JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

Ein kraftig eksplosjon ramma eit bustadområde utanfor Uppsala 28. september. Ei kvinne vart drepen.

Ein kraftig eksplosjon ramma eit bustadområde utanfor Uppsala 28. september. Ei kvinne vart drepen.

Foto: Anders Wiklund / TT / NTB

Den dyrebare fridomen frå vald

«Kva er det som hender med Sverige?» Setninga vart hengande i lufta i ein NRK-reportasje frå Sverige for nokre år sidan. Den eldre kvinna var fortvila over at bydelen hennar stadig opplevde bilbrannar, konfliktar og bråk.

SveinGjerdåker
Fleire liv har gått tapt i valdsbølgja som no herjar Sverige. Førre veke vart ei 25 år gamal kvinne uskuldig offer i ein bombeeksplosjon i Uppsala.

Fleire liv har gått tapt i valdsbølgja som no herjar Sverige. Førre veke vart ei 25 år gamal kvinne uskuldig offer i ein bombeeksplosjon i Uppsala.

Foto: Pontus Lundahl /TT / NTB

Vil ha kritisk gjennomgang

– Det er naturleg at vi byrjar å stille spørsmål ved om det kan vere faremoment også i Noreg, seier Grete Brochmann etter den valdelege utviklinga i Sverige.

EvaAalberg Undheim
Politibilar ved Mälarhöjdens idrottsplats i Stockholm, der ein mann vart skoten og drepen 27. september. Gjengvalden i Sverige har gått frå vondt til verre i haust.

Politibilar ved Mälarhöjdens idrottsplats i Stockholm, der ein mann vart skoten og drepen 27. september. Gjengvalden i Sverige har gått frå vondt til verre i haust.

Foto: Pontus Lundahl / TT / NTB

Ei brutal oppvakning

Krigen mellom gjengane i Sverige har gått frå vondt til verre. På berre to veker i september vart ni menneske skotne og drepne. I snitt skjer det no eit bombeåtak i landet annankvar dag, ifølgje svensk politi.

Per AndersTodal
ANTISEMITTISME: Butikkvindauget til ein bokhandlar i Stockholm i 1941.

ANTISEMITTISME: Butikkvindauget til ein bokhandlar i Stockholm i 1941.

Sveriges mange andlet mot verda

Sverige har ikkje alltid vore eit innvandringsliberalt land. I 1930-åra, da framveksten til nazismen skaka Europa, var målet til den svenske regjeringa å sleppe inn så få flyktningar som mogleg. Særleg var det motvilje mot å late jødar få kome inn i Sverige. Mange jødiske flyktningar frå Hitler-Tyskland vart avviste ved grensa – dei vart ikkje rekna som politiske flyktningar.

Per AndersTodal
6. juni 2013: I Borggarden på Slottet i Stockholm feirar ein svensk gut nasjonaldagen med flagg og blå kjærleik på pinne. Ti år seinare er den svenske nasjonaldagsmarkeringa større enn nokon gong.

6. juni 2013: I Borggarden på Slottet i Stockholm feirar ein svensk gut nasjonaldagen med flagg og blå kjærleik på pinne. Ti år seinare er den svenske nasjonaldagsmarkeringa større enn nokon gong.

Foto: Lise Åserud / NTB

Du gamla, du fria

Tysdag feirar svenskane 500 år med sjølvstende.
At det skjer same år som Sverige skal verta Nato-medlem, er meir enn ein kuriositet for Noreg som har vore i tretten krigar med grannelandet.

HåvardRem
Unge Sverigedemokraterna-tilhengjarar i Göteborg ventar på partileiar Jimmy Åkesson.

Unge Sverigedemokraterna-tilhengjarar i Göteborg ventar på partileiar Jimmy Åkesson.

Foto: Håvard Rem

Brunskvetting bidrog til raudgrønt valnederlag

Kan ein sjå eit mønster i dei svenske veljarrørslene som no har ført til eit knapt fleirtal for den borgarlege blokken i Riksdagen og dimed eit regjeringsskifte?

HåvardRem
Veljarvandringa mellom Socialdemokraterna (S) og Sverigedemokraterna (SD) avgjer om ei fleirtalsregjering etter valet sundag vert ei S-tufta samlingsregjering utan SD eller ei blå regjering med SD. Her frå Frihamnsdagarna i Göteborg.

Veljarvandringa mellom Socialdemokraterna (S) og Sverigedemokraterna (SD) avgjer om ei fleirtalsregjering etter valet sundag vert ei S-tufta samlingsregjering utan SD eller ei blå regjering med SD. Her frå Frihamnsdagarna i Göteborg.

Foto: Håvard Rem

Svensk samling

GÖTEBORG: Eit jamt val kan gje ei fleirtalsregjering som vert historisk – ei brei samlingsregjering eller ei regjering med støtte frå eit påstått rasistisk parti.

HåvardRem
Plassen framføre utescenen på Frihamnsdagerna var nær tom då Vänsterns Ali Esbati talte. Då Sverigedemokraterna kom dagen etter, stod folk som sild i tønne. Alle foto: Håvard Rem

Plassen framføre utescenen på Frihamnsdagerna var nær tom då Vänsterns Ali Esbati talte. Då Sverigedemokraterna kom dagen etter, stod folk som sild i tønne. Alle foto: Håvard Rem

Alle foto: Håvard Rem

Sverigedemokraterna ligg langt til høgre og venstre

GÖTEBORG: Den politiske krisa i Sverige gjeld ikkje Nato, men Sverigedemokraterna. Dei har like mange mandat i Riksdagen som landet har «brottsutsatta områden»: 61. Etter valet: truleg 70.

HåvardRem
Ein kraftig eksplosjon ramma eit bustadområde utanfor Uppsala 28. september. Ei kvinne vart drepen.

Ein kraftig eksplosjon ramma eit bustadområde utanfor Uppsala 28. september. Ei kvinne vart drepen.

Foto: Anders Wiklund / TT / NTB

Den dyrebare fridomen frå vald

«Kva er det som hender med Sverige?» Setninga vart hengande i lufta i ein NRK-reportasje frå Sverige for nokre år sidan. Den eldre kvinna var fortvila over at bydelen hennar stadig opplevde bilbrannar, konfliktar og bråk.

SveinGjerdåker
Fleire liv har gått tapt i valdsbølgja som no herjar Sverige. Førre veke vart ei 25 år gamal kvinne uskuldig offer i ein bombeeksplosjon i Uppsala.

Fleire liv har gått tapt i valdsbølgja som no herjar Sverige. Førre veke vart ei 25 år gamal kvinne uskuldig offer i ein bombeeksplosjon i Uppsala.

Foto: Pontus Lundahl /TT / NTB

Vil ha kritisk gjennomgang

– Det er naturleg at vi byrjar å stille spørsmål ved om det kan vere faremoment også i Noreg, seier Grete Brochmann etter den valdelege utviklinga i Sverige.

EvaAalberg Undheim
Politibilar ved Mälarhöjdens idrottsplats i Stockholm, der ein mann vart skoten og drepen 27. september. Gjengvalden i Sverige har gått frå vondt til verre i haust.

Politibilar ved Mälarhöjdens idrottsplats i Stockholm, der ein mann vart skoten og drepen 27. september. Gjengvalden i Sverige har gått frå vondt til verre i haust.

Foto: Pontus Lundahl / TT / NTB

Ei brutal oppvakning

Krigen mellom gjengane i Sverige har gått frå vondt til verre. På berre to veker i september vart ni menneske skotne og drepne. I snitt skjer det no eit bombeåtak i landet annankvar dag, ifølgje svensk politi.

Per AndersTodal
ANTISEMITTISME: Butikkvindauget til ein bokhandlar i Stockholm i 1941.

ANTISEMITTISME: Butikkvindauget til ein bokhandlar i Stockholm i 1941.

Sveriges mange andlet mot verda

Sverige har ikkje alltid vore eit innvandringsliberalt land. I 1930-åra, da framveksten til nazismen skaka Europa, var målet til den svenske regjeringa å sleppe inn så få flyktningar som mogleg. Særleg var det motvilje mot å late jødar få kome inn i Sverige. Mange jødiske flyktningar frå Hitler-Tyskland vart avviste ved grensa – dei vart ikkje rekna som politiske flyktningar.

Per AndersTodal
6. juni 2013: I Borggarden på Slottet i Stockholm feirar ein svensk gut nasjonaldagen med flagg og blå kjærleik på pinne. Ti år seinare er den svenske nasjonaldagsmarkeringa større enn nokon gong.

6. juni 2013: I Borggarden på Slottet i Stockholm feirar ein svensk gut nasjonaldagen med flagg og blå kjærleik på pinne. Ti år seinare er den svenske nasjonaldagsmarkeringa større enn nokon gong.

Foto: Lise Åserud / NTB

Du gamla, du fria

Tysdag feirar svenskane 500 år med sjølvstende.
At det skjer same år som Sverige skal verta Nato-medlem, er meir enn ein kuriositet for Noreg som har vore i tretten krigar med grannelandet.

HåvardRem
Unge Sverigedemokraterna-tilhengjarar i Göteborg ventar på partileiar Jimmy Åkesson.

Unge Sverigedemokraterna-tilhengjarar i Göteborg ventar på partileiar Jimmy Åkesson.

Foto: Håvard Rem

Brunskvetting bidrog til raudgrønt valnederlag

Kan ein sjå eit mønster i dei svenske veljarrørslene som no har ført til eit knapt fleirtal for den borgarlege blokken i Riksdagen og dimed eit regjeringsskifte?

HåvardRem
Veljarvandringa mellom Socialdemokraterna (S) og Sverigedemokraterna (SD) avgjer om ei fleirtalsregjering etter valet sundag vert ei S-tufta samlingsregjering utan SD eller ei blå regjering med SD. Her frå Frihamnsdagarna i Göteborg.

Veljarvandringa mellom Socialdemokraterna (S) og Sverigedemokraterna (SD) avgjer om ei fleirtalsregjering etter valet sundag vert ei S-tufta samlingsregjering utan SD eller ei blå regjering med SD. Her frå Frihamnsdagarna i Göteborg.

Foto: Håvard Rem

Svensk samling

GÖTEBORG: Eit jamt val kan gje ei fleirtalsregjering som vert historisk – ei brei samlingsregjering eller ei regjering med støtte frå eit påstått rasistisk parti.

HåvardRem
Plassen framføre utescenen på Frihamnsdagerna var nær tom då Vänsterns Ali Esbati talte. Då Sverigedemokraterna kom dagen etter, stod folk som sild i tønne. Alle foto: Håvard Rem

Plassen framføre utescenen på Frihamnsdagerna var nær tom då Vänsterns Ali Esbati talte. Då Sverigedemokraterna kom dagen etter, stod folk som sild i tønne. Alle foto: Håvard Rem

Alle foto: Håvard Rem

Sverigedemokraterna ligg langt til høgre og venstre

GÖTEBORG: Den politiske krisa i Sverige gjeld ikkje Nato, men Sverigedemokraterna. Dei har like mange mandat i Riksdagen som landet har «brottsutsatta områden»: 61. Etter valet: truleg 70.

HåvardRem