Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Brynjulf Jung Tjønn er ny leiar i Den norske Forfatterforening og har eit godt samarbeid med det konkurrerande Forfatterforbundet.
Foto: Eva Aalberg Undheim
Fagforeiningsleiaren
DnFs nye leiar skreiv bøker i 20 år før han vart invitert til litteraturfestivalar. No turnerer Brynjulf Jung Tjønn med fleire dikt som tidlegare har vorte refuserte.
Brynjulf Jung Tjønn er ny leiar i Den norske Forfatterforening og har eit godt samarbeid med det konkurrerande Forfatterforbundet.
Foto: Eva Aalberg Undheim
Fagforeiningsleiaren
DnFs nye leiar skreiv bøker i 20 år før han vart invitert til litteraturfestivalar. No turnerer Brynjulf Jung Tjønn med fleire dikt som tidlegare har vorte refuserte.
Brynjulf Jung Tjønn er ny leiar i Den norske Forfatterforening og har eit godt samarbeid med det konkurrerande Forfatterforbundet.
Foto: Eva Aalberg Undheim
Fagforeiningsleiaren
DnFs nye leiar skreiv bøker i 20 år før han vart invitert til litteraturfestivalar. No turnerer Brynjulf Jung Tjønn med fleire dikt som tidlegare har vorte refuserte.
Erna Solberg, på kakefest etter valgsigeren. Med henne som partileiar, har Høgre greidd å ufarleggjere det systemskiftet som velferdsprivatisering eigentleg inneber, meiner Linn Herning.
Foto: Emilie Holtet / NTB
Ut og mate bendelorm
Høgres kraftige valframgang inneber nye rundar med privatisering. Kor går den norske velferdsstaten?
Erna Solberg, på kakefest etter valgsigeren. Med henne som partileiar, har Høgre greidd å ufarleggjere det systemskiftet som velferdsprivatisering eigentleg inneber, meiner Linn Herning.
Foto: Emilie Holtet / NTB
Ut og mate bendelorm
Høgres kraftige valframgang inneber nye rundar med privatisering. Kor går den norske velferdsstaten?
Erna Solberg, på kakefest etter valgsigeren. Med henne som partileiar, har Høgre greidd å ufarleggjere det systemskiftet som velferdsprivatisering eigentleg inneber, meiner Linn Herning.
Foto: Emilie Holtet / NTB
Ut og mate bendelorm
Høgres kraftige valframgang inneber nye rundar med privatisering. Kor går den norske velferdsstaten?
Astrid Hoem er leiar i AUF.
Foto: AUF
Nederlagsforteljingar
Teoriane om arbeidarpartifallet er mange. AUF-leiar Astrid Hoem spør om partiet har klart å gje unge ei tru på framtida.
Astrid Hoem er leiar i AUF.
Foto: AUF
Nederlagsforteljingar
Teoriane om arbeidarpartifallet er mange. AUF-leiar Astrid Hoem spør om partiet har klart å gje unge ei tru på framtida.
Astrid Hoem er leiar i AUF.
Foto: AUF
Nederlagsforteljingar
Teoriane om arbeidarpartifallet er mange. AUF-leiar Astrid Hoem spør om partiet har klart å gje unge ei tru på framtida.
Ordskifte mellom dei som er samde
Trua på den rette læra fører til utestenging av avvikarar.
Ordskifte mellom dei som er samde
Trua på den rette læra fører til utestenging av avvikarar.
Ordskifte mellom dei som er samde
Trua på den rette læra fører til utestenging av avvikarar.
Partileiarane Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) fotograferte før det NRK-sende folkemøtet på Storgata Camping i Tromsø.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Til glede og plage
Kastar rikspolitikarane glans eller skugge over den lokale valkampen?
Partileiarane Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) fotograferte før det NRK-sende folkemøtet på Storgata Camping i Tromsø.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Til glede og plage
Kastar rikspolitikarane glans eller skugge over den lokale valkampen?
