JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 12 »
Italienaren Gaetano Donizetti (1797–1848) på eit litografi frå 1830.

Italienaren Gaetano Donizetti (1797–1848) på eit litografi frå 1830.

Opera som ulempe

Me får her italiensk musikk for fiolin og tangentinstrument frå to hundreår, frå byrjinga av høvesvis 1700- og 1800-talet. Albuma syner korleis den italienske kammermusikken utvikla seg, og – for å uttrykkja det meir polemisk – hans forfall. Italia var nemleg kring 1700 framleis den leiande nasjonen innan musikalsk nyskaping. Hundre år seinare galt statusen berre for operaen. Innovasjon på det kammermusikalske området var då definitivt noko som gjekk føre seg nord for Alpane.

Sjur Haga Bringeland
Barokkanerne og Edvard Grieg Vokalensemble i Bergen domkyrkje.

Barokkanerne og Edvard Grieg Vokalensemble i Bergen domkyrkje.

Foto: Gyrid Cecilie Nygaard / Bergen kirkeautunnale

Mykje nytt under sola

Edvard Grieg Vokalensemble; Barokkanerne; leiing: Steven Devine
Bergen domkyrkje, fredag 22. september

SjurHaga Bringeland
Koparstikk av Wien frå 1780-åra, då Mozart komponerte dei tre siste symfoniane sine der.

Koparstikk av Wien frå 1780-åra, då Mozart komponerte dei tre siste symfoniane sine der.

Symfonisk trias

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) skreiv dei tre siste symfoniane sine, nr. 39, 40 og 41, i løpet av berre seks veker i Wien sommaren 1788, i ein tilstand av pengesorger og depresjon. Me veit ikkje om han såg på dei som ein slags trilogi, heller ikkje kva som var den konkrete grunnen til komponeringa. Ein romantisk idé om at dei blei «komponerte for æva» og ikkje med tanke på ei spesiell framføring med sårt trungne billettinntekter, er framleis populær. Uansett: Wienerklassikaren Mozart utvidar her symfoniens formale og emosjonelle potensial på ein måte som peikar fram mot romantikken på 1800-talet.

SjurHaga Bringeland
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) i midten, med far og syster – og den avlidne mora på veggen. Måleri av J.N. della Croce frå kring 1780.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) i midten, med far og syster – og den avlidne mora på veggen. Måleri av J.N. della Croce frå kring 1780.

Mausoleumsmusikk

Anders Eidsten Dahl, orgel; Arvid Engegård og Atle Sponberg, fiolin, Embrik Snerte, fagott. LAWO 2023.

SjurHaga Bringeland
1700-talets Trondheim, med domen til venstre og katedralskulen til høgre. Prospekt av Joh. F.L. Dreier frå 1800 (utsnitt).

1700-talets Trondheim, med domen til venstre og katedralskulen til høgre. Prospekt av Joh. F.L. Dreier frå 1800 (utsnitt).

Foto: Vitenskapsmuseet NTNU

Trønderbarokk

Sigurd Imsen, fiolin; Christina Kobb, hammarklaver; Trondheim Symfoniorkester og Operas Barokkensemble. 2L 2023.

SjurHaga Bringeland
Det franske barokkorkesteret Les Musiciens de Saint-Julien.

Det franske barokkorkesteret Les Musiciens de Saint-Julien.

Foto: Jean-Baptiste Millot

Barbarisk venleik

Tradisjonelt finst der vel to grunnleggjande måtar å tilnærma seg folkemusikken på for ein klassisk komponist. Ein kan enten skriva verk som er stilistisk inspirerte av folkemelodiar, slik Edvard Grieg gjorde det i den springaraktige sistesatsen i klaverkonserten sin. Eller ein kan ta utgangspunkt i (meir eller mindre) nøyaktige transkripsjonar av genuin folkemusikk, slik Grieg fekk det så godt til i Slåtter, op. 72, der han laga klavermusikk av hardingfeleslåttane til meisterspelemannen Knut Johannesen Dale.

Sjur Haga Bringeland
Den italienske fiolinisten og dirigenten Fabio Biondi (t.v.).

Den italienske fiolinisten og dirigenten Fabio Biondi (t.v.).

Foto: Wojciech Grzedzinski

Grunnskolert

Fabio Biondi er ein av mange tidlegmusikarar som starta med barokkmusikk, men sidan har krope seg opp og fram i musikksoga. På dette albumet er han dirigent og solist i eit knippe sjeldan framførte ungdomsverk av Felix Mendelssohn Bartholdy frå byrjinga av 1800-talet.

Sjur Haga Bringeland
Frå innspelinga i Sofienberg kyrkje i Oslo.

Frå innspelinga i Sofienberg kyrkje i Oslo.

Foto: Thomas Wolden

For lite hjarte

Tone Elisabeth Braaten, sopran; Ebba Rydh, mezzosopran; Per Kristian Amundrød, tenor; Håkon Thelin, kontrabass. LAWO 2023

Sjur Haga Bringeland
Tonekunstnaren Felix Mendelssohn Bartholdy (1809–1847) var også bilet­kunstnar. Her ein akvarell av Firenze frå Italia-reisa hans i 1830.

Tonekunstnaren Felix Mendelssohn Bartholdy (1809–1847) var også bilet­kunstnar. Her ein akvarell av Firenze frå Italia-reisa hans i 1830.

Lastverk

Den katalanske viola da gamba-spelaren og dirigenten Jordi Savall er ein koryfé innan renessanse- og barokkmusikk. No gjer han som så mange av tidlegmusikkollegaene sine: Han freistar seg på 1800-talsrepertoar, spelt på «originalinstrument» frå den romantiske perioden. Her dirigerer han tyske Felix Mendelssohns mest elegante symfoni: Symfoni nr. 4 in A-Dur, op. 90, som har tilnamnet «den italienske» (her innspelt i to versjonar, den opphavlege frå 1833, og den reviderte frå 1834).

Sjur Haga Bringeland
Amalie Stalheim spelar på ein cello bygd av Francesco Ruggieri i Cremona i 1687.

Amalie Stalheim spelar på ein cello bygd av Francesco Ruggieri i Cremona i 1687.

Foto: Nikolaj Lund

Kostymeball

Amalie Stalheim og Christian Ihle Hadlands duoalbum startar staseleg, med den russiske komponisten Igor Stravinskijs Suite Italienne, eit stykke frå 1932 som byggjer på musikk frå balletten hans Pulcinella. Verket er frå Stravinskijs neoklassiske periode. Men stilistisk må musikken heller kallast neobarokk, for komponisten har her teke utgangspunkt i konkrete enkeltsatsar av eit knippe ukjende italienske 1700-talskomponistar. Konturen til komposisjonane er gamal, men den harmoniske fargelegginga moderne.

Sjur Haga Bringeland
1 2 3 4 ... 12 »
1 2 3 4 ... 12 »
Italienaren Gaetano Donizetti (1797–1848) på eit litografi frå 1830.

Italienaren Gaetano Donizetti (1797–1848) på eit litografi frå 1830.

Opera som ulempe

Me får her italiensk musikk for fiolin og tangentinstrument frå to hundreår, frå byrjinga av høvesvis 1700- og 1800-talet. Albuma syner korleis den italienske kammermusikken utvikla seg, og – for å uttrykkja det meir polemisk – hans forfall. Italia var nemleg kring 1700 framleis den leiande nasjonen innan musikalsk nyskaping. Hundre år seinare galt statusen berre for operaen. Innovasjon på det kammermusikalske området var då definitivt noko som gjekk føre seg nord for Alpane.

Sjur Haga Bringeland
Barokkanerne og Edvard Grieg Vokalensemble i Bergen domkyrkje.

Barokkanerne og Edvard Grieg Vokalensemble i Bergen domkyrkje.

Foto: Gyrid Cecilie Nygaard / Bergen kirkeautunnale

Mykje nytt under sola

Edvard Grieg Vokalensemble; Barokkanerne; leiing: Steven Devine
Bergen domkyrkje, fredag 22. september

SjurHaga Bringeland
Koparstikk av Wien frå 1780-åra, då Mozart komponerte dei tre siste symfoniane sine der.

Koparstikk av Wien frå 1780-åra, då Mozart komponerte dei tre siste symfoniane sine der.

Symfonisk trias

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) skreiv dei tre siste symfoniane sine, nr. 39, 40 og 41, i løpet av berre seks veker i Wien sommaren 1788, i ein tilstand av pengesorger og depresjon. Me veit ikkje om han såg på dei som ein slags trilogi, heller ikkje kva som var den konkrete grunnen til komponeringa. Ein romantisk idé om at dei blei «komponerte for æva» og ikkje med tanke på ei spesiell framføring med sårt trungne billettinntekter, er framleis populær. Uansett: Wienerklassikaren Mozart utvidar her symfoniens formale og emosjonelle potensial på ein måte som peikar fram mot romantikken på 1800-talet.

SjurHaga Bringeland
Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) i midten, med far og syster – og den avlidne mora på veggen. Måleri av J.N. della Croce frå kring 1780.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791) i midten, med far og syster – og den avlidne mora på veggen. Måleri av J.N. della Croce frå kring 1780.

Mausoleumsmusikk

Anders Eidsten Dahl, orgel; Arvid Engegård og Atle Sponberg, fiolin, Embrik Snerte, fagott. LAWO 2023.

SjurHaga Bringeland
1700-talets Trondheim, med domen til venstre og katedralskulen til høgre. Prospekt av Joh. F.L. Dreier frå 1800 (utsnitt).

1700-talets Trondheim, med domen til venstre og katedralskulen til høgre. Prospekt av Joh. F.L. Dreier frå 1800 (utsnitt).

Foto: Vitenskapsmuseet NTNU

Trønderbarokk

Sigurd Imsen, fiolin; Christina Kobb, hammarklaver; Trondheim Symfoniorkester og Operas Barokkensemble. 2L 2023.

SjurHaga Bringeland
Det franske barokkorkesteret Les Musiciens de Saint-Julien.

Det franske barokkorkesteret Les Musiciens de Saint-Julien.

Foto: Jean-Baptiste Millot

Barbarisk venleik

Tradisjonelt finst der vel to grunnleggjande måtar å tilnærma seg folkemusikken på for ein klassisk komponist. Ein kan enten skriva verk som er stilistisk inspirerte av folkemelodiar, slik Edvard Grieg gjorde det i den springaraktige sistesatsen i klaverkonserten sin. Eller ein kan ta utgangspunkt i (meir eller mindre) nøyaktige transkripsjonar av genuin folkemusikk, slik Grieg fekk det så godt til i Slåtter, op. 72, der han laga klavermusikk av hardingfeleslåttane til meisterspelemannen Knut Johannesen Dale.

Sjur Haga Bringeland
Den italienske fiolinisten og dirigenten Fabio Biondi (t.v.).

Den italienske fiolinisten og dirigenten Fabio Biondi (t.v.).

Foto: Wojciech Grzedzinski

Grunnskolert

Fabio Biondi er ein av mange tidlegmusikarar som starta med barokkmusikk, men sidan har krope seg opp og fram i musikksoga. På dette albumet er han dirigent og solist i eit knippe sjeldan framførte ungdomsverk av Felix Mendelssohn Bartholdy frå byrjinga av 1800-talet.

Sjur Haga Bringeland
Frå innspelinga i Sofienberg kyrkje i Oslo.

Frå innspelinga i Sofienberg kyrkje i Oslo.

Foto: Thomas Wolden

For lite hjarte

Tone Elisabeth Braaten, sopran; Ebba Rydh, mezzosopran; Per Kristian Amundrød, tenor; Håkon Thelin, kontrabass. LAWO 2023

Sjur Haga Bringeland
Tonekunstnaren Felix Mendelssohn Bartholdy (1809–1847) var også bilet­kunstnar. Her ein akvarell av Firenze frå Italia-reisa hans i 1830.

Tonekunstnaren Felix Mendelssohn Bartholdy (1809–1847) var også bilet­kunstnar. Her ein akvarell av Firenze frå Italia-reisa hans i 1830.

Lastverk

Den katalanske viola da gamba-spelaren og dirigenten Jordi Savall er ein koryfé innan renessanse- og barokkmusikk. No gjer han som så mange av tidlegmusikkollegaene sine: Han freistar seg på 1800-talsrepertoar, spelt på «originalinstrument» frå den romantiske perioden. Her dirigerer han tyske Felix Mendelssohns mest elegante symfoni: Symfoni nr. 4 in A-Dur, op. 90, som har tilnamnet «den italienske» (her innspelt i to versjonar, den opphavlege frå 1833, og den reviderte frå 1834).

Sjur Haga Bringeland
Amalie Stalheim spelar på ein cello bygd av Francesco Ruggieri i Cremona i 1687.

Amalie Stalheim spelar på ein cello bygd av Francesco Ruggieri i Cremona i 1687.

Foto: Nikolaj Lund

Kostymeball

Amalie Stalheim og Christian Ihle Hadlands duoalbum startar staseleg, med den russiske komponisten Igor Stravinskijs Suite Italienne, eit stykke frå 1932 som byggjer på musikk frå balletten hans Pulcinella. Verket er frå Stravinskijs neoklassiske periode. Men stilistisk må musikken heller kallast neobarokk, for komponisten har her teke utgangspunkt i konkrete enkeltsatsar av eit knippe ukjende italienske 1700-talskomponistar. Konturen til komposisjonane er gamal, men den harmoniske fargelegginga moderne.

Sjur Haga Bringeland
1 2 3 4 ... 12 »