Dagbrot og kolkraftverk ved byen Nochten aust i Tyskland.
Foto: Matthias Rietschel / Reuters / NTB
Med kol i straumen
Ei krise kjem sjeldan åleine. Sist helg vart det målt 39 gradar i den tyske byen Cottbus – så varmt som aldri før midt i juni i den austtyske byen. I området rundt herja store skogbrannar landskapet. Men medan Tyskland fekk smake på den ekstreme varmen resten av Europa har vore plaga med dei siste vekene, var hovudtemaet i tyske medium korleis ein skal unngå å fryse gjennom vinteren.
Skiltet ved ein britisk bensinstasjon fortel at det er tomt for diesel. Biletet vart teke under forsyningskrisa i Storbritannia i fjor haust. No er verda truga av ei langt verre dieselkrise.
Foto: Shutterstock / NTB
Når tankane er tomme
Det går dårleg på børsane for tida. Den amerikanske teknologibørsen Nasdaq er ned 27 prosent så langt i år. S&P 500, som er ein indeks der dei 500 største amerikanske selskapa er med, har gjort det litt betre, men er likevel ned 17 prosent. Dei som har investert i Netflix, har tapt det meste av investeringa om dei kjøpte på toppen, som var 691 dollar. No står aksjen i 173 dollar.
Condeep-plattforma Troll A står på 303 meters djup i Nordsjøen og er 472 meter høg. Trollfeltet er største gassfunnet i Nordsjøen, med om lag 40 prosent av dei samla gassreservane på norsk kontinentalsokkel. Gjeve prisen på olje og gass som Ukraina-krigen har ført med seg, kan 2022 verta eit nytt unikt år i norsk økonomisk historie.
Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass
Verda er ikkje rettvis
I 2021 auka den norske formuen i utlandet med 2000 milliardar. I 2022, mykje på grunn av Putins invasjon av Ukraina, kjem vi til å tena langt meir pengar enn nokon gong før.
Den 720 kilometer lange straumsambandet mellom Suldal i Rogaland og Blyth i England blei fjor sommar kopla saman.
Foto: Statnett / NSL
Dei som betaler
Nordmenn betalte 41 milliardar kroner meir for straumen i desember 2021 enn i desember 2020. Statnett vil ha oss til å tru at det er god samfunnsøkonomi.
Atomkraftverket i Gundremmingen var eitt av tre kraftverk som stengde ved nyttår. Ved utgangen av 2022 er det heilt slutt på den tyske atomkrafta.
Foto: Lukas Barth / Reuters / NTB
Tysklands skjøre klimakompromiss
Nyttårsaftan kom EU-kommisjonen med eit framlegg som kan snu opp ned på diskusjonen om europeisk energipolitikk. Dei foreslår å klassifisere både atom- og gasskraft som miljøvennlege energikjelder.
Straumprisen har gått kraftig opp i år.
Foto: Knut Fjeldstad / NTB
Stormaktspolitikk
Favorittserien min på norsk er Okkupert. Det var Jo Nesbø, som kan litt om pengar, som kom på ideen. Kva hadde skjedd om Noreg stogga all olje- og gasseksport til EU og stengde ned Nordsjøen? Svaret serien gjev, er at då støttar EU ein russisk okkupasjon av Noreg i byte mot at russarane garanterer for at norsk gassproduksjon og -eksport held fram.
For 30 år sidan vedtok svenskane å satsa på bioenergi. 120 TWh av energiproduksjon i Sverige kjem i dag frå bioenergi, oftast i form av av trepellets. I Noreg nyttar vi berre 15 TWh om vi inkluderer vedbrenning i heimar.
Foto: Hedemora Energi
Kraftfanga av historia
Svenskane brenn tre. Difor betaler vi no langt meir for oppvarming enn svenskane. Men det fine med høge straumprisar er at det vert mykje meir lønsamt å gjennomføra straumsparande tiltak.
Tysdag talte Joe Biden til nasjonen. Han lovde å gjera sitt for at det amerikanske folket skulle få meir olje.
Foto: JONATHAN ERNST / REUTERS / NTB
Nei til olje! Ja til olje!
Joe Biden, som ville ha ned oljeproduksjonen for å berga verda, er no desperat etter auka oljeproduksjon.
Statsminister Boris Johnson poserer ved eit solpanel, med Carland Cross vindturbinpark i bakgrunnen i Newquay i Cornwall i juni.
Foto: Jon Super / AP / NTB
CO2-rekning utan vert
«Vi skal sleppa fri den unike skaparkrafta i kapitalismen, som kjem til å få ned kostnadene ved å verta grøn», seier Boris Johnson. Det er ikkje sikkert at kapitalismen har den skaparkrafta.
Slik ser det ut 310 meter under havflata i skaftet på eine foten til Troll A, den største og tyngste konstruksjonen som nokon gong er flytta av menneske.
Foto: Harald Pettersen
Om Troll og gass
Etterspurnaden etter gass er stadig stigande. Med dagens prisar er dei attverande reservane på Trollfeltet verde 7 billionar kroner. Men likevel vert det knapt investert i gass i Vesten.
Dagbrot og kolkraftverk ved byen Nochten aust i Tyskland.
Foto: Matthias Rietschel / Reuters / NTB
Med kol i straumen
Ei krise kjem sjeldan åleine. Sist helg vart det målt 39 gradar i den tyske byen Cottbus – så varmt som aldri før midt i juni i den austtyske byen. I området rundt herja store skogbrannar landskapet. Men medan Tyskland fekk smake på den ekstreme varmen resten av Europa har vore plaga med dei siste vekene, var hovudtemaet i tyske medium korleis ein skal unngå å fryse gjennom vinteren.
Skiltet ved ein britisk bensinstasjon fortel at det er tomt for diesel. Biletet vart teke under forsyningskrisa i Storbritannia i fjor haust. No er verda truga av ei langt verre dieselkrise.
Foto: Shutterstock / NTB
Når tankane er tomme
Det går dårleg på børsane for tida. Den amerikanske teknologibørsen Nasdaq er ned 27 prosent så langt i år. S&P 500, som er ein indeks der dei 500 største amerikanske selskapa er med, har gjort det litt betre, men er likevel ned 17 prosent. Dei som har investert i Netflix, har tapt det meste av investeringa om dei kjøpte på toppen, som var 691 dollar. No står aksjen i 173 dollar.
Condeep-plattforma Troll A står på 303 meters djup i Nordsjøen og er 472 meter høg. Trollfeltet er største gassfunnet i Nordsjøen, med om lag 40 prosent av dei samla gassreservane på norsk kontinentalsokkel. Gjeve prisen på olje og gass som Ukraina-krigen har ført med seg, kan 2022 verta eit nytt unikt år i norsk økonomisk historie.
Foto: Øyvind Knoph Askeland, Norsk olje og gass
Verda er ikkje rettvis
I 2021 auka den norske formuen i utlandet med 2000 milliardar. I 2022, mykje på grunn av Putins invasjon av Ukraina, kjem vi til å tena langt meir pengar enn nokon gong før.
Den 720 kilometer lange straumsambandet mellom Suldal i Rogaland og Blyth i England blei fjor sommar kopla saman.
Foto: Statnett / NSL
Dei som betaler
Nordmenn betalte 41 milliardar kroner meir for straumen i desember 2021 enn i desember 2020. Statnett vil ha oss til å tru at det er god samfunnsøkonomi.
Atomkraftverket i Gundremmingen var eitt av tre kraftverk som stengde ved nyttår. Ved utgangen av 2022 er det heilt slutt på den tyske atomkrafta.
Foto: Lukas Barth / Reuters / NTB
Tysklands skjøre klimakompromiss
Nyttårsaftan kom EU-kommisjonen med eit framlegg som kan snu opp ned på diskusjonen om europeisk energipolitikk. Dei foreslår å klassifisere både atom- og gasskraft som miljøvennlege energikjelder.
Straumprisen har gått kraftig opp i år.
Foto: Knut Fjeldstad / NTB
Stormaktspolitikk
Favorittserien min på norsk er Okkupert. Det var Jo Nesbø, som kan litt om pengar, som kom på ideen. Kva hadde skjedd om Noreg stogga all olje- og gasseksport til EU og stengde ned Nordsjøen? Svaret serien gjev, er at då støttar EU ein russisk okkupasjon av Noreg i byte mot at russarane garanterer for at norsk gassproduksjon og -eksport held fram.
For 30 år sidan vedtok svenskane å satsa på bioenergi. 120 TWh av energiproduksjon i Sverige kjem i dag frå bioenergi, oftast i form av av trepellets. I Noreg nyttar vi berre 15 TWh om vi inkluderer vedbrenning i heimar.
Foto: Hedemora Energi
Kraftfanga av historia
Svenskane brenn tre. Difor betaler vi no langt meir for oppvarming enn svenskane. Men det fine med høge straumprisar er at det vert mykje meir lønsamt å gjennomføra straumsparande tiltak.
Tysdag talte Joe Biden til nasjonen. Han lovde å gjera sitt for at det amerikanske folket skulle få meir olje.
Foto: JONATHAN ERNST / REUTERS / NTB
Nei til olje! Ja til olje!
Joe Biden, som ville ha ned oljeproduksjonen for å berga verda, er no desperat etter auka oljeproduksjon.
Statsminister Boris Johnson poserer ved eit solpanel, med Carland Cross vindturbinpark i bakgrunnen i Newquay i Cornwall i juni.
Foto: Jon Super / AP / NTB
CO2-rekning utan vert
«Vi skal sleppa fri den unike skaparkrafta i kapitalismen, som kjem til å få ned kostnadene ved å verta grøn», seier Boris Johnson. Det er ikkje sikkert at kapitalismen har den skaparkrafta.
Slik ser det ut 310 meter under havflata i skaftet på eine foten til Troll A, den største og tyngste konstruksjonen som nokon gong er flytta av menneske.
Foto: Harald Pettersen