Partileiarane Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) fotograferte før det NRK-sende folkemøtet på Storgata Camping i Tromsø.
Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB
Til glede og plage
Kastar rikspolitikarane glans eller skugge over den lokale valkampen?
Russlands ambassadør til Noreg valde å ikkje vere til stades under utdelinga av Nobels fredspris til menneskerettsforkjemparen Ales Bialiatski frå Belarus, den russiske organisasjonen Memorial og Senteret for sivile rettar i Ukraina, her representert ved Natallia Pintsjuk (andre person frå venstre), Jan Ratsjinskij og Oleksandra Matvijtsjuk. Den Norske Nobelkomite, med leiar Berit Reiss-Andersen (t.v.), nestleiar Asle Toje (midten), medlemmene Anne Enger, Kristin Clemet og Jørgen Watne Frydnes og komitesekretær Olav Njølstad (t.h.) inviterer på nytt i år.
Foto: Rodrigo Freitas
Nobelkomiteens åleinegang
Sverige trekte invitasjonen til den russiske ambassadøren til nobelprisutdelinga. I Noreg er russarane likevel inviterte til fredsprisutdeling.
Russlands ambassadør til Noreg valde å ikkje vere til stades under utdelinga av Nobels fredspris til menneskerettsforkjemparen Ales Bialiatski frå Belarus, den russiske organisasjonen Memorial og Senteret for sivile rettar i Ukraina, her representert ved Natallia Pintsjuk (andre person frå venstre), Jan Ratsjinskij og Oleksandra Matvijtsjuk. Den Norske Nobelkomite, med leiar Berit Reiss-Andersen (t.v.), nestleiar Asle Toje (midten), medlemmene Anne Enger, Kristin Clemet og Jørgen Watne Frydnes og komitesekretær Olav Njølstad (t.h.) inviterer på nytt i år.
Foto: Rodrigo Freitas
Nobelkomiteens åleinegang
Sverige trekte invitasjonen til den russiske ambassadøren til nobelprisutdelinga. I Noreg er russarane likevel inviterte til fredsprisutdeling.
Russlands ambassadør til Noreg valde å ikkje vere til stades under utdelinga av Nobels fredspris til menneskerettsforkjemparen Ales Bialiatski frå Belarus, den russiske organisasjonen Memorial og Senteret for sivile rettar i Ukraina, her representert ved Natallia Pintsjuk (andre person frå venstre), Jan Ratsjinskij og Oleksandra Matvijtsjuk. Den Norske Nobelkomite, med leiar Berit Reiss-Andersen (t.v.), nestleiar Asle Toje (midten), medlemmene Anne Enger, Kristin Clemet og Jørgen Watne Frydnes og komitesekretær Olav Njølstad (t.h.) inviterer på nytt i år.
Foto: Rodrigo Freitas
Nobelkomiteens åleinegang
Sverige trekte invitasjonen til den russiske ambassadøren til nobelprisutdelinga. I Noreg er russarane likevel inviterte til fredsprisutdeling.
Baude og Paulsen talar mot presidentkandidaturet til Donald Trump med den same typen rettsleg argumentasjon som Trump og støttespelarane hans er tilhengarar av, skriv Holmøyvik. Foto frå golfturneringa LIV Golf Bedminster på heimebanen til Trump.
Foto: Vincent Carchietta / USA Today Sports / Reuters / NTB
Det militante demokratiet vaknar i USA
Trass i dei alvorlege skuldingane er Trump framleis den mest populære presidentkandidaten hos republikanarane.
I midten av august dukka det opp eit juridisk skjer i sjøen som kan snu opp ned på alt for Trump.
Baude og Paulsen talar mot presidentkandidaturet til Donald Trump med den same typen rettsleg argumentasjon som Trump og støttespelarane hans er tilhengarar av, skriv Holmøyvik. Foto frå golfturneringa LIV Golf Bedminster på heimebanen til Trump.
