JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 ... 2 3 4 5
Jonas Gahr Støre i 2017: Ein eller annan stad i klesskåpet har statsministeren prov på at han er glad i gris. Er det på tide å finne fram att godskjorta?

Jonas Gahr Støre i 2017: Ein eller annan stad i klesskåpet har statsministeren prov på at han er glad i gris. Er det på tide å finne fram att godskjorta?

Foto: Vidar Ruud / NTB

Gris

Den 10. februar var nok ein heilt vanleg dag på Stortinget. Mellom anna vart fylgjande forslag vedteke med 52 mot 48 røyster:  

SiriHelle
Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Foto: Nick Hobgood / Wikimedia Commons

Luktesans

Luktesans, eller kjemoresepsjon, var den aller første sansen som vart utvikla i dyreriket, og den grunnleggjande anatomien for luktesans har vore med oss gjennom 500 millionar år med evolusjon.

ArveNilsen
Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Teikning: Nasjonalbiblioteket

Fuglefôring

Innimellom muterte virusvariantar, sørperas og stengde ferjesamband kan det vere godt å finne andre ting å fylle kvardagen med. Noko du kan gjere no midtvinters for samstundes å styrke sjelefreden og å ta vare på den nære naturen din, er å mate småfuglane.

ArveNilsen
Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

Kolikk hos hest

Kolikk er eit samlenamn for smertefulle lidingar i buken, som regel med opphav i magesekken eller tarmkanalen. Tarmkanalen hos hest er av fagfolk rekna som ein tvilsam konstruksjon, og for hestar er difor kolikk ein av dei viktigaste og mest alvorlege akutte sjukdommane.

ArveNilsen
Ein overvektig hund har ikkje eit godt hundeliv.

Ein overvektig hund har ikkje eit godt hundeliv.

Foto: Pixabay

Feitt nok

Hundar er opphaveleg åtseletarar som et alt dei kjem over, men der dei ville hundedyra lever på ei blanding av byttedyr, sjølvdaude dyr, bær, frukt og insekt, har dei tamme hundane tilpassa seg den karbohydratrike kosten dei finn i nærleiken av menneskebustadene. Likevel har hundar vi held som kjæledyr, framleis den same trongen til å ete kjøt som dei ville slektningane.

ArveNilsen
Ein frisk og tilfreds gris har halen krølla fint oppover.

Ein frisk og tilfreds gris har halen krølla fint oppover.

Foto: Svineportalen

Halebiting

Halebiting er eit av dei vanlegaste velferdsproblema for slaktegris. Statistikken syner at 2–3 prosent av alle grisar som kjem inn til slakteriet, har skadd hale. Det er ikkje alltid grisar med gamle halesår blir oppdaga i kjøtkontrollen.

ArveNilsen
Dei fleste vaksne reinsdyr, både ville og tamme, er smitta med hjernemark, men dei ser ut til å utvikle ein viss immunitet. Alvorleg sjukdom finn vi først og fremst hos førsteårskalvane.

Dei fleste vaksne reinsdyr, både ville og tamme, er smitta med hjernemark, men dei ser ut til å utvikle ein viss immunitet. Alvorleg sjukdom finn vi først og fremst hos førsteårskalvane.

Foto: John Linnell

Mark på hjernen

Den samiske forfattaren og kunstnaren Johan Turi skildra i 1910 ein mystisk sjukdom som råka reinsdyra i Nord-Sverige: «Livtsja-vikke är sådan, att renen ibland är till synes aldeles frisk, men den magrar och blir ibland sådan, at inte bakkroppen på renen kan stå upprätt, utan den släper bakkroppen med framkroppen.»

ArveNilsen

Foto: Wilfredo Rodríguez / Wikimedia Commons

Auget som ser

Kven av dei fem sansane kunne du klart deg best utan? Svaret på det spørsmålet kan sikkert variere alt etter kva jobb og interesser du har, men forsking har vist at for dei aller fleste vil det å bli blind ha størst negativ verknad på livskvaliteten.

ArveNilsen
« 1 ... 2 3 4 5
« 1 ... 2 3 4 5
Jonas Gahr Støre i 2017: Ein eller annan stad i klesskåpet har statsministeren prov på at han er glad i gris. Er det på tide å finne fram att godskjorta?

Jonas Gahr Støre i 2017: Ein eller annan stad i klesskåpet har statsministeren prov på at han er glad i gris. Er det på tide å finne fram att godskjorta?

Foto: Vidar Ruud / NTB

Gris

Den 10. februar var nok ein heilt vanleg dag på Stortinget. Mellom anna vart fylgjande forslag vedteke med 52 mot 48 røyster:  

SiriHelle
Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Mange fisk bruker lukt for å orientere seg og for å finne heim, men surare sjøvatn kan øydeleggje denne evna.

Foto: Nick Hobgood / Wikimedia Commons

Luktesans

Luktesans, eller kjemoresepsjon, var den aller første sansen som vart utvikla i dyreriket, og den grunnleggjande anatomien for luktesans har vore med oss gjennom 500 millionar år med evolusjon.

ArveNilsen
Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Fôring av småfugl er ein tradisjon, men vi veit ikkje korleis dette grip inn i den naturlege reguleringa av bestandane.

Teikning: Nasjonalbiblioteket

Fuglefôring

Innimellom muterte virusvariantar, sørperas og stengde ferjesamband kan det vere godt å finne andre ting å fylle kvardagen med. Noko du kan gjere no midtvinters for samstundes å styrke sjelefreden og å ta vare på den nære naturen din, er å mate småfuglane.

ArveNilsen
Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

Her er årsaka til mykje liding for både hestar og eigarar. Hestens tarmkanal er rett og slett feilkonstruert.

Kolikk hos hest

Kolikk er eit samlenamn for smertefulle lidingar i buken, som regel med opphav i magesekken eller tarmkanalen. Tarmkanalen hos hest er av fagfolk rekna som ein tvilsam konstruksjon, og for hestar er difor kolikk ein av dei viktigaste og mest alvorlege akutte sjukdommane.

ArveNilsen
Ein overvektig hund har ikkje eit godt hundeliv.

Ein overvektig hund har ikkje eit godt hundeliv.

Foto: Pixabay

Feitt nok

Hundar er opphaveleg åtseletarar som et alt dei kjem over, men der dei ville hundedyra lever på ei blanding av byttedyr, sjølvdaude dyr, bær, frukt og insekt, har dei tamme hundane tilpassa seg den karbohydratrike kosten dei finn i nærleiken av menneskebustadene. Likevel har hundar vi held som kjæledyr, framleis den same trongen til å ete kjøt som dei ville slektningane.

ArveNilsen
Ein frisk og tilfreds gris har halen krølla fint oppover.

Ein frisk og tilfreds gris har halen krølla fint oppover.

Foto: Svineportalen

Halebiting

Halebiting er eit av dei vanlegaste velferdsproblema for slaktegris. Statistikken syner at 2–3 prosent av alle grisar som kjem inn til slakteriet, har skadd hale. Det er ikkje alltid grisar med gamle halesår blir oppdaga i kjøtkontrollen.

ArveNilsen
Dei fleste vaksne reinsdyr, både ville og tamme, er smitta med hjernemark, men dei ser ut til å utvikle ein viss immunitet. Alvorleg sjukdom finn vi først og fremst hos førsteårskalvane.

Dei fleste vaksne reinsdyr, både ville og tamme, er smitta med hjernemark, men dei ser ut til å utvikle ein viss immunitet. Alvorleg sjukdom finn vi først og fremst hos førsteårskalvane.

Foto: John Linnell

Mark på hjernen

Den samiske forfattaren og kunstnaren Johan Turi skildra i 1910 ein mystisk sjukdom som råka reinsdyra i Nord-Sverige: «Livtsja-vikke är sådan, att renen ibland är till synes aldeles frisk, men den magrar och blir ibland sådan, at inte bakkroppen på renen kan stå upprätt, utan den släper bakkroppen med framkroppen.»

ArveNilsen

Foto: Wilfredo Rodríguez / Wikimedia Commons

Auget som ser

Kven av dei fem sansane kunne du klart deg best utan? Svaret på det spørsmålet kan sikkert variere alt etter kva jobb og interesser du har, men forsking har vist at for dei aller fleste vil det å bli blind ha størst negativ verknad på livskvaliteten.

ArveNilsen
« 1 ... 2 3 4 5