JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Energipolitikk og val av teknologi

Vi må stanse skadeverka på natur, kraftsystem og lokalsamfunn.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Vindkrafta slepp å betale slike systemkostnader, likevel hevdar styresmaktene at vindkraft er billegast, skriv Harald Dagfinn Kjelstad.

Vindkrafta slepp å betale slike systemkostnader, likevel hevdar styresmaktene at vindkraft er billegast, skriv Harald Dagfinn Kjelstad.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Vindkrafta slepp å betale slike systemkostnader, likevel hevdar styresmaktene at vindkraft er billegast, skriv Harald Dagfinn Kjelstad.

Vindkrafta slepp å betale slike systemkostnader, likevel hevdar styresmaktene at vindkraft er billegast, skriv Harald Dagfinn Kjelstad.

Foto: Terje Pedersen / NTB

3216
20240322
3216
20240322

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Energi

Tidleg lærte vi å utnytte vasskrafta, først til kverner og sager, så turbinar til kraftproduksjon. Vi bygde dammar for å ha vassføring året rundt, og vi utvikla industri og arbeidsplassar. Vi skapte velstand og sosial utjamning med velferd for oss alle. I slettelanda bygde dei vindmøller for same føremål, men produksjon av stabil straum var umogeleg, dei måtte ty til fyring med kol, olje og gass.

Spekulantar forstod verdien av norske fossefall. Teknologar i samspel med styresmaktene stoppa dei for vel 100 år sidan. Kraftproduksjonen skulle for all framtid vere vår nasjonale strategiske infrastruktur.

Raserte areal

Med energilova i 1991 kom det første avviket, det neste ved EØS-avtala i 1992. Frå 2012 la regjeringane til rette for slettelanda sin vindteknologi, og det vart gjeve mange konsesjonar. Berekraft i norsk natur var det ingen som spurde om. Under Solberg-regjeringane vart konsesjonane effektuerte, med pantsetting og rasering av store areal. Verka vart selde med superprofitt til internasjonale ansiktslause investeringsselskap. Nye sjøkablar til Tyskland og Storbritannia auka kraftprisane. Norske forbrukarar må betale ein høg pris.

«Berekraft i norsk natur var det ingen som spurde om.»

Tilliten bleikna

Støre-regjeringa frå 2021 held fram med same politikk. Arbeidarpartiet sin ideologi om velferd basert på ein sterk nasjonal energi- og industripolitikk var borte. Lause planar om «grøn» industri dukka opp over heile landet: batteri, hydrogen og ammoniakk, datasenter, elektrifisering av olje- og gassverksemd, alle med omfattande statleg støtte. Tilliten til styresmaktene bleikna. Regjeringspartia er i tilbakegang. Å velje feil teknologi er katastrofalt for eit stolt teknologisk samfunn. Vi taper både økonomisk, miljømessig og sosialt, konkurransekrafta er varig svekt.

Den ustabile krafta må balanserast, det må vassturbinane ta seg av. Stadige endringar i sol- og vindstyrke gjev raske endringar, ei stor påkjenning både i inntaksmagasin, tunnelar, svingekammer, maskiner og ikkje minst i opne elvar nedstraums. Kraftlinjene må forsterkast. Vindkrafta slepp å betale slike systemkostnader, likevel hevdar styresmaktene at vindkraft er billegast. Vi er det einaste av alle industrialiserte land som har hatt all kraftforsyning frå vasskraft. Dei andre har fossilkraft som balansekraft, lett å regulere, nye kolgruver vert opna, og utslepp av klimagassar aukar.

Nok kraft

NHO med Norwea-avleggaren Fornybar Norge, har fått LO og regjeringa med på «Kraftløftet» og vil mangedoble vindkraftutbygginga. Men vi har nok kraft, vi kan satse på energieffektivisering, kontroll av krafteksport, fornying av vasskrafta og andre velprøvde teknologiar.

Kjernekraft er det einaste som globalt kan redusere klimautsleppa. Teknologival må takast i samspel mellom strategiske politiske styresmakter og uavhengige fagfolk. Vi som er teknologar, naturvener, distrikts- og næringsutviklarar, eller berre glade i det vakre landet vårt, må ta ansvar. Vi må stanse skadeverka på natur, kraftsystem og lokalsamfunn. Vi er framleis det mest elektrifiserte landet i verda.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Energi

Tidleg lærte vi å utnytte vasskrafta, først til kverner og sager, så turbinar til kraftproduksjon. Vi bygde dammar for å ha vassføring året rundt, og vi utvikla industri og arbeidsplassar. Vi skapte velstand og sosial utjamning med velferd for oss alle. I slettelanda bygde dei vindmøller for same føremål, men produksjon av stabil straum var umogeleg, dei måtte ty til fyring med kol, olje og gass.

Spekulantar forstod verdien av norske fossefall. Teknologar i samspel med styresmaktene stoppa dei for vel 100 år sidan. Kraftproduksjonen skulle for all framtid vere vår nasjonale strategiske infrastruktur.

Raserte areal

Med energilova i 1991 kom det første avviket, det neste ved EØS-avtala i 1992. Frå 2012 la regjeringane til rette for slettelanda sin vindteknologi, og det vart gjeve mange konsesjonar. Berekraft i norsk natur var det ingen som spurde om. Under Solberg-regjeringane vart konsesjonane effektuerte, med pantsetting og rasering av store areal. Verka vart selde med superprofitt til internasjonale ansiktslause investeringsselskap. Nye sjøkablar til Tyskland og Storbritannia auka kraftprisane. Norske forbrukarar må betale ein høg pris.

«Berekraft i norsk natur var det ingen som spurde om.»

Tilliten bleikna

Støre-regjeringa frå 2021 held fram med same politikk. Arbeidarpartiet sin ideologi om velferd basert på ein sterk nasjonal energi- og industripolitikk var borte. Lause planar om «grøn» industri dukka opp over heile landet: batteri, hydrogen og ammoniakk, datasenter, elektrifisering av olje- og gassverksemd, alle med omfattande statleg støtte. Tilliten til styresmaktene bleikna. Regjeringspartia er i tilbakegang. Å velje feil teknologi er katastrofalt for eit stolt teknologisk samfunn. Vi taper både økonomisk, miljømessig og sosialt, konkurransekrafta er varig svekt.

Den ustabile krafta må balanserast, det må vassturbinane ta seg av. Stadige endringar i sol- og vindstyrke gjev raske endringar, ei stor påkjenning både i inntaksmagasin, tunnelar, svingekammer, maskiner og ikkje minst i opne elvar nedstraums. Kraftlinjene må forsterkast. Vindkrafta slepp å betale slike systemkostnader, likevel hevdar styresmaktene at vindkraft er billegast. Vi er det einaste av alle industrialiserte land som har hatt all kraftforsyning frå vasskraft. Dei andre har fossilkraft som balansekraft, lett å regulere, nye kolgruver vert opna, og utslepp av klimagassar aukar.

Nok kraft

NHO med Norwea-avleggaren Fornybar Norge, har fått LO og regjeringa med på «Kraftløftet» og vil mangedoble vindkraftutbygginga. Men vi har nok kraft, vi kan satse på energieffektivisering, kontroll av krafteksport, fornying av vasskrafta og andre velprøvde teknologiar.

Kjernekraft er det einaste som globalt kan redusere klimautsleppa. Teknologival må takast i samspel mellom strategiske politiske styresmakter og uavhengige fagfolk. Vi som er teknologar, naturvener, distrikts- og næringsutviklarar, eller berre glade i det vakre landet vårt, må ta ansvar. Vi må stanse skadeverka på natur, kraftsystem og lokalsamfunn. Vi er framleis det mest elektrifiserte landet i verda.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Etter valet i 2016 blei det vanleg å seie at Trump vann fordi folk hadde oversett kjenslene til den kvite arbeiderklassa. Er biletet eit anna i denne omgangen?

Foto: Dustin Chambers / Reuters / NTB

UtanriksSamfunn

Overkorrigeringa

NEW YORK: Mark Lilla fekk enorm merksemd for sin diagnose av presidentvalet i USA i 2016. Eg oppsøker han for å få oppdaterte psykologiseringar av den amerikanske folkesjela anno 2024.

Ida Lødemel Tvedt
Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Med jamne mellomrom legg Riksrevisjonen, her representert ved riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fram undersøkingar med nokså hard kritikk av korleis vedteken politikk vert gjennomført av forvaltinga.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Eit spørsmål om kontroll

I rapport etter rapport kritiserer Riksrevisjonen statlege institusjonar for feil og manglar. Men kva kjem det eigentleg ut av kritikken?

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Odd Nordstoga slo gjennom som soloartist i 2004. No har han skrive sjølvbiografi.

Foto: Samlaget

BokMeldingar
ArildBye

Ein av oss

Odd Nordstoga skriv tankefullt om livet, ut frå rolla som folkekjær artist.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Stian Jenssen (t.v.) var alt på plass i Nato då Jens Stoltenberg tok til i jobben som generalsekretær i 2014. Dei neste ti åra skulle dei arbeide tett i lag. Her er dei fotograferte i Kongressen i Washington i januar i år.

Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB

IntervjuSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Nato-toppen som sa det han tenkte

Stian Jenssen fekk kritikk då han som stabssjef i Nato skisserte ei fredsløysing der Ukraina gjev opp territorium i byte mot Nato-medlemskap. – På eit tidspunkt må ein ta innover seg situasjonen på bakken, seier han.

Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement
Feature

Greske byggjeklossar

Eg dreg til Kreta og lærer om skilnaden på tyske og britiske turistar.

May Linn Clement

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis