Kjell Erik Killi Olsen: «Da solen gikk ned», patinert bronse, 2021–22.
Alle foto: Ådne Thomassen
Mørket senkar seg i Aftanlandet
Du skal leite lenge etter håp i Kjell Erik Killi Olsens nye utstilling.
Det du finn, er ein inderleg og vilkårslaus aksept av at indre og ytre demonar er ein del av det å vere menneske.
Rullesegl av stein, laga mellom 2100–2000 f.Kr. 1,3 x 2,55 cm.
Foto: British Museum, London
Menneske av leire
Leire er gjerne det første materialet eit barn formar figurar med. Det er såleis ikkje underleg at førestillinga om at dei første menneska vart skapte frå leirefigurar, går att verda over. Freskar og skulpturar frå antikken viser den greske guden Prometeus skulptere mennesket, eller skildrar korleis Gud forma Adam av jord og bles liv i han, medan gamle egyptiske veggrelieff viser guden Khnum modellere fram menneska på eit pottemakarhjul.
Den performancebaserte installasjonen «Lyden av leire» (2022). Foto: Anne Marthe Vestre Berge
Sterke former i keramikk
Den trønderske kunstnaren Brit Dyrnes (f. 1955) har arbeidd med leire gjennom eit langt og rikt kunstnarliv. Ho har utført mange store utsmykkingar i Noreg og stilt ut verda over. Ho reiser mykje, og sankar inspirasjon vidt og nært.
Annette og Caroline Kierulf stiller ut til saman 80 tresnitt.
Dag Fosse / Kode
Makelaust i tresnitt
Systrene Annette Kierulf (f. 1964) og Caroline Kierulf (f. 1968) har stilt ut saman i heile 28 år. No har dei fått andre etasje av Kode 2 å boltre seg i. Her kan publikum fråtse i 800 kvadratmeter fylt med tresnitt i digre format, til å stupe inn i.
Tizian: «Kvinne med speil», 1515, i Louvre.
Forfalskaren Magritte
Den belgiske kunstnaren René Magritte (1898–1967) er verdskjend for dei surrealistiske måleria sine, som den realistiske skildringa av ei pipe, der tittelen «Dette er ikkje ei pipe» skal minne oss om kor forførande illusjonar kan vere.
«Tilstand 3», 2017/2019 © Brit Dyrnes / BONO.
Foto: Erik Børseth
Kunst landet rundt
Brit Dyrnes (f. 1955) er kjend for ei eksperimentell tilnærming til keramikken. Lyden av leire er den største utstillinga som har vore laga med kunstnaren, og viser arbeid laga dei siste sju åra.
«Higurashi», japansk kvit furu, 70 cm høg.
Foto: Omiya Bonsai Art Museum, Japan
Natur i konsentrert form
Den forblåste furua kan minne om treet som klorar seg fast på kanten av stupet i «Birk i storm», signert Johan Christian Dahl. Men dette er ei furu i miniatyr, eit bonsaitre. Medan Dahl måla verket sitt i 1849, starta foredlingsprosessen av miniatyrfurua på slutten av 1500-talet.
«Marie og Bolette i båt» (utsnitt), handkolorert, 1895–1903. Inkjetprint frå digitalisert glasnegativ. Preus museum.
Foto: Berg & Høeg
Eit uforløyst potensial
Det første fotografiet vi møter, er blåst stort opp og vakkert tilpassa ein av veggnisjane med kvelva tak. Dette er eit klassisk studioportrett, eit kjærastepar sit i ein robåt på ein sjø av sjenerøse mengder grovt lerret, kvinna i sid kjole og overdådig pynta hatt ser inn i naturen i bakteppet.
Amalie Skarpeid, «Boredom», 2021, olje på lin, 80 x 56 cm.
Alle foto: Norske Billedkunstnere/ Vegard Kleven
Debutantane løftar haustutstillinga
Ho sprikar friskt i alle retningar, og det er vel ein av grunnane til at denne utstillinga framleis er så populær.
Satirisk betraktning av Parissalongen av Honoré Daumier, «Akk, det ukultiverte og korrupte samfunnet vi lever i!». Litografi frå 1865.
Med franske røter
I år er det 140 år sidan den aller første haustutstillinga vart vist i Oslo. Ideen til den juryerte mønstringa hadde norske kunstnarar med seg heim frå utdanningsåra i Paris på tidleg 1880-tal.
Kjell Erik Killi Olsen: «Da solen gikk ned», patinert bronse, 2021–22.
Alle foto: Ådne Thomassen
Mørket senkar seg i Aftanlandet
Du skal leite lenge etter håp i Kjell Erik Killi Olsens nye utstilling.
Det du finn, er ein inderleg og vilkårslaus aksept av at indre og ytre demonar er ein del av det å vere menneske.
Rullesegl av stein, laga mellom 2100–2000 f.Kr. 1,3 x 2,55 cm.
Foto: British Museum, London
Menneske av leire
Leire er gjerne det første materialet eit barn formar figurar med. Det er såleis ikkje underleg at førestillinga om at dei første menneska vart skapte frå leirefigurar, går att verda over. Freskar og skulpturar frå antikken viser den greske guden Prometeus skulptere mennesket, eller skildrar korleis Gud forma Adam av jord og bles liv i han, medan gamle egyptiske veggrelieff viser guden Khnum modellere fram menneska på eit pottemakarhjul.
Den performancebaserte installasjonen «Lyden av leire» (2022). Foto: Anne Marthe Vestre Berge
Sterke former i keramikk
Den trønderske kunstnaren Brit Dyrnes (f. 1955) har arbeidd med leire gjennom eit langt og rikt kunstnarliv. Ho har utført mange store utsmykkingar i Noreg og stilt ut verda over. Ho reiser mykje, og sankar inspirasjon vidt og nært.
Annette og Caroline Kierulf stiller ut til saman 80 tresnitt.
Dag Fosse / Kode
Makelaust i tresnitt
Systrene Annette Kierulf (f. 1964) og Caroline Kierulf (f. 1968) har stilt ut saman i heile 28 år. No har dei fått andre etasje av Kode 2 å boltre seg i. Her kan publikum fråtse i 800 kvadratmeter fylt med tresnitt i digre format, til å stupe inn i.
Tizian: «Kvinne med speil», 1515, i Louvre.
Forfalskaren Magritte
Den belgiske kunstnaren René Magritte (1898–1967) er verdskjend for dei surrealistiske måleria sine, som den realistiske skildringa av ei pipe, der tittelen «Dette er ikkje ei pipe» skal minne oss om kor forførande illusjonar kan vere.
«Tilstand 3», 2017/2019 © Brit Dyrnes / BONO.
Foto: Erik Børseth
Kunst landet rundt
Brit Dyrnes (f. 1955) er kjend for ei eksperimentell tilnærming til keramikken. Lyden av leire er den største utstillinga som har vore laga med kunstnaren, og viser arbeid laga dei siste sju åra.
«Higurashi», japansk kvit furu, 70 cm høg.
Foto: Omiya Bonsai Art Museum, Japan
Natur i konsentrert form
Den forblåste furua kan minne om treet som klorar seg fast på kanten av stupet i «Birk i storm», signert Johan Christian Dahl. Men dette er ei furu i miniatyr, eit bonsaitre. Medan Dahl måla verket sitt i 1849, starta foredlingsprosessen av miniatyrfurua på slutten av 1500-talet.
«Marie og Bolette i båt» (utsnitt), handkolorert, 1895–1903. Inkjetprint frå digitalisert glasnegativ. Preus museum.
Foto: Berg & Høeg
Eit uforløyst potensial
Det første fotografiet vi møter, er blåst stort opp og vakkert tilpassa ein av veggnisjane med kvelva tak. Dette er eit klassisk studioportrett, eit kjærastepar sit i ein robåt på ein sjø av sjenerøse mengder grovt lerret, kvinna i sid kjole og overdådig pynta hatt ser inn i naturen i bakteppet.
Amalie Skarpeid, «Boredom», 2021, olje på lin, 80 x 56 cm.
Alle foto: Norske Billedkunstnere/ Vegard Kleven
Debutantane løftar haustutstillinga
Ho sprikar friskt i alle retningar, og det er vel ein av grunnane til at denne utstillinga framleis er så populær.
Satirisk betraktning av Parissalongen av Honoré Daumier, «Akk, det ukultiverte og korrupte samfunnet vi lever i!». Litografi frå 1865.
Med franske røter
I år er det 140 år sidan den aller første haustutstillinga vart vist i Oslo. Ideen til den juryerte mønstringa hadde norske kunstnarar med seg heim frå utdanningsåra i Paris på tidleg 1880-tal.