Diktspalta: Kvelden lister seg på
Foto: NTB arkiv
Inger Hagerup (1905–1985) er ein av dei mest folkekjære poetane våre. Diktsamlingane hennar 1939–1964 vart alltid lagde merke til: for kjærleiksdikta, for politiske dikt under krigen og seinare – og for barnedikta. Tre samlingar kom: Så rart (1950), Lille Persille (1961) og Den sommeren (1971) – dei to første illustrerte av Paul René Gauguin. Eit utval barnevers finst i Hulter til bulter (1979), illustrert av Tonje Strøm.
Dagens dikt er frå 1950, trykt i antologien Høydepunkt 2 (red. Karin Beate Vold, 1981), der 33 norske forfattarar vel og kommenterer eigne barneboktekstar – dei færraste vel dikt. Inger Hagerup skriv: «Når jeg nå velger nærmest i blinde, er det fordi dette diktet er et uttrykk for det jeg følte overfor min yngste sønn når han skulle legge seg om kvelden. Litt av min egen redsel for å være alene i mørket ble også med, selv om jeg trøstet meg med at mørket var noe snilt i virkeligheten… jeg hadde bestemt meg for at uttrykket ’byssan lull’ ikke skulle forekomme i diktet… Av samme grunn unngikk jeg også ordet ’mamma’».
Diktet er kan henda mest vendt til den vaksne. Ingen born tenkjer på at dei et kveldsmat «med små melketenner». Og skorne på matta er ikkje så «slitne» at dei må kvila heile natta. Men at kvelden listar seg på tå, kan vera begripeleg – både for mor og barn.
Sonen Klaus har skrive ein biografi om mor si: Alt er så nær meg (1988). Og Inger Hagerup har gjeve ut tre bind erindringar: Det kommer en pike gående, Hva skal du her nede?, Ut og søke tjeneste (1965–68). Ho var sentral i barnebladet Maurtua (1973–76). Og i vaksenbladet Kvinnen og tiden (1945–55).
Ei kvinne med hjartet på venstre side. Ho melde bøker i kommunistavisa Friheten, i åra etter krigen.
Jan Erik Vold
Kvelden lister seg på
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.
Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.
Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte
Inger Hagerup
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Inger Hagerup (1905–1985) er ein av dei mest folkekjære poetane våre. Diktsamlingane hennar 1939–1964 vart alltid lagde merke til: for kjærleiksdikta, for politiske dikt under krigen og seinare – og for barnedikta. Tre samlingar kom: Så rart (1950), Lille Persille (1961) og Den sommeren (1971) – dei to første illustrerte av Paul René Gauguin. Eit utval barnevers finst i Hulter til bulter (1979), illustrert av Tonje Strøm.
Dagens dikt er frå 1950, trykt i antologien Høydepunkt 2 (red. Karin Beate Vold, 1981), der 33 norske forfattarar vel og kommenterer eigne barneboktekstar – dei færraste vel dikt. Inger Hagerup skriv: «Når jeg nå velger nærmest i blinde, er det fordi dette diktet er et uttrykk for det jeg følte overfor min yngste sønn når han skulle legge seg om kvelden. Litt av min egen redsel for å være alene i mørket ble også med, selv om jeg trøstet meg med at mørket var noe snilt i virkeligheten… jeg hadde bestemt meg for at uttrykket ’byssan lull’ ikke skulle forekomme i diktet… Av samme grunn unngikk jeg også ordet ’mamma’».
Diktet er kan henda mest vendt til den vaksne. Ingen born tenkjer på at dei et kveldsmat «med små melketenner». Og skorne på matta er ikkje så «slitne» at dei må kvila heile natta. Men at kvelden listar seg på tå, kan vera begripeleg – både for mor og barn.
Sonen Klaus har skrive ein biografi om mor si: Alt er så nær meg (1988). Og Inger Hagerup har gjeve ut tre bind erindringar: Det kommer en pike gående, Hva skal du her nede?, Ut og søke tjeneste (1965–68). Ho var sentral i barnebladet Maurtua (1973–76). Og i vaksenbladet Kvinnen og tiden (1945–55).
Ei kvinne med hjartet på venstre side. Ho melde bøker i kommunistavisa Friheten, i åra etter krigen.
Jan Erik Vold
Kvelden lister seg på
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå,
sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.
Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.
Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord
med en liten gutt om bord,
i sin lille skjorte
Inger Hagerup
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement