JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Energikraftpakke for Finnmark

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2070
20230908
2070
20230908

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Melkøya

Morten Strøksnes (Dag og Tid 11. august) har en interessant analyse av regjeringens planer for elektrifisering av Melkøya-anlegget i Hammerfest. Han konkluderer med at disse planene er i strid med reindriftsamenes rettigheter fordi de er basert på utbygging av vindkraft på land i Øst-Finnmark. Det kan hende at han har rett i det.

Tana-ordfører Helga Pedersen (Ap) vil stoppe regjeringens kraftplan av samme grunner, skriver Klassekampen (24. august). Seniorforsker Asbjørn Torvanger fra Cicero mener at klimagevinsten er høyst usikker (Dag og Tid 18. august) fordi all gass som blir produsert fra Melkøya, kommer til å bli brent.

Olje- og energiminister Terje Aasland kommenterte Strøksnes’ artikkel i et innlegg (1. september). Aasland forsvarer regjeringens beslutning og lover kraft- og industriløft for Finnmark som ikke går på bekostning av samenes rettigheter. Jeg tror på regjeringens intensjoner.

Men det finnes et annet alvorlig problem som Aasland og de fleste forskere skyver i bakgrunnen: Næringslivet trenger stabil forsyning av elektrisk kraft som er uavhengig av værforholdene. Derfor trenger vindkraftanleggene pålitelig stabil backup som kan gi næringslivet nok tillit til å kunne etablere seg.

Hva slags samfunnsøkonomiske planer (som inkluderer backup-løsninger) har regjeringen i sin store kraftpakke for Finnmark? Hva blir sluttregningen for slike løsninger? Hvem betaler?

Stabil kraft kommer fra jordvarme, kjernekraft, gasskraft og vannkraft. Norge har potensial for alle disse. Men dessverre er slike energikilder (bortsett fra vannkraft) nesten tabu i norsk energidebatt (med noen unntak: Per Anders Todal, 25. august «Ei kjernefysisk vekking over landet»). Disse energiløsningene gir mindre inngrep i naturen enn vindparker og har ubetydelig innvirkning på klima.

Skal regjeringen nå sine klimamål og samtidig ta vare på norsk økonomi og kultur, må de investere mer i andre energikilder enn vindkraft.

Jiri Muller er forsker med doktorgrad i kvantekjemi frå Universitet i Durham i England.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Melkøya

Morten Strøksnes (Dag og Tid 11. august) har en interessant analyse av regjeringens planer for elektrifisering av Melkøya-anlegget i Hammerfest. Han konkluderer med at disse planene er i strid med reindriftsamenes rettigheter fordi de er basert på utbygging av vindkraft på land i Øst-Finnmark. Det kan hende at han har rett i det.

Tana-ordfører Helga Pedersen (Ap) vil stoppe regjeringens kraftplan av samme grunner, skriver Klassekampen (24. august). Seniorforsker Asbjørn Torvanger fra Cicero mener at klimagevinsten er høyst usikker (Dag og Tid 18. august) fordi all gass som blir produsert fra Melkøya, kommer til å bli brent.

Olje- og energiminister Terje Aasland kommenterte Strøksnes’ artikkel i et innlegg (1. september). Aasland forsvarer regjeringens beslutning og lover kraft- og industriløft for Finnmark som ikke går på bekostning av samenes rettigheter. Jeg tror på regjeringens intensjoner.

Men det finnes et annet alvorlig problem som Aasland og de fleste forskere skyver i bakgrunnen: Næringslivet trenger stabil forsyning av elektrisk kraft som er uavhengig av værforholdene. Derfor trenger vindkraftanleggene pålitelig stabil backup som kan gi næringslivet nok tillit til å kunne etablere seg.

Hva slags samfunnsøkonomiske planer (som inkluderer backup-løsninger) har regjeringen i sin store kraftpakke for Finnmark? Hva blir sluttregningen for slike løsninger? Hvem betaler?

Stabil kraft kommer fra jordvarme, kjernekraft, gasskraft og vannkraft. Norge har potensial for alle disse. Men dessverre er slike energikilder (bortsett fra vannkraft) nesten tabu i norsk energidebatt (med noen unntak: Per Anders Todal, 25. august «Ei kjernefysisk vekking over landet»). Disse energiløsningene gir mindre inngrep i naturen enn vindparker og har ubetydelig innvirkning på klima.

Skal regjeringen nå sine klimamål og samtidig ta vare på norsk økonomi og kultur, må de investere mer i andre energikilder enn vindkraft.

Jiri Muller er forsker med doktorgrad i kvantekjemi frå Universitet i Durham i England.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

President Joe Biden og visepresident Kamala Harris i august 2023. Den økonomiske politikken deira bidrog til å få ned arbeidsløysa, men inflasjonen som tok av i 2022, gjorde større inntrykk.

Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Harris blir heimsøkt av inflasjonen

Kanskje vart presidentvalet i USA 2024 avgjort ved bensinpumpene og i matbutikkane.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Noreg er på tredjeplass i kokainbruk i Europa.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Samfunn
Sofie May Rånes

– Meiningslaust å straffe sjuke

Ronny Rene Raveen, tidlegare politimann og rusmisbrukar, vil ha avkriminalisering av rusmisbrukarar og unge opp til 25 år.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis