Energikraftpakke for Finnmark
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Melkøya
Morten Strøksnes (Dag og Tid 11. august) har en interessant analyse av regjeringens planer for elektrifisering av Melkøya-anlegget i Hammerfest. Han konkluderer med at disse planene er i strid med reindriftsamenes rettigheter fordi de er basert på utbygging av vindkraft på land i Øst-Finnmark. Det kan hende at han har rett i det.
Tana-ordfører Helga Pedersen (Ap) vil stoppe regjeringens kraftplan av samme grunner, skriver Klassekampen (24. august). Seniorforsker Asbjørn Torvanger fra Cicero mener at klimagevinsten er høyst usikker (Dag og Tid 18. august) fordi all gass som blir produsert fra Melkøya, kommer til å bli brent.
Olje- og energiminister Terje Aasland kommenterte Strøksnes’ artikkel i et innlegg (1. september). Aasland forsvarer regjeringens beslutning og lover kraft- og industriløft for Finnmark som ikke går på bekostning av samenes rettigheter. Jeg tror på regjeringens intensjoner.
Men det finnes et annet alvorlig problem som Aasland og de fleste forskere skyver i bakgrunnen: Næringslivet trenger stabil forsyning av elektrisk kraft som er uavhengig av værforholdene. Derfor trenger vindkraftanleggene pålitelig stabil backup som kan gi næringslivet nok tillit til å kunne etablere seg.
Hva slags samfunnsøkonomiske planer (som inkluderer backup-løsninger) har regjeringen i sin store kraftpakke for Finnmark? Hva blir sluttregningen for slike løsninger? Hvem betaler?
Stabil kraft kommer fra jordvarme, kjernekraft, gasskraft og vannkraft. Norge har potensial for alle disse. Men dessverre er slike energikilder (bortsett fra vannkraft) nesten tabu i norsk energidebatt (med noen unntak: Per Anders Todal, 25. august «Ei kjernefysisk vekking over landet»). Disse energiløsningene gir mindre inngrep i naturen enn vindparker og har ubetydelig innvirkning på klima.
Skal regjeringen nå sine klimamål og samtidig ta vare på norsk økonomi og kultur, må de investere mer i andre energikilder enn vindkraft.
Jiri Muller er forsker med doktorgrad i kvantekjemi frå Universitet i Durham i England.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Melkøya
Morten Strøksnes (Dag og Tid 11. august) har en interessant analyse av regjeringens planer for elektrifisering av Melkøya-anlegget i Hammerfest. Han konkluderer med at disse planene er i strid med reindriftsamenes rettigheter fordi de er basert på utbygging av vindkraft på land i Øst-Finnmark. Det kan hende at han har rett i det.
Tana-ordfører Helga Pedersen (Ap) vil stoppe regjeringens kraftplan av samme grunner, skriver Klassekampen (24. august). Seniorforsker Asbjørn Torvanger fra Cicero mener at klimagevinsten er høyst usikker (Dag og Tid 18. august) fordi all gass som blir produsert fra Melkøya, kommer til å bli brent.
Olje- og energiminister Terje Aasland kommenterte Strøksnes’ artikkel i et innlegg (1. september). Aasland forsvarer regjeringens beslutning og lover kraft- og industriløft for Finnmark som ikke går på bekostning av samenes rettigheter. Jeg tror på regjeringens intensjoner.
Men det finnes et annet alvorlig problem som Aasland og de fleste forskere skyver i bakgrunnen: Næringslivet trenger stabil forsyning av elektrisk kraft som er uavhengig av værforholdene. Derfor trenger vindkraftanleggene pålitelig stabil backup som kan gi næringslivet nok tillit til å kunne etablere seg.
Hva slags samfunnsøkonomiske planer (som inkluderer backup-løsninger) har regjeringen i sin store kraftpakke for Finnmark? Hva blir sluttregningen for slike løsninger? Hvem betaler?
Stabil kraft kommer fra jordvarme, kjernekraft, gasskraft og vannkraft. Norge har potensial for alle disse. Men dessverre er slike energikilder (bortsett fra vannkraft) nesten tabu i norsk energidebatt (med noen unntak: Per Anders Todal, 25. august «Ei kjernefysisk vekking over landet»). Disse energiløsningene gir mindre inngrep i naturen enn vindparker og har ubetydelig innvirkning på klima.
Skal regjeringen nå sine klimamål og samtidig ta vare på norsk økonomi og kultur, må de investere mer i andre energikilder enn vindkraft.
Jiri Muller er forsker med doktorgrad i kvantekjemi frå Universitet i Durham i England.
Fleire artiklar
Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.
Foto: Erika Hebbert
Sterkt om livsløgn og overleving
Gode skodespelarprestasjonar i intens kamp på liv og død.
Den nye statsministeren i Frankrike, Michel Barnier, blir klappa inn av den utgåande, Gabriel Attal, i ein seremoni på Hôtel Matignon i Paris 5. september.
Foto: Stephane De Sakutin / Reuters / NTB
Ny statsminister med gjeld, utan budsjett
No lyt alt skje raskt i fransk politikk for å avverje nye kriser.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl på veg til pressetreffet om motarbeiding av kriminalitet. Også statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum deltok.
Foto: Thomas Fure / NTB
– No ser me effekten av færre politifolk
Det er mykje regjeringa kunne gjort som dei ikkje har gjort. Me er ikkje imponerte, seier Helge André Njåstad (FrP).
Den oppdaterte boka om rettens ironi er ei samling av tekstar frå Rune Slagstad gjennom førti år.
Foto: André Johansen / Pax Forlag
Jussen som styringsverktøy
Rettens ironi, no i fjerde og utvida utgåve, har for lengst blitt ein klassikar i norsk idé- og rettshistorie.
Finn Olstad har doktorgrad i historie og er tidlegare professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved Noregs idrettshøgskule.
Foto: Edvard Thorup
Det nye klassesamfunnet
Finn Olstads nye bok er eit lettlese innspel til ei sårt tiltrengd innsikt i skilnaden mellom fakta og ideologi.
Papiravisa