Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringa og eit stort fleirtal på Stortinget la fram den politiske semja om Ukraina-programmet i Stortinget førre veke. President Volodomyr Zelenskyj deltok digitalt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Full siger?
Våre interesser er ikkje nødvendigvis identiske med Ukraina sine.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringa og eit stort fleirtal på Stortinget la fram den politiske semja om Ukraina-programmet i Stortinget førre veke. President Volodomyr Zelenskyj deltok digitalt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Full siger?
Våre interesser er ikkje nødvendigvis identiske med Ukraina sine.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), regjeringa og eit stort fleirtal på Stortinget la fram den politiske semja om Ukraina-programmet i Stortinget førre veke. President Volodomyr Zelenskyj deltok digitalt.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Full siger?
Våre interesser er ikkje nødvendigvis identiske med Ukraina sine.
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.
SPUTNIK
– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle
Utdrag frå president Vladimir Putins tale til nasjonalforsamlinga i Moskva 21. februar 2023:
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.
SPUTNIK
– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle
Utdrag frå president Vladimir Putins tale til nasjonalforsamlinga i Moskva 21. februar 2023:
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.
SPUTNIK
– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle
Utdrag frå president Vladimir Putins tale til nasjonalforsamlinga i Moskva 21. februar 2023:
Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.
Foto: Erik Hannemann
– Eit godt hybrid angrep gjer at folk flest sår tvil om dei offisielle forklaringane
Cecilie Hellestveit intervjuar seg sjølv om kvifor Russland angrip seg sjølv.
Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.
Foto: Erik Hannemann
– Eit godt hybrid angrep gjer at folk flest sår tvil om dei offisielle forklaringane
Cecilie Hellestveit intervjuar seg sjølv om kvifor Russland angrip seg sjølv.
Cecilie Hellestveit spør kven som sprengde gassrøyrleidningen – og svarar.
Foto: Erik Hannemann
– Eit godt hybrid angrep gjer at folk flest sår tvil om dei offisielle forklaringane
Cecilie Hellestveit intervjuar seg sjølv om kvifor Russland angrip seg sjølv.
– Erdogan prøver å styrkje posisjonen sin. Dess nærare vi kjem valet, dess vanskelegare vert det å få støtte frå Tyrkia, meiner Bjørn Olav Knutsen.
Foto via Reuters / AP
Portvaktar og bråkmakar
Bjørn Olav Knutsen ved FFI ser ikkje mykje å gjere med at Tyrkia hindrar svensk Nato-medlemskap, men meiner likevel saka kan løyse seg i løpet eit halvår.
– Erdogan prøver å styrkje posisjonen sin. Dess nærare vi kjem valet, dess vanskelegare vert det å få støtte frå Tyrkia, meiner Bjørn Olav Knutsen.
Foto via Reuters / AP
Portvaktar og bråkmakar
Bjørn Olav Knutsen ved FFI ser ikkje mykje å gjere med at Tyrkia hindrar svensk Nato-medlemskap, men meiner likevel saka kan løyse seg i løpet eit halvår.
– Erdogan prøver å styrkje posisjonen sin. Dess nærare vi kjem valet, dess vanskelegare vert det å få støtte frå Tyrkia, meiner Bjørn Olav Knutsen.
Foto via Reuters / AP
Portvaktar og bråkmakar
Bjørn Olav Knutsen ved FFI ser ikkje mykje å gjere med at Tyrkia hindrar svensk Nato-medlemskap, men meiner likevel saka kan løyse seg i løpet eit halvår.
Georg Johannesen fotografert eit år etter at han var med på å skipa Sosialistisk Folkeparti.
Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB
Arven etter Georg Johannesen
Det er ein slags historisk ironi i at portrettet av denne mest rabiate Nato-motstandaren kjem ut i ei tid der dei skandinaviske nabolanda melder seg inn i alliansen.
Georg Johannesen fotografert eit år etter at han var med på å skipa Sosialistisk Folkeparti.
Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB
Arven etter Georg Johannesen
Det er ein slags historisk ironi i at portrettet av denne mest rabiate Nato-motstandaren kjem ut i ei tid der dei skandinaviske nabolanda melder seg inn i alliansen.
