Spørsmål i samband med den høge straumprisen
Regjeringa med statsminister Gahr Støre i spissen har problem med å forklare grunnen til den unormale høge straumprisen, og dermed også den dramatiske nedgangen i oppslutninga til dei to regjeringspartia. Dei prøver å forklare det med at prisen på energi i Europa, det vil seie på kol, olje og gass, har auka svært mykje etter det russiske overfallet på Ukraina.
Før, når oljeprisen vart høg nok, strøymde investorane til. Det har pengefolket slutta med. Her frå Sleipner A-plattforma.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Den nye energifattigdomen
Alle vil ha billigare energi, men ingen vil investera nok til å få prisen ned, korkje i grøn eller grå energi.
Storvassdammen i Ulla-Førre-vassdraget, den største fyllingsdammen i landet, demmer opp det største magasinet i landet, Blåsjøen.
Foto: Martin NH / Wikimedia Commons
Der sjølv staten taper sin rett
Regjeringa ynskjer å taka 90 prosent av all profitt frå straum som vert seld for over 70 øre. Det får ho neppe til lenge. Dei kommunale kraftselskapa er altfor sterke.
Motvind Norge har skipa til fleire demonstrasjonar mot vindkraft. Her frå ei stormønstring på Eidsvolls plass laurdag 4. september 2020.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Øydelagd tillit
Motvind Norge vil ha vekk dei to siste utanlandskablane og etablera eit nytt og uavhengig offentleg analysemiljø for kraftmarknaden.
Damp stig opp frå kjøletårna til EDFs kjernekraftverket Le Bugey i Saint-Vulbas nær Lyon 13. april 2015. No ligg halvparten av fransk atomkraftproduksjon nede på grunn av vedlikehald. I tillegg vantar franske elvar vatn, som igjen gjer at mange atomkraftverk manglar kjølevatn.
Foto: Robert Pratta / Reuters / NTB
Vintrane kjem
Den komande vinteren og våren vert verkeleg ille i Europa. Neste vinter og vår vert truleg endå verre.
Olje- og energiminister Terje Aasland seier at ingen i vinter og vår kunne føreseia at straumkrisa vi no er inne i, kom, men framtidsmarknaden hadde alt prisa inn dei rekordhøge prisane vi no opplever.
Foto: Lise Åserud / NTB
Ei evig straumkrise
Regjeringa varslar at dei vil avgrensa krafteksporten i kritiske situasjonar og setja krav til fyllingsnivå i magasina. Det kjem ikkje til å føra til lægre prisar.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.
Foto: Lise Åserud / NTB
Rekning med annan vert
Får regjeringa gjennomslag for havvindplanane sine, inneber det ei unikt høg rekning som skattebetalarane må betala.
Vasstanden var låg i magasinet i Dokkfløyvatnet i Torpa 3. mai. Lite nedbør og lite snø i Sør-Noreg sikrar at straumprisane vil halda seg skyhøge.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Endå ein fimbulvinter
Tykte du denne vinteren hadde dyr straum? Den komande vinteren vert verre, om du får straum i det heile.
Kampen mot straumrekninga
Det kostar mykje å sjå så billeg ut, sa Dolly Parton om seg sjølv med glimt
i auget. Det same kan seiast om straumrekninga til foreldra mine.
Den 720 kilometer lange straumsambandet mellom Suldal i Rogaland og Blyth i England blei fjor sommar kopla saman.
Foto: Statnett / NSL
Dei som betaler
Nordmenn betalte 41 milliardar kroner meir for straumen i desember 2021 enn i desember 2020. Statnett vil ha oss til å tru at det er god samfunnsøkonomi.
Spørsmål i samband med den høge straumprisen
Regjeringa med statsminister Gahr Støre i spissen har problem med å forklare grunnen til den unormale høge straumprisen, og dermed også den dramatiske nedgangen i oppslutninga til dei to regjeringspartia. Dei prøver å forklare det med at prisen på energi i Europa, det vil seie på kol, olje og gass, har auka svært mykje etter det russiske overfallet på Ukraina.
Før, når oljeprisen vart høg nok, strøymde investorane til. Det har pengefolket slutta med. Her frå Sleipner A-plattforma.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Den nye energifattigdomen
Alle vil ha billigare energi, men ingen vil investera nok til å få prisen ned, korkje i grøn eller grå energi.
Storvassdammen i Ulla-Førre-vassdraget, den største fyllingsdammen i landet, demmer opp det største magasinet i landet, Blåsjøen.
Foto: Martin NH / Wikimedia Commons
Der sjølv staten taper sin rett
Regjeringa ynskjer å taka 90 prosent av all profitt frå straum som vert seld for over 70 øre. Det får ho neppe til lenge. Dei kommunale kraftselskapa er altfor sterke.
Motvind Norge har skipa til fleire demonstrasjonar mot vindkraft. Her frå ei stormønstring på Eidsvolls plass laurdag 4. september 2020.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Øydelagd tillit
Motvind Norge vil ha vekk dei to siste utanlandskablane og etablera eit nytt og uavhengig offentleg analysemiljø for kraftmarknaden.
Damp stig opp frå kjøletårna til EDFs kjernekraftverket Le Bugey i Saint-Vulbas nær Lyon 13. april 2015. No ligg halvparten av fransk atomkraftproduksjon nede på grunn av vedlikehald. I tillegg vantar franske elvar vatn, som igjen gjer at mange atomkraftverk manglar kjølevatn.
Foto: Robert Pratta / Reuters / NTB
Vintrane kjem
Den komande vinteren og våren vert verkeleg ille i Europa. Neste vinter og vår vert truleg endå verre.
Olje- og energiminister Terje Aasland seier at ingen i vinter og vår kunne føreseia at straumkrisa vi no er inne i, kom, men framtidsmarknaden hadde alt prisa inn dei rekordhøge prisane vi no opplever.
Foto: Lise Åserud / NTB
Ei evig straumkrise
Regjeringa varslar at dei vil avgrensa krafteksporten i kritiske situasjonar og setja krav til fyllingsnivå i magasina. Det kjem ikkje til å føra til lægre prisar.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på ein pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo der han lova meir av alt: fleire havvindturbinar, fleire kraftkablar og større tryggleik for norske kraftkundar. At også subsidiane skal opp, sa seg sjølv.
Foto: Lise Åserud / NTB
Rekning med annan vert
Får regjeringa gjennomslag for havvindplanane sine, inneber det ei unikt høg rekning som skattebetalarane må betala.
Vasstanden var låg i magasinet i Dokkfløyvatnet i Torpa 3. mai. Lite nedbør og lite snø i Sør-Noreg sikrar at straumprisane vil halda seg skyhøge.
Foto: Ørn E. Borgen / NTB Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Endå ein fimbulvinter
Tykte du denne vinteren hadde dyr straum? Den komande vinteren vert verre, om du får straum i det heile.
Kampen mot straumrekninga
Det kostar mykje å sjå så billeg ut, sa Dolly Parton om seg sjølv med glimt
i auget. Det same kan seiast om straumrekninga til foreldra mine.
Den 720 kilometer lange straumsambandet mellom Suldal i Rogaland og Blyth i England blei fjor sommar kopla saman.
Foto: Statnett / NSL