Pablo Picasso: «Sylvette» (1954), olje på lerret, 116 x 89,5 cm.
Foto: Dag Fosse / Kode
Å sjå meir enn me ser
Pengar, mot, teft og genuin kjærleik til kunst gjer at me i Bergen denne sommaren kan sjå ei kunstsamling som det rett og slett er vanskeleg å fatte den fulle verdien av, både kunstnarisk og økonomisk.
Per Olav Olsen: «Meditatum I», 45 x 60. Teknikk: Grafitt og kvit pastell på handtinta akvarellpapir. Utført etter levande modell.
– Likskap er berre eit verktøy
Per Olav Olsen er ein av få norske klassisk figurative målarar. Kor går vegen frå slåstkampar i Verdal til kunstakademiet i Firenze i Italia?
Ein av pistolane til Bjørgum. Teikninga finst i Voss museum.
Frå pensel til pistol
Som kunstnar hadde Nils Bjørgum (1864–1949) solid skolering frå både München og Paris. På 1880-talet måla Bjørgum Vestlandet og menneske derifrå i ein tidstypisk naturalistisk stil, bilete han fleire gonger fekk med i den juryerte kunstmønstringa som vart oppretta i 1882, som vi i dag kjenner som Haustutstillinga.
Dora Maar: «29 rue d’Astorg» (kring 1936), handkolorert fotomontasje.
Foto: Tate Modern i London
Kunst utan menn
Dette spørsmålet stilte den britiske kunsthistorikaren Katy Hessel seg. Då ho innsåg at ho ikkje greidde det, tok ho til å leite. I fjor kom boka The Story of Art without Men, som tek føre seg kvinnelege bragder frå renessansen til i dag. Enno i dag er det slett ikkje uvanleg at kunsthistoriske bokverk knapt nemner eitt kvinnenamn. Så det er ikkje underleg at Hessel fekk braksuksess då ho lanserte boka i fjor. Boka er alt omsett til fleire språk.
Inma Herrera hadde kunstnaropphald på Svalbard i 2022. Her arbeider ho med eit fossiltrykk i Carolinedalen.
Foto: Artica
Kunst landet rundt
Stiftinga Artica Svalbard vart grunnlagd i 2016 og har etablert eit gjestekunstnarprogram der norske og internasjonale kunstnarar kan arbeide tre–ni månader på Svalbard. Utstillinga viser eit tverrsnitt av grafiske arbeid som er laga under kunstnaropphald sidan oppstarten. Utstillinga legg vekt på å synleggjere kunstnarlege prosessar, med større vekt på utforsking enn på ferdige verk.
Åsne Kummeneje Mellem: «Tjuetre forsøk, kombinert» (2019–20).
Foto: Eva Furseth
Brytningstid på Svalbard
Longyearbyen
27. november–28. mai
Kurator: Lise Dahl ved Nordnorsk Kunstmuseum
Formidlingsansvarleg: Astrid Rotvold Nilsen
Eit livsavgjerande augeblikk
Reaksjonane Asta Nørregaard fekk då ho måla altartavla i Gjøvik kyrkje, endra livet hennar. Då Elin Tinholt blei kjend med dramatikken det skapte, tenkte ho at dette måtte vere romanstoff.
Nasjonalmuseet i Oslo.
Foto: NTB / Annika Byrde
Sensitivitetssjåarane
Roald Dahl, Donald Duck, Helt super, Christian Krohg, James Bond. Finst ein samnemnar i debattane? Ja, om me held oss til visuell kunst, finst ein del sams i reaksjonane på Rasmus A. Sivertsens animasjonsfilm Helt super (2022) og Christian Krohgs Leiv Eiriksson-måleri (1893).
Ahmed Umar kom til Noreg som politisk flyktning i 2008 og fullførte i 2016 ein mastergrad ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Foto: Julie Hrnčířová © Kunstnernes Hus
Å bygge seg sjølv på ny
Ahmed Umar skildrar både kjenslevart og nådelaust kva det kan koste å vere tru mot seg sjølv, og kvifor det er verdt prisen.
Nasjonalmuseet ikkje åleine
Samlingsdirektør ved Nasjonalmuseet, Stina Högkvist, har skapt brudulje med si grunngjeving i Aftenposten (18. februar 2023) for å utelate måleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» hjå nymuseet. Ho har bede om orsaking for ytringa.
Pablo Picasso: «Sylvette» (1954), olje på lerret, 116 x 89,5 cm.
Foto: Dag Fosse / Kode
Å sjå meir enn me ser
Pengar, mot, teft og genuin kjærleik til kunst gjer at me i Bergen denne sommaren kan sjå ei kunstsamling som det rett og slett er vanskeleg å fatte den fulle verdien av, både kunstnarisk og økonomisk.
Per Olav Olsen: «Meditatum I», 45 x 60. Teknikk: Grafitt og kvit pastell på handtinta akvarellpapir. Utført etter levande modell.
– Likskap er berre eit verktøy
Per Olav Olsen er ein av få norske klassisk figurative målarar. Kor går vegen frå slåstkampar i Verdal til kunstakademiet i Firenze i Italia?
Ein av pistolane til Bjørgum. Teikninga finst i Voss museum.
Frå pensel til pistol
Som kunstnar hadde Nils Bjørgum (1864–1949) solid skolering frå både München og Paris. På 1880-talet måla Bjørgum Vestlandet og menneske derifrå i ein tidstypisk naturalistisk stil, bilete han fleire gonger fekk med i den juryerte kunstmønstringa som vart oppretta i 1882, som vi i dag kjenner som Haustutstillinga.
Dora Maar: «29 rue d’Astorg» (kring 1936), handkolorert fotomontasje.
Foto: Tate Modern i London
Kunst utan menn
Dette spørsmålet stilte den britiske kunsthistorikaren Katy Hessel seg. Då ho innsåg at ho ikkje greidde det, tok ho til å leite. I fjor kom boka The Story of Art without Men, som tek føre seg kvinnelege bragder frå renessansen til i dag. Enno i dag er det slett ikkje uvanleg at kunsthistoriske bokverk knapt nemner eitt kvinnenamn. Så det er ikkje underleg at Hessel fekk braksuksess då ho lanserte boka i fjor. Boka er alt omsett til fleire språk.
Inma Herrera hadde kunstnaropphald på Svalbard i 2022. Her arbeider ho med eit fossiltrykk i Carolinedalen.
Foto: Artica
Kunst landet rundt
Stiftinga Artica Svalbard vart grunnlagd i 2016 og har etablert eit gjestekunstnarprogram der norske og internasjonale kunstnarar kan arbeide tre–ni månader på Svalbard. Utstillinga viser eit tverrsnitt av grafiske arbeid som er laga under kunstnaropphald sidan oppstarten. Utstillinga legg vekt på å synleggjere kunstnarlege prosessar, med større vekt på utforsking enn på ferdige verk.
Åsne Kummeneje Mellem: «Tjuetre forsøk, kombinert» (2019–20).
Foto: Eva Furseth
Brytningstid på Svalbard
Longyearbyen
27. november–28. mai
Kurator: Lise Dahl ved Nordnorsk Kunstmuseum
Formidlingsansvarleg: Astrid Rotvold Nilsen
Eit livsavgjerande augeblikk
Reaksjonane Asta Nørregaard fekk då ho måla altartavla i Gjøvik kyrkje, endra livet hennar. Då Elin Tinholt blei kjend med dramatikken det skapte, tenkte ho at dette måtte vere romanstoff.
Nasjonalmuseet i Oslo.
Foto: NTB / Annika Byrde
Sensitivitetssjåarane
Roald Dahl, Donald Duck, Helt super, Christian Krohg, James Bond. Finst ein samnemnar i debattane? Ja, om me held oss til visuell kunst, finst ein del sams i reaksjonane på Rasmus A. Sivertsens animasjonsfilm Helt super (2022) og Christian Krohgs Leiv Eiriksson-måleri (1893).
Ahmed Umar kom til Noreg som politisk flyktning i 2008 og fullførte i 2016 ein mastergrad ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Foto: Julie Hrnčířová © Kunstnernes Hus
Å bygge seg sjølv på ny
Ahmed Umar skildrar både kjenslevart og nådelaust kva det kan koste å vere tru mot seg sjølv, og kvifor det er verdt prisen.
Nasjonalmuseet ikkje åleine
Samlingsdirektør ved Nasjonalmuseet, Stina Högkvist, har skapt brudulje med si grunngjeving i Aftenposten (18. februar 2023) for å utelate måleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» hjå nymuseet. Ho har bede om orsaking for ytringa.