Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj talte til Tryggingsrådet i FN via videolink 5. april. Rådet sit talande nok med ryggen til: Sidan Russland har vetorett, er det umogleg for rådet å vedta bindande sanksjonar mot invasjonen i Ukraina.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Bankkrigen
Kor mykje kan Vesten oppnå med sanksjonar mot Russland?
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj talte til Tryggingsrådet i FN via videolink 5. april. Rådet sit talande nok med ryggen til: Sidan Russland har vetorett, er det umogleg for rådet å vedta bindande sanksjonar mot invasjonen i Ukraina.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Bankkrigen
Kor mykje kan Vesten oppnå med sanksjonar mot Russland?
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj talte til Tryggingsrådet i FN via videolink 5. april. Rådet sit talande nok med ryggen til: Sidan Russland har vetorett, er det umogleg for rådet å vedta bindande sanksjonar mot invasjonen i Ukraina.
Foto: Andrew Kelly / Reuters / NTB
Bankkrigen
Kor mykje kan Vesten oppnå med sanksjonar mot Russland?
SPORING: Det mest populære sporingsverktøyet i verda er Google Analytics. Det er førebels det mest populære verktøyet i norsk offentleg sektor òg.
lustrasjon: TarikVision / Shutterstock / NTB
Personopplysningar på avvegar
Teknologirådet har avslørt uansvarleg – og kanskje ulovleg – handtering av personopplysningar på offentlege nettstader.
SPORING: Det mest populære sporingsverktøyet i verda er Google Analytics. Det er førebels det mest populære verktøyet i norsk offentleg sektor òg.
lustrasjon: TarikVision / Shutterstock / NTB
Personopplysningar på avvegar
Teknologirådet har avslørt uansvarleg – og kanskje ulovleg – handtering av personopplysningar på offentlege nettstader.
SPORING: Det mest populære sporingsverktøyet i verda er Google Analytics. Det er førebels det mest populære verktøyet i norsk offentleg sektor òg.
lustrasjon: TarikVision / Shutterstock / NTB
Personopplysningar på avvegar
Teknologirådet har avslørt uansvarleg – og kanskje ulovleg – handtering av personopplysningar på offentlege nettstader.
– Tradisjon og nyskaping heng nøye saman, seier festspeldirektør Lars Petter Hagen.
Foto: Marit Hommedal / NTB
– Eg er ikkje redd for usemje
I mai tiltrer den nye direktøren for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen. Han startar på golvet.
– Tradisjon og nyskaping heng nøye saman, seier festspeldirektør Lars Petter Hagen.
Foto: Marit Hommedal / NTB
– Eg er ikkje redd for usemje
I mai tiltrer den nye direktøren for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen. Han startar på golvet.
– Tradisjon og nyskaping heng nøye saman, seier festspeldirektør Lars Petter Hagen.
Foto: Marit Hommedal / NTB
– Eg er ikkje redd for usemje
I mai tiltrer den nye direktøren for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen. Han startar på golvet.
Fleire kvinner har den siste tida endra namnet sitt til «Arne» på sosiale medium for å synleggjere kjønnsulikskap i toppstillingar i Noreg.
Foto: Erik Johansen / NTB
Kor likestilte er vi?
Fleire menn enn kvinner meiner vi er likestilte. Kva er stoda på den norske arbeidsmarknaden?
Fleire kvinner har den siste tida endra namnet sitt til «Arne» på sosiale medium for å synleggjere kjønnsulikskap i toppstillingar i Noreg.
Foto: Erik Johansen / NTB
Kor likestilte er vi?
Fleire menn enn kvinner meiner vi er likestilte. Kva er stoda på den norske arbeidsmarknaden?
Fleire kvinner har den siste tida endra namnet sitt til «Arne» på sosiale medium for å synleggjere kjønnsulikskap i toppstillingar i Noreg.
Foto: Erik Johansen / NTB
Kor likestilte er vi?
Fleire menn enn kvinner meiner vi er likestilte. Kva er stoda på den norske arbeidsmarknaden?
Både norske og utanlandske forfattarar er med i antologien, mellom andre Sigrid Undset, Ernest Hemingway, Unni Lindell og Lars Saabye Christensen.
Foto: AP / NTB
Norske skihistorier på engelsk
At norske skiinteresserte litteratar skulle koma på ideen å gje ut ein skiantologi, er ikkje eigna til å overraska. Annleis er det når heile tekstsamlinga er på engelsk.
Både norske og utanlandske forfattarar er med i antologien, mellom andre Sigrid Undset, Ernest Hemingway, Unni Lindell og Lars Saabye Christensen.
Foto: AP / NTB
Norske skihistorier på engelsk
At norske skiinteresserte litteratar skulle koma på ideen å gje ut ein skiantologi, er ikkje eigna til å overraska. Annleis er det når heile tekstsamlinga er på engelsk.
Både norske og utanlandske forfattarar er med i antologien, mellom andre Sigrid Undset, Ernest Hemingway, Unni Lindell og Lars Saabye Christensen.
Foto: AP / NTB
Norske skihistorier på engelsk
At norske skiinteresserte litteratar skulle koma på ideen å gje ut ein skiantologi, er ikkje eigna til å overraska. Annleis er det når heile tekstsamlinga er på engelsk.
Mange protesterte i tida før Storbritannia forlét EU, og mange protesterer enno.
Foto: Tom Nicholson / Retuers / NTB
Polakkane reiser, indarane kjem
Brexit har gjeve britane store kostnader og mange problem, men har òg opna nytt handlingsrom.
Mange protesterte i tida før Storbritannia forlét EU, og mange protesterer enno.
Foto: Tom Nicholson / Retuers / NTB
Polakkane reiser, indarane kjem
Brexit har gjeve britane store kostnader og mange problem, men har òg opna nytt handlingsrom.
Mange protesterte i tida før Storbritannia forlét EU, og mange protesterer enno.
Foto: Tom Nicholson / Retuers / NTB
Polakkane reiser, indarane kjem
Brexit har gjeve britane store kostnader og mange problem, men har òg opna nytt handlingsrom.
I 2018 fekk Simon Malkenes varslar- og ytringsfridomsprisen Stockmanns Hammer. I takketalen las han frå si eiga bok Bak fasaden i Oslo-skolen.
Foto: Vidar Ruud / NTB
Når borna blir «humankapital»
I den nye boka si set Simon Malkenes barndommens eigenverdi og bornas rike indre liv i sentrum for ein betre skule.
I 2018 fekk Simon Malkenes varslar- og ytringsfridomsprisen Stockmanns Hammer. I takketalen las han frå si eiga bok Bak fasaden i Oslo-skolen.
Foto: Vidar Ruud / NTB
Når borna blir «humankapital»
I den nye boka si set Simon Malkenes barndommens eigenverdi og bornas rike indre liv i sentrum for ein betre skule.
I 2018 fekk Simon Malkenes varslar- og ytringsfridomsprisen Stockmanns Hammer. I takketalen las han frå si eiga bok Bak fasaden i Oslo-skolen.
Foto: Vidar Ruud / NTB
Når borna blir «humankapital»
I den nye boka si set Simon Malkenes barndommens eigenverdi og bornas rike indre liv i sentrum for ein betre skule.
Som statsminister vann Vladimir Putin oppslutnad på heimebane med invasjonen i Tsjetsjenia i 1999. Her gjev han ein jaktkniv i gåve til ein russisk offiser 1. januar 2000.
Foto: AP / NTB
Imperiet slår attende
Dei som er mot undertrykking og imperialisme, bør halde att på sympatien for Vladimir Putin.
Som statsminister vann Vladimir Putin oppslutnad på heimebane med invasjonen i Tsjetsjenia i 1999. Her gjev han ein jaktkniv i gåve til ein russisk offiser 1. januar 2000.
Foto: AP / NTB
Imperiet slår attende
Dei som er mot undertrykking og imperialisme, bør halde att på sympatien for Vladimir Putin.
Som statsminister vann Vladimir Putin oppslutnad på heimebane med invasjonen i Tsjetsjenia i 1999. Her gjev han ein jaktkniv i gåve til ein russisk offiser 1. januar 2000.
Foto: AP / NTB
Imperiet slår attende
Dei som er mot undertrykking og imperialisme, bør halde att på sympatien for Vladimir Putin.
Tillhengjarar av partiet til ekspresident Petro Porosjenko kom frå alle kantar av Ukraina utan frykt for politiet, som hadde ordre frå styresmaktene om å hindre bussane deira i å nå fram til hovudstaden 19. januar.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Mellom virus og krig
Tysdag forlét eg Kiev for å vere ein dag eller to i den vesle fritidsbustaden vår. Som vanleg hadde eg to mål med denne turen:
å få arbeide i det stille og å sjekke korleis det stod til med varmtvasstanken.
Tillhengjarar av partiet til ekspresident Petro Porosjenko kom frå alle kantar av Ukraina utan frykt for politiet, som hadde ordre frå styresmaktene om å hindre bussane deira i å nå fram til hovudstaden 19. januar.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Mellom virus og krig
Tysdag forlét eg Kiev for å vere ein dag eller to i den vesle fritidsbustaden vår. Som vanleg hadde eg to mål med denne turen:
å få arbeide i det stille og å sjekke korleis det stod til med varmtvasstanken.
Tillhengjarar av partiet til ekspresident Petro Porosjenko kom frå alle kantar av Ukraina utan frykt for politiet, som hadde ordre frå styresmaktene om å hindre bussane deira i å nå fram til hovudstaden 19. januar.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Mellom virus og krig
Tysdag forlét eg Kiev for å vere ein dag eller to i den vesle fritidsbustaden vår. Som vanleg hadde eg to mål med denne turen:
å få arbeide i det stille og å sjekke korleis det stod til med varmtvasstanken.
Tidlegare president Donald Trump lagar ei mine medan han heldt tale i Florens i Arizona 15. januar i år.
Foto: Carlos Barria / Reuters
Trump i Arizona
Laurdag 15. januar samla Donald Trump tilhengjarane sine til det første massemøtet i år.
Her følgjer eit utdrag av talen han heldt i Florens.
Tidlegare president Donald Trump lagar ei mine medan han heldt tale i Florens i Arizona 15. januar i år.
Foto: Carlos Barria / Reuters
Trump i Arizona
Laurdag 15. januar samla Donald Trump tilhengjarane sine til det første massemøtet i år.
Her følgjer eit utdrag av talen han heldt i Florens.
Tidlegare president Donald Trump lagar ei mine medan han heldt tale i Florens i Arizona 15. januar i år.
Foto: Carlos Barria / Reuters
Trump i Arizona
Laurdag 15. januar samla Donald Trump tilhengjarane sine til det første massemøtet i år.
Her følgjer eit utdrag av talen han heldt i Florens.