JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktspalta: Kvelden lister seg på

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: NTB arkiv

Foto: NTB arkiv

2267
20240705
2267
20240705

Inger Hagerup (1905–1985) er ein av dei mest folkekjære poetane våre. Diktsamlingane hennar 1939–1964 vart alltid lagde merke til: for kjærleiksdikta, for politiske dikt under krigen og seinare – og for barnedikta. Tre samlingar kom: Så rart (1950), Lille Persille (1961) og Den sommeren (1971) – dei to første illustrerte av Paul René Gauguin. Eit utval barnevers finst i Hulter til bulter (1979), illustrert av Tonje Strøm.

Dagens dikt er frå 1950, trykt i antologien Høydepunkt 2 (red. Karin Beate Vold, 1981), der 33 norske forfattarar vel og kommenterer eigne barnebok­tekstar – dei færraste vel dikt. Inger Hagerup skriv: «Når jeg nå velger nærmest i blinde, er det fordi dette diktet er et uttrykk for det jeg følte overfor min yngste sønn når han skulle legge seg om kvelden. Litt av min egen redsel for å være alene i mørket ble også med, selv om jeg trøstet meg med at mørket var noe snilt i virkeligheten… jeg hadde bestemt meg for at uttrykket ’byssan lull’ ikke skulle forekomme i diktet… Av samme grunn unngikk jeg også ordet ’mamma’».

Diktet er kan henda mest vendt til den vaksne. Ingen born tenkjer på at dei et kveldsmat «med små melketenner». Og skorne på matta er ikkje så «slitne» at dei må kvila heile natta. Men at kvelden listar seg på tå, kan vera begripeleg – både for mor og barn.

Sonen Klaus har skrive ein biografi om mor si: Alt er så nær meg (1988). Og Inger Hagerup har gjeve ut tre bind erindringar: Det kommer en pike gående, Hva skal du her nede?, Ut og søke tjeneste (1965–68). Ho var sentral i barnebladet Maurtua (1973–76). Og i vaksenbladet Kvinnen og tiden (1945–55).

Ei kvinne med hjartet på venstre side. Ho melde bøker i kommunistavisa Friheten, i åra etter krigen.

Jan Erik Vold

Kvelden lister seg på

Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.

Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte

Inger Hagerup

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Inger Hagerup (1905–1985) er ein av dei mest folkekjære poetane våre. Diktsamlingane hennar 1939–1964 vart alltid lagde merke til: for kjærleiksdikta, for politiske dikt under krigen og seinare – og for barnedikta. Tre samlingar kom: Så rart (1950), Lille Persille (1961) og Den sommeren (1971) – dei to første illustrerte av Paul René Gauguin. Eit utval barnevers finst i Hulter til bulter (1979), illustrert av Tonje Strøm.

Dagens dikt er frå 1950, trykt i antologien Høydepunkt 2 (red. Karin Beate Vold, 1981), der 33 norske forfattarar vel og kommenterer eigne barnebok­tekstar – dei færraste vel dikt. Inger Hagerup skriv: «Når jeg nå velger nærmest i blinde, er det fordi dette diktet er et uttrykk for det jeg følte overfor min yngste sønn når han skulle legge seg om kvelden. Litt av min egen redsel for å være alene i mørket ble også med, selv om jeg trøstet meg med at mørket var noe snilt i virkeligheten… jeg hadde bestemt meg for at uttrykket ’byssan lull’ ikke skulle forekomme i diktet… Av samme grunn unngikk jeg også ordet ’mamma’».

Diktet er kan henda mest vendt til den vaksne. Ingen born tenkjer på at dei et kveldsmat «med små melketenner». Og skorne på matta er ikkje så «slitne» at dei må kvila heile natta. Men at kvelden listar seg på tå, kan vera begripeleg – både for mor og barn.

Sonen Klaus har skrive ein biografi om mor si: Alt er så nær meg (1988). Og Inger Hagerup har gjeve ut tre bind erindringar: Det kommer en pike gående, Hva skal du her nede?, Ut og søke tjeneste (1965–68). Ho var sentral i barnebladet Maurtua (1973–76). Og i vaksenbladet Kvinnen og tiden (1945–55).

Ei kvinne med hjartet på venstre side. Ho melde bøker i kommunistavisa Friheten, i åra etter krigen.

Jan Erik Vold

Kvelden lister seg på

Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.

Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.

Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.

Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte

Inger Hagerup

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis