JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 »
Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.

Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Robot

Å mjølke kyr har i tusenvis av år vore eit handarbeid med nærkontakt mellom dyr og menneske. No er det maskinene som overtek denne jobben, og i dag blir dei fleste kyrne i Noreg mjølka av ein robot.

ArveNilsen
I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

Mishandling

«Å verne dyra er å gagne menneska» skreiv den franske forfattaren og poeten Émile Zola. I den nyaste lova om dyrevelferd står det at dyr skal takast godt vare på og vernast mot fare, og at dyr har eigenverd utanom den nytteverdien dei har for oss menneske.

ArveNilsen
Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.

Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.

Foto: Bjørnar Ytrehus

Brems

Bremseflugene (Oestridae) er små, humleliknande insekt som lèt larvane sine utvikle seg inne i levande dyr. Enkelte larvar held til under skinnet til vertsdyra, andre lever i nase, svelg eller magesekk.

ArveNilsen

Retting

Eg vil sende ein takk til fleire lesarar som har merka seg at det i artikkelen «Familieterapi», som sto på trykk i Dag og Tid nr. 20, var ein alvorleg reknefeil i omtala av det amerikanske firmaet Mars Petcare.

ArveNilsen
Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.

Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.

Foto via Wikimedia Commons

Koevolusjon

Dei dyra vi menneske kanskje har minst sympati med, er nok parasittane. Sjølv om vi ikkje liker å tenkje på det, har mange parasittsamfunn utvikla seg i nært samarbeid med vertsorganismane sine (inkludert oss). Til dømes er alle virveldyr vi veit om, infiserte med sine eigne parasittormar.

ArveNilsen
Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.

Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.

Illustrasjonsfoto: Yekatseryna Netuk / Shutterstock / NTB

Familieterapi

Under pandemien auka talet på familiedyr kraftig, og det er i dag om lag 560.000 hundar og 750.000 katter i Noreg.

ArveNilsen
Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei  viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.

Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.

Klinikk og kapital

I Noreg bruker vi nesten ti milliardar kroner på familiedyra våre kvart år, ifølge ei utrekning frå analyseselskapet Euromonitor Internasjonal.

ArveNilsen
 Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.

Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.

Foto: Kyrre Lien / NTB

Kvalpesjuke

Virussjukdommane kvalpesjuke, kvegpest og meslingar er ein dødeleg trio. Alle er blant dei mest smittsame og dødelege virusa vi kjenner til, i slekta Morbillivirus.

ArveNilsen
Eg kysser mine eigne pelskledde «ungar» på hovudet og brukar mykje tid med dei, skriv Apeland.

Eg kysser mine eigne pelskledde «ungar» på hovudet og brukar mykje tid med dei, skriv Apeland.

Foto: Eric Clement

Absolutt ikkje berre ein hund

Takk til den glimrande skribenten og teiknaren dykkar for eit kosteleg og underhaldande stykke om hundelivet i familien Clement.

Ordskifte
Eit  lam har nett kome til verda.

Eit lam har nett kome til verda.

Foto: Lise Åserud / NTB

Lamming

Lyse vårnetter er tida for lamming og nattevåk, og det er ei hektisk og herleg tid på sauegardane. Noko av dei finaste minna frå åra som praktiserande dyrlege fekk eg som helgevikar i Vesterålen, der eg i dei lyse vårnettene tidleg på 1990-talet køyrde frå gard til gard i det opne og vakre fjordlandskapet.

ArveNilsen
« 1 2 3 4 5 »
« 1 2 3 4 5 »
Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.

Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Robot

Å mjølke kyr har i tusenvis av år vore eit handarbeid med nærkontakt mellom dyr og menneske. No er det maskinene som overtek denne jobben, og i dag blir dei fleste kyrne i Noreg mjølka av ein robot.

ArveNilsen
I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

Mishandling

«Å verne dyra er å gagne menneska» skreiv den franske forfattaren og poeten Émile Zola. I den nyaste lova om dyrevelferd står det at dyr skal takast godt vare på og vernast mot fare, og at dyr har eigenverd utanom den nytteverdien dei har for oss menneske.

ArveNilsen
Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.

Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.

Foto: Bjørnar Ytrehus

Brems

Bremseflugene (Oestridae) er små, humleliknande insekt som lèt larvane sine utvikle seg inne i levande dyr. Enkelte larvar held til under skinnet til vertsdyra, andre lever i nase, svelg eller magesekk.

ArveNilsen

Retting

Eg vil sende ein takk til fleire lesarar som har merka seg at det i artikkelen «Familieterapi», som sto på trykk i Dag og Tid nr. 20, var ein alvorleg reknefeil i omtala av det amerikanske firmaet Mars Petcare.

ArveNilsen
Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.

Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.

Foto via Wikimedia Commons

Koevolusjon

Dei dyra vi menneske kanskje har minst sympati med, er nok parasittane. Sjølv om vi ikkje liker å tenkje på det, har mange parasittsamfunn utvikla seg i nært samarbeid med vertsorganismane sine (inkludert oss). Til dømes er alle virveldyr vi veit om, infiserte med sine eigne parasittormar.

ArveNilsen
Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.

Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.

Illustrasjonsfoto: Yekatseryna Netuk / Shutterstock / NTB

Familieterapi

Under pandemien auka talet på familiedyr kraftig, og det er i dag om lag 560.000 hundar og 750.000 katter i Noreg.

ArveNilsen
Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei  viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.

Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.

Klinikk og kapital

I Noreg bruker vi nesten ti milliardar kroner på familiedyra våre kvart år, ifølge ei utrekning frå analyseselskapet Euromonitor Internasjonal.

ArveNilsen
 Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.

Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.

Foto: Kyrre Lien / NTB

Kvalpesjuke

Virussjukdommane kvalpesjuke, kvegpest og meslingar er ein dødeleg trio. Alle er blant dei mest smittsame og dødelege virusa vi kjenner til, i slekta Morbillivirus.

ArveNilsen
Eg kysser mine eigne pelskledde «ungar» på hovudet og brukar mykje tid med dei, skriv Apeland.

Eg kysser mine eigne pelskledde «ungar» på hovudet og brukar mykje tid med dei, skriv Apeland.

Foto: Eric Clement

Absolutt ikkje berre ein hund

Takk til den glimrande skribenten og teiknaren dykkar for eit kosteleg og underhaldande stykke om hundelivet i familien Clement.

Ordskifte
Eit  lam har nett kome til verda.

Eit lam har nett kome til verda.

Foto: Lise Åserud / NTB

Lamming

Lyse vårnetter er tida for lamming og nattevåk, og det er ei hektisk og herleg tid på sauegardane. Noko av dei finaste minna frå åra som praktiserande dyrlege fekk eg som helgevikar i Vesterålen, der eg i dei lyse vårnettene tidleg på 1990-talet køyrde frå gard til gard i det opne og vakre fjordlandskapet.

ArveNilsen
« 1 2 3 4 5 »