Georg Johannesen fotografert eit år etter at han var med på å skipa Sosialistisk Folkeparti.
Foto: Sverre A. Børretzen / Aktuell / NTB
Arven etter Georg Johannesen
Det er ein slags historisk ironi i at portrettet av denne mest rabiate Nato-motstandaren kjem ut i ei tid der dei skandinaviske nabolanda melder seg inn i alliansen.
Mange bur seg på langvarig krig i Ukraina. Dette biletet er teke den 8. juni og viser to ukrainarar nær byen Soledar i Donetsk-regionen.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Krig utan sigerherrar
Krigen i Ukraina kan verte langvarig. Professor i statsvitskap Øyvind Østerud ser ulike vegar vidare, men berre éin som kan føre til fred.
Mange bur seg på langvarig krig i Ukraina. Dette biletet er teke den 8. juni og viser to ukrainarar nær byen Soledar i Donetsk-regionen.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Krig utan sigerherrar
Krigen i Ukraina kan verte langvarig. Professor i statsvitskap Øyvind Østerud ser ulike vegar vidare, men berre éin som kan føre til fred.
Mange bur seg på langvarig krig i Ukraina. Dette biletet er teke den 8. juni og viser to ukrainarar nær byen Soledar i Donetsk-regionen.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Krig utan sigerherrar
Krigen i Ukraina kan verte langvarig. Professor i statsvitskap Øyvind Østerud ser ulike vegar vidare, men berre éin som kan føre til fred.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB
Nye frontar
I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB
Nye frontar
I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.
Ein soldat granskar kartet i ein Nato-base i Münster i Tyskland i ei ni-nasjonarsøving 10. mai 2022.
Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB
Nye frontar
I skuggen av Russlands krig mot Ukraina stig eit nytt militært kart fram, med nye frontliner. Det handlar om mykje meir enn Norden.
Major Stian Stormo, leiar for Noregs motoriserte infanterikompani i Litauen, syner korleis sprengkrafta vil øydeleggja stålbjelkene i brua.
Alle foto: Håvard Rem
Å byggja bruer og sprengja dei
RUKLA: Opptrappinga av Nato-nærværet i Litauen gjev høve til å byggja bruer som ein øver på å sprengja.
Major Stian Stormo, leiar for Noregs motoriserte infanterikompani i Litauen, syner korleis sprengkrafta vil øydeleggja stålbjelkene i brua.
Alle foto: Håvard Rem
Å byggja bruer og sprengja dei
RUKLA: Opptrappinga av Nato-nærværet i Litauen gjev høve til å byggja bruer som ein øver på å sprengja.
Major Stian Stormo, leiar for Noregs motoriserte infanterikompani i Litauen, syner korleis sprengkrafta vil øydeleggja stålbjelkene i brua.
Alle foto: Håvard Rem
Å byggja bruer og sprengja dei
RUKLA: Opptrappinga av Nato-nærværet i Litauen gjev høve til å byggja bruer som ein øver på å sprengja.
President Putin poserer, 16. mai i år, mellom leiarane for dei russiske lydrika Armenia, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan, som med varierande entusiasme støttar han i krigen.
Foto: Anton Novoderezhkin / Sputnik / Reuters / NTB
Krig og overtru
Å skjøne konflikten i Ukraina vil ikkje vere mogeleg utan at vi tek inn over oss at den andre sida ser verda annleis enn vi gjer.
President Putin poserer, 16. mai i år, mellom leiarane for dei russiske lydrika Armenia, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan, som med varierande entusiasme støttar han i krigen.
Foto: Anton Novoderezhkin / Sputnik / Reuters / NTB
Krig og overtru
Å skjøne konflikten i Ukraina vil ikkje vere mogeleg utan at vi tek inn over oss at den andre sida ser verda annleis enn vi gjer.
President Putin poserer, 16. mai i år, mellom leiarane for dei russiske lydrika Armenia, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan, som med varierande entusiasme støttar han i krigen.
Foto: Anton Novoderezhkin / Sputnik / Reuters / NTB
Krig og overtru
Å skjøne konflikten i Ukraina vil ikkje vere mogeleg utan at vi tek inn over oss at den andre sida ser verda annleis enn vi gjer.