JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Fred i Ukraina

Hva er sannsynligheten for at Russland skal gå til nye erobringer som kan true Vestens trygghet?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Dåverande forbundskanslar Angela Merkel, president Vladimir Putin og dåverande president i Ukraina Petro Porosjenko under eit møte i Normandie i Frankrike i 2014.

Dåverande forbundskanslar Angela Merkel, president Vladimir Putin og dåverande president i Ukraina Petro Porosjenko under eit møte i Normandie i Frankrike i 2014.

Foto: Regis Duvignau / Reuters / NTB

Dåverande forbundskanslar Angela Merkel, president Vladimir Putin og dåverande president i Ukraina Petro Porosjenko under eit møte i Normandie i Frankrike i 2014.

Dåverande forbundskanslar Angela Merkel, president Vladimir Putin og dåverande president i Ukraina Petro Porosjenko under eit møte i Normandie i Frankrike i 2014.

Foto: Regis Duvignau / Reuters / NTB

2310
20240510
2310
20240510

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Ukraina-krigen

I Dag og Tid 26. april skriver Tjønn blant annet: «Problemet er at det neppe vil vera mogleg å slutta nokon fredsavtale med Putin. For det fyrste har han aldri synt seg interessert i fred. For det andre er det truleg at han vil sjå på ein fredsavtale som eit utgangspunkt for nye erobringar.»

For det første undertegnet Russland de omfattende fredsavtalene Minsk I og II i 2014 og 2015. Det kan selvfølgelig stilles spørsmålstegn ved om dette representerte et seriøst ønske fra deres side om å få slutt på krigshandlingene. Men var Ukrainas undertegning seriøst ment for å skape fred? Angela Merkel har siden uttalt at avtalene ble inngått for å vinne tid for Ukraina. De [Ukraina] benyttet denne tiden til å ruste seg (Zeit Nr. 53/2022).

For det andre tok russerne høsten 2021 kontakt med Nato for å unngå krigen, ifølge Stoltenberg i tale til EU-parlamentet 7. september 2023: «[…] president Putin […] sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at Nato skulle signere, for å love ikke mer Nato-utvidelse. Det var det han sendte oss. Og det var en forutsetning for ikke å invadere Ukraina. Det signerte vi selvfølgelig ikke.» (I samme tale bekrefter han at Russlands motiv for å invadere Ukraina var «[…] å forhindre mer Nato langs sine grenser».)

For det tredje: Rett etter 24. februar 2022 ble de lovende fredsforhandlingene via Israels statsminister Naftali Bennett og via Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu stoppet av USA og England.

For det fjerde blir alle fredsforhandlinger nå avvist kategorisk av – Zelenskyj. Hvem er det som ikke vil ha fred, må man spørre seg.

For det femte: Hva er sannsynligheten for at Russland skal gå til nye erobringer som kan true Vestens trygghet, slik Tjønn hevder i artikkelen? Natos innbyggertall er over en milliard, Russland har ca. 145 millioner. Russland har 1/16 av Europas BNP. Ifølge Aftenposten 19. mars 2015 har Nato 3,4 millioner soldater, Russland har 845.000.

Jeg ber Tjønn redegjøre for hvilken dokumentasjon han har for sine påstander. Hvis han har rett, blir jo en sannsynlig konklusjon for Nato at de må sende tropper og stoppe Russland i Ukraina før det er for sent.

Jon Lund Hansen er psykolog.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Ukraina-krigen

I Dag og Tid 26. april skriver Tjønn blant annet: «Problemet er at det neppe vil vera mogleg å slutta nokon fredsavtale med Putin. For det fyrste har han aldri synt seg interessert i fred. For det andre er det truleg at han vil sjå på ein fredsavtale som eit utgangspunkt for nye erobringar.»

For det første undertegnet Russland de omfattende fredsavtalene Minsk I og II i 2014 og 2015. Det kan selvfølgelig stilles spørsmålstegn ved om dette representerte et seriøst ønske fra deres side om å få slutt på krigshandlingene. Men var Ukrainas undertegning seriøst ment for å skape fred? Angela Merkel har siden uttalt at avtalene ble inngått for å vinne tid for Ukraina. De [Ukraina] benyttet denne tiden til å ruste seg (Zeit Nr. 53/2022).

For det andre tok russerne høsten 2021 kontakt med Nato for å unngå krigen, ifølge Stoltenberg i tale til EU-parlamentet 7. september 2023: «[…] president Putin […] sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at Nato skulle signere, for å love ikke mer Nato-utvidelse. Det var det han sendte oss. Og det var en forutsetning for ikke å invadere Ukraina. Det signerte vi selvfølgelig ikke.» (I samme tale bekrefter han at Russlands motiv for å invadere Ukraina var «[…] å forhindre mer Nato langs sine grenser».)

For det tredje: Rett etter 24. februar 2022 ble de lovende fredsforhandlingene via Israels statsminister Naftali Bennett og via Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu stoppet av USA og England.

For det fjerde blir alle fredsforhandlinger nå avvist kategorisk av – Zelenskyj. Hvem er det som ikke vil ha fred, må man spørre seg.

For det femte: Hva er sannsynligheten for at Russland skal gå til nye erobringer som kan true Vestens trygghet, slik Tjønn hevder i artikkelen? Natos innbyggertall er over en milliard, Russland har ca. 145 millioner. Russland har 1/16 av Europas BNP. Ifølge Aftenposten 19. mars 2015 har Nato 3,4 millioner soldater, Russland har 845.000.

Jeg ber Tjønn redegjøre for hvilken dokumentasjon han har for sine påstander. Hvis han har rett, blir jo en sannsynlig konklusjon for Nato at de må sende tropper og stoppe Russland i Ukraina før det er for sent.

Jon Lund Hansen er psykolog.

Fleire artiklar

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la nyleg fram ei stortingsmelding for 5. til 10. trinn i grunnskulen. Der opnar ho for eit ordskifte om språkfaga i ungdomsskulen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la nyleg fram ei stortingsmelding for 5. til 10. trinn i grunnskulen. Der opnar ho for eit ordskifte om språkfaga i ungdomsskulen.

Foto: Lise Åserud / NTB

Samfunn

Språkfag i spel

Kunnskapsministeren vil gje fleire elevar høve til å velje arbeidslivsfag. Lærarar åtvarar mot å la det gå på kostnad av språkopplæringa.

Christiane Jordheim Larsen
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la nyleg fram ei stortingsmelding for 5. til 10. trinn i grunnskulen. Der opnar ho for eit ordskifte om språkfaga i ungdomsskulen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la nyleg fram ei stortingsmelding for 5. til 10. trinn i grunnskulen. Der opnar ho for eit ordskifte om språkfaga i ungdomsskulen.

Foto: Lise Åserud / NTB

Samfunn

Språkfag i spel

Kunnskapsministeren vil gje fleire elevar høve til å velje arbeidslivsfag. Lærarar åtvarar mot å la det gå på kostnad av språkopplæringa.

Christiane Jordheim Larsen

Foto: Baard Henriksen

LitteraturKultur

Sorg og sjølvutsletting

Kva kan djup, djup sorg gjere med eit menneske? I den nye romanen sin freistar Terje Holtet Larsen gi nokre svar.

Jan H. Landro

Foto: Baard Henriksen

LitteraturKultur

Sorg og sjølvutsletting

Kva kan djup, djup sorg gjere med eit menneske? I den nye romanen sin freistar Terje Holtet Larsen gi nokre svar.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis