår eller to. Sluttfasen er sjeldan eit sjarmerande syn, og det er truleg ein slik me ser no.
Totalitære tendensar
Dei liberale rettane som ytringsfridom, politisk deltaking og organisasjonsfridom er kjernen i vestlege demokrati, og det er grunn til å heva røysta når dei er truga.