Pentagon-lekkasjen
Frå Pentagon, hovudkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet, har det kome ut hemmelege dokument knytte til den russisk-ukrainske krigen, og blant anna informasjon om amerikansk etterretning andsynes land som Nord-Korea, Kina og Iran.
Lekkasjane syner at hundre vestlege spesialsoldatar skal vera i Ukraina, frå Nato-land som Storbritannia, Frankrike og USA. Eit dokument avslører at det amerikanske militæret har lita tru på Ukrainas evne til ein motoffensiv, og at landet manglar luftvernmissilar og artilleriammunisjon.
Det kjem òg fram at Egypt, som mottek amerikanske bistandsmidlar og er ein av USAs næraste allierte i Midtausten, skal ha hatt planar om å produsera 40.000 rakettar som landet i løynd ville frakta til Russland. Om det stemmer, er det svært overraskande – og problematisk for tilhøvet mellom dei to landa. Driv Egypt eit dobbeltspel?
At det skal vera spesialsoldatar frå Nato-land i Ukraina, er kanskje den mest brennbare avsløringa. Det fortel oss likevel ikkje at USA/Nato har «soldatar på bakken» som er involverte i krigshandlingar. For at det skal vera tilfellet, må dei som er i uniform, ha ein direkte funksjon knytt til sjølve krigshandlingane. Det vil i så fall vera svært overraskande.
Ut frå det militærekspertar fortel, vil spesialsoldatane fyrst og fremst driva med etterretning. Det er avgjerande for USA og Nato å ha best mogeleg innsikt i kva som går føre seg i krigen, for at ein skal kunna halda fram med dei enorme våpenleveransane. At denne etterretninga går føre seg, veit sjølvsagt russarane. Ei anna naturleg oppgåve er å kontrollera at alle våpen som kjem inn i Ukraina, ikkje hamnar på feil hender.
Ein bør altså ikkje overdriva konsekvensane av at det er vestlege spesialsoldatar i Ukraina. Men å ha soldatar i Ukraina er sjølvsagt ikkje utan risiko. Det kan oppstå situasjonar der dei vert utsette for åtak og må forsvara seg, eller vert tekne til fange. Skulle det skje, vil det føra til ytterlegare spenning mellom Russland og Vesten.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Frå Pentagon, hovudkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet, har det kome ut hemmelege dokument knytte til den russisk-ukrainske krigen, og blant anna informasjon om amerikansk etterretning andsynes land som Nord-Korea, Kina og Iran.
Lekkasjane syner at hundre vestlege spesialsoldatar skal vera i Ukraina, frå Nato-land som Storbritannia, Frankrike og USA. Eit dokument avslører at det amerikanske militæret har lita tru på Ukrainas evne til ein motoffensiv, og at landet manglar luftvernmissilar og artilleriammunisjon.
Det kjem òg fram at Egypt, som mottek amerikanske bistandsmidlar og er ein av USAs næraste allierte i Midtausten, skal ha hatt planar om å produsera 40.000 rakettar som landet i løynd ville frakta til Russland. Om det stemmer, er det svært overraskande – og problematisk for tilhøvet mellom dei to landa. Driv Egypt eit dobbeltspel?
At det skal vera spesialsoldatar frå Nato-land i Ukraina, er kanskje den mest brennbare avsløringa. Det fortel oss likevel ikkje at USA/Nato har «soldatar på bakken» som er involverte i krigshandlingar. For at det skal vera tilfellet, må dei som er i uniform, ha ein direkte funksjon knytt til sjølve krigshandlingane. Det vil i så fall vera svært overraskande.
Ut frå det militærekspertar fortel, vil spesialsoldatane fyrst og fremst driva med etterretning. Det er avgjerande for USA og Nato å ha best mogeleg innsikt i kva som går føre seg i krigen, for at ein skal kunna halda fram med dei enorme våpenleveransane. At denne etterretninga går føre seg, veit sjølvsagt russarane. Ei anna naturleg oppgåve er å kontrollera at alle våpen som kjem inn i Ukraina, ikkje hamnar på feil hender.
Ein bør altså ikkje overdriva konsekvensane av at det er vestlege spesialsoldatar i Ukraina. Men å ha soldatar i Ukraina er sjølvsagt ikkje utan risiko. Det kan oppstå situasjonar der dei vert utsette for åtak og må forsvara seg, eller vert tekne til fange. Skulle det skje, vil det føra til ytterlegare spenning mellom Russland og Vesten.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Nana rise-Lynum er redaktør i Norsk Barneblad.
Foto: Per Anders Todal
Å gi barn det dei ikkje veit at dei vil ha
Norsk Barneblad vart skipa i 1887 og har kome ut kvart år sidan. Sist helg fekk Nana Rise-Lynum Målprisen frå Noregs Mållag for innsatsen som redaktør.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Den såkalla hysjpengesaka mot Donald Trump er inne i andre veke i retten i New York.
Illustrasjon: Jane Rosenberg / Reuters
Høgt spel i New York
Straffesaka som no går føre seg mot Trump, er den han har størst sjanse til å verte frikjend i. Og vert han det, kan saka òg gje han fleire veljarar, seier kommentator Jan Arild Snoen.
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Er overvaking prisen vi må betale for eit trygt samfunn?
Foto: The Right Frame Media / Shutterstock
E-tenesta ser deg
Kor langt kan E-tenesta gå i å overvake den elektroniske kommunikasjonen vår? Det får vi kanskje svar på denne våren.