Foto: Vincent Carchietta / USA Today Sports / Reuters / NTB
Det militante demokratiet vaknar i USA
Trass i dei alvorlege skuldingane er Trump framleis den mest populære presidentkandidaten hos republikanarane.
I midten av august dukka det opp eit juridisk skjer i sjøen som kan snu opp ned på alt for Trump.
Baude og Paulsen talar mot presidentkandidaturet til Donald Trump med den same typen rettsleg argumentasjon som Trump og støttespelarane hans er tilhengarar av, skriv Holmøyvik. Foto frå golfturneringa LIV Golf Bedminster på heimebanen til Trump.
Foto: Vincent Carchietta / USA Today Sports / Reuters / NTB
Det militante demokratiet vaknar i USA
Trass i dei alvorlege skuldingane er Trump framleis den mest populære presidentkandidaten hos republikanarane.
I midten av august dukka det opp eit juridisk skjer i sjøen som kan snu opp ned på alt for Trump.
Danmark har til liks med Sverige vore åstad for fleire koranbrenningar den siste tida. Biletet er frå ei nyleg hending utanfor Irans ambassade utanfor Stockholm.
Foto: Fredrik Sandberg/TT / NTB
Brent lands lov
Danmark endrar lovverket for å forby koranbrenning. Det er eit forbod med problematiske følgjer, også for Sverige, ifølgje Erik Holstein, politisk kommentator i danske Altinget.
Danmark har til liks med Sverige vore åstad for fleire koranbrenningar den siste tida. Biletet er frå ei nyleg hending utanfor Irans ambassade utanfor Stockholm.
Foto: Fredrik Sandberg/TT / NTB
Brent lands lov
Danmark endrar lovverket for å forby koranbrenning. Det er eit forbod med problematiske følgjer, også for Sverige, ifølgje Erik Holstein, politisk kommentator i danske Altinget.
Danmark har til liks med Sverige vore åstad for fleire koranbrenningar den siste tida. Biletet er frå ei nyleg hending utanfor Irans ambassade utanfor Stockholm.
Foto: Fredrik Sandberg/TT / NTB
Brent lands lov
Danmark endrar lovverket for å forby koranbrenning. Det er eit forbod med problematiske følgjer, også for Sverige, ifølgje Erik Holstein, politisk kommentator i danske Altinget.
Eit brennande piano på flystripa har sidan andre verdskrigen vore del av gravferdsritualet for drepne pilotar.
Foto via Wikimedia Commons
Kor fullt er det i himmelen over Ukraina?
Om du gjev bort eit gamalt piano eller sel det billig, og militæret kjem og hentar det, er det eit dårleg teikn. Ikkje fordi militæret heller skulle kjempe enn å spele på musikkinstrument. Grunnen er ein heilt annan.
Eit brennande piano på flystripa har sidan andre verdskrigen vore del av gravferdsritualet for drepne pilotar.
Foto via Wikimedia Commons
Kor fullt er det i himmelen over Ukraina?
Om du gjev bort eit gamalt piano eller sel det billig, og militæret kjem og hentar det, er det eit dårleg teikn. Ikkje fordi militæret heller skulle kjempe enn å spele på musikkinstrument. Grunnen er ein heilt annan.
Eit brennande piano på flystripa har sidan andre verdskrigen vore del av gravferdsritualet for drepne pilotar.
Foto via Wikimedia Commons
Kor fullt er det i himmelen over Ukraina?
Om du gjev bort eit gamalt piano eller sel det billig, og militæret kjem og hentar det, er det eit dårleg teikn. Ikkje fordi militæret heller skulle kjempe enn å spele på musikkinstrument. Grunnen er ein heilt annan.
Eit slag for avisteiknarane
Karikatur og satire var på agendaen i den mest omtala veka den siste veka, Arendalsveka.
Eit slag for avisteiknarane
Karikatur og satire var på agendaen i den mest omtala veka den siste veka, Arendalsveka.
Eit slag for avisteiknarane
Karikatur og satire var på agendaen i den mest omtala veka den siste veka, Arendalsveka.