Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Robot
Å mjølke kyr har i tusenvis av år vore eit handarbeid med nærkontakt mellom dyr og menneske. No er det maskinene som overtek denne jobben, og i dag blir dei fleste kyrne i Noreg mjølka av ein robot.
I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.
Illustrasjon via Wikimedia Commons
Mishandling
«Å verne dyra er å gagne menneska» skreiv den franske forfattaren og poeten Émile Zola. I den nyaste lova om dyrevelferd står det at dyr skal takast godt vare på og vernast mot fare, og at dyr har eigenverd utanom den nytteverdien dei har for oss menneske.
Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.
Foto: Bjørnar Ytrehus
Brems
Bremseflugene (Oestridae) er små, humleliknande insekt som lèt larvane sine utvikle seg inne i levande dyr. Enkelte larvar held til under skinnet til vertsdyra, andre lever i nase, svelg eller magesekk.
Retting
Eg vil sende ein takk til fleire lesarar som har merka seg at det i artikkelen «Familieterapi», som sto på trykk i Dag og Tid nr. 20, var ein alvorleg reknefeil i omtala av det amerikanske firmaet Mars Petcare.
Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.
Foto via Wikimedia Commons
Koevolusjon
Dei dyra vi menneske kanskje har minst sympati med, er nok parasittane. Sjølv om vi ikkje liker å tenkje på det, har mange parasittsamfunn utvikla seg i nært samarbeid med vertsorganismane sine (inkludert oss). Til dømes er alle virveldyr vi veit om, infiserte med sine eigne parasittormar.
Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.
Illustrasjonsfoto: Yekatseryna Netuk / Shutterstock / NTB
Familieterapi
Under pandemien auka talet på familiedyr kraftig, og det er i dag om lag 560.000 hundar og 750.000 katter i Noreg.
Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.
Klinikk og kapital
I Noreg bruker vi nesten ti milliardar kroner på familiedyra våre kvart år, ifølge ei utrekning frå analyseselskapet Euromonitor Internasjonal.
Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.
Foto: Kyrre Lien / NTB
Kvalpesjuke
Virussjukdommane kvalpesjuke, kvegpest og meslingar er ein dødeleg trio. Alle er blant dei mest smittsame og dødelege virusa vi kjenner til, i slekta Morbillivirus.
Eg kysser mine eigne pelskledde «ungar» på hovudet og brukar mykje tid med dei, skriv Apeland.
Foto: Eric Clement
Absolutt ikkje berre ein hund
Takk til den glimrande skribenten og teiknaren dykkar for eit kosteleg og underhaldande stykke om hundelivet i familien Clement.
Eit lam har nett kome til verda.
Foto: Lise Åserud / NTB
Lamming
Lyse vårnetter er tida for lamming og nattevåk, og det er ei hektisk og herleg tid på sauegardane. Noko av dei finaste minna frå åra som praktiserande dyrlege fekk eg som helgevikar i Vesterålen, der eg i dei lyse vårnettene tidleg på 1990-talet køyrde frå gard til gard i det opne og vakre fjordlandskapet.
Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Robot
Å mjølke kyr har i tusenvis av år vore eit handarbeid med nærkontakt mellom dyr og menneske. No er det maskinene som overtek denne jobben, og i dag blir dei fleste kyrne i Noreg mjølka av ein robot.
I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.
Illustrasjon via Wikimedia Commons
Mishandling
«Å verne dyra er å gagne menneska» skreiv den franske forfattaren og poeten Émile Zola. I den nyaste lova om dyrevelferd står det at dyr skal takast godt vare på og vernast mot fare, og at dyr har eigenverd utanom den nytteverdien dei har for oss menneske.
Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.
Foto: Bjørnar Ytrehus
Brems
Bremseflugene (Oestridae) er små, humleliknande insekt som lèt larvane sine utvikle seg inne i levande dyr. Enkelte larvar held til under skinnet til vertsdyra, andre lever i nase, svelg eller magesekk.
Retting
Eg vil sende ein takk til fleire lesarar som har merka seg at det i artikkelen «Familieterapi», som sto på trykk i Dag og Tid nr. 20, var ein alvorleg reknefeil i omtala av det amerikanske firmaet Mars Petcare.
Kattene har i snart 10.000 år freista å skaffe seg verdsherredøme ved å smitte oss med den eincella parasitten Toxoplasma gondii.
Foto via Wikimedia Commons
Koevolusjon
Dei dyra vi menneske kanskje har minst sympati med, er nok parasittane. Sjølv om vi ikkje liker å tenkje på det, har mange parasittsamfunn utvikla seg i nært samarbeid med vertsorganismane sine (inkludert oss). Til dømes er alle virveldyr vi veit om, infiserte med sine eigne parasittormar.
Familiedyr blir ein stadig større del av kvardagen for menneske over heile verda.
Illustrasjonsfoto: Yekatseryna Netuk / Shutterstock / NTB
Familieterapi
Under pandemien auka talet på familiedyr kraftig, og det er i dag om lag 560.000 hundar og 750.000 katter i Noreg.
Framveksten av dyreklinikkar har gitt eit profesjonelt tilbod om helsetenester til familiedyr over heile landet og er i dag ein av dei viktigaste arbeidsplassane for veterinærar i Noreg.
Klinikk og kapital
I Noreg bruker vi nesten ti milliardar kroner på familiedyra våre kvart år, ifølge ei utrekning frå analyseselskapet Euromonitor Internasjonal.
Kvalpesjuke er ein svært smittsam virussjukdom med høg dødsrate, og det er viktig at alle hundar blir vaksinerte regelmessig.
Foto: Kyrre Lien / NTB
Kvalpesjuke
Virussjukdommane kvalpesjuke, kvegpest og meslingar er ein dødeleg trio. Alle er blant dei mest smittsame og dødelege virusa vi kjenner til, i slekta Morbillivirus.
Eg kysser mine eigne pelskledde «ungar» på hovudet og brukar mykje tid med dei, skriv Apeland.
Foto: Eric Clement
Absolutt ikkje berre ein hund
Takk til den glimrande skribenten og teiknaren dykkar for eit kosteleg og underhaldande stykke om hundelivet i familien Clement.
Eit lam har nett kome til verda.
Foto: Lise Åserud / NTB
Lamming
Lyse vårnetter er tida for lamming og nattevåk, og det er ei hektisk og herleg tid på sauegardane. Noko av dei finaste minna frå åra som praktiserande dyrlege fekk eg som helgevikar i Vesterålen, der eg i dei lyse vårnettene tidleg på 1990-talet køyrde frå gard til gard i det opne og vakre fjordlandskapet.