Tid til å lesa
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Woke
Mange gjer seg tankar om woke. For somme vert tankane så mange at dei ikkje finn eit utgangspunkt. Då kan ein gjera som i lesarinnlegget til Øyvind Kvalnes 27. oktober, «Ungdomen sitt moralske alvor». Han finn eit springbrett i dei fem woke-essaya eg skreiv i Dag og Tid i haust.
Kvifor han gjer det, veit eg ikkje, for han finn eigne tankar om woke meir interessante enn mine – som i og for seg er greitt, eg har det vel på same vis.
Til dømes gjer han ikkje lesaren merksam på at essayserien både handlar om og heiter «Woke som religiøs rørsle», i ljos av mellom anna arvesynda, skuld og soning, og sinnelagsetikken. Kan henda har han ikkje har fått det med seg, kan henda finn han det uinteressant.
Om han ikkje har fått det med seg, er det rart, for «Woke som religiøs rørsle» står øvst i faktaboksen i alle fem delane. Om han har fått det med seg, men finn det uinteressant som innfallsvinkel, er det rart at serien min likevel vert innfallsvinkelen hans for dei mange tankane han gjer seg om woke.
Eg gjentek, meiner han, «ei vanleg misforsta°ing blant studentar som tek førebuande prøve og har da°rleg tid til a° lesa og lytta». Ja, det er underleg korleis me menneske finn hjå andre det me ikkje ser hjå oss sjølve –?som å ha «dårleg tid til å lesa og lytta».
Eit døme: I femte delen (13. oktober), «Verda er antiwoke», syner eg at mange politiske leiarar utanfor Vest-Europa er uttala antiwoke. Eg nemner Putin, Duterte, Bolsonaro, Trump, Orbán, Iran, Slovakia. Lista er lang. Dette er noko dei fleste har fått med seg. Men ikkje Kvalnes: «Eg fell av na°r Rem kjem med pa°standar om at ‘resten av verda er antiwoke’, og liknande generaliseringar.»
Til slutt skriv han: «Rem har ambisjonar om a° trekke opp store historiske linjer og forklare viktige fenomen i verda. Det trur eg ein har betre utsikter til a° klare om analysen er forankra i ei forsta°ing av det nære og konkrete.»
Om Kvalnes les fyrste delen (15. september), vil han oppdaga at eg nyttar to heile sider til å gjera greie for soga til sjølve ordet woke. Med andre ord: «Analysen er forankra» i noko som er så nært og konkret at han har hatt det i munnen.
Håvard Rem er journalist i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Woke
Mange gjer seg tankar om woke. For somme vert tankane så mange at dei ikkje finn eit utgangspunkt. Då kan ein gjera som i lesarinnlegget til Øyvind Kvalnes 27. oktober, «Ungdomen sitt moralske alvor». Han finn eit springbrett i dei fem woke-essaya eg skreiv i Dag og Tid i haust.
Kvifor han gjer det, veit eg ikkje, for han finn eigne tankar om woke meir interessante enn mine – som i og for seg er greitt, eg har det vel på same vis.
Til dømes gjer han ikkje lesaren merksam på at essayserien både handlar om og heiter «Woke som religiøs rørsle», i ljos av mellom anna arvesynda, skuld og soning, og sinnelagsetikken. Kan henda har han ikkje har fått det med seg, kan henda finn han det uinteressant.
Om han ikkje har fått det med seg, er det rart, for «Woke som religiøs rørsle» står øvst i faktaboksen i alle fem delane. Om han har fått det med seg, men finn det uinteressant som innfallsvinkel, er det rart at serien min likevel vert innfallsvinkelen hans for dei mange tankane han gjer seg om woke.
Eg gjentek, meiner han, «ei vanleg misforsta°ing blant studentar som tek førebuande prøve og har da°rleg tid til a° lesa og lytta». Ja, det er underleg korleis me menneske finn hjå andre det me ikkje ser hjå oss sjølve –?som å ha «dårleg tid til å lesa og lytta».
Eit døme: I femte delen (13. oktober), «Verda er antiwoke», syner eg at mange politiske leiarar utanfor Vest-Europa er uttala antiwoke. Eg nemner Putin, Duterte, Bolsonaro, Trump, Orbán, Iran, Slovakia. Lista er lang. Dette er noko dei fleste har fått med seg. Men ikkje Kvalnes: «Eg fell av na°r Rem kjem med pa°standar om at ‘resten av verda er antiwoke’, og liknande generaliseringar.»
Til slutt skriv han: «Rem har ambisjonar om a° trekke opp store historiske linjer og forklare viktige fenomen i verda. Det trur eg ein har betre utsikter til a° klare om analysen er forankra i ei forsta°ing av det nære og konkrete.»
Om Kvalnes les fyrste delen (15. september), vil han oppdaga at eg nyttar to heile sider til å gjera greie for soga til sjølve ordet woke. Med andre ord: «Analysen er forankra» i noko som er så nært og konkret at han har hatt det i munnen.
Håvard Rem er journalist i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.
Nicolas Leirtrø, Øyvind Leite og Amund Storløkken Åse utgjer trioen med namnet I Like to Sleep.
Foto: Sigrid Erdal
Spanande klangunivers
Trondheimstrioen har laga ei mangfaldig plate.
Isbilar er ikkje noko nytt, men heller ikkje nokon garanti for kvalitet.
Foto via Wikimedia Commons
Isbilen spelar høgt, men taper på kvalitet.
Kor mykje vatn er det eigentleg mogleg å ha i ein iskrem og framleis få han til å likne ein fløyteis?