JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Den dyrebare fridomen frå vald

Fråvær av vald er ein av dei viktigaste føresetnadene for å kunna skapa eit godt samfunn.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Ein kraftig eksplosjon ramma eit bustadområde utanfor Uppsala 28. september. Ei kvinne vart drepen.

Ein kraftig eksplosjon ramma eit bustadområde utanfor Uppsala 28. september. Ei kvinne vart drepen.

Foto: Anders Wiklund / TT / NTB

Ein kraftig eksplosjon ramma eit bustadområde utanfor Uppsala 28. september. Ei kvinne vart drepen.

Ein kraftig eksplosjon ramma eit bustadområde utanfor Uppsala 28. september. Ei kvinne vart drepen.

Foto: Anders Wiklund / TT / NTB

2351
20231006
2351
20231006

«Kva er det som hender med Sverige?» Setninga vart hengande i lufta i ein NRK-reportasje frå Sverige for nokre år sidan. Den eldre kvinna var fortvila over at bydelen hennar stadig opplevde bilbrannar, konfliktar og bråk.

Det kan ikkje seiast for ofte: Fråvær av vald er ein av dei viktigaste føresetnadene for å kunna skapa eit godt samfunn. I Sverige vert dette godet utfordra – for å seia det mildt – av kriminelle gjengar som skaper uhygge.

Ein feilslått innvandringspolitikk må ta mykje av skulda for utviklinga. Landet har teke imot for mange på for kort tid. Dei har ikkje tidleg nok teke inn over seg at det går ei grense for kor mange ein kan ta imot om ein skal få til ei god integrering. Det er enkel logikk. Det store fleirtalet i ein skuleklasse må vera born som kan nasjonalspråket. Elles går det ut over kvaliteten på undervisinga, og dei svakaste fell frå. Nokre av desse som fell utanfor, kan hamna i kriminelle miljø.

Vi er i ein langt betre situasjon i Noreg. Men vi må likevel ta den svenske situasjonen på alvor. Vi har problem med gjeng- og ungdomsvald i visse miljø, og vi kan fort oppleva smitte frå Sverige.

I 2016 kunne politiet i Oslo melda om nedgang i gjengkriminaliteten blant ungdomane i byen. I eit intervju i Dag og Tid fortalde John Roger Lund i Oslopolitiet at dei hadde kontroll på dei kriminelle gjengangarane blant ungdomane. «Vi gjer alt for å hindra ungdom i å verta kriminell.» Politiet i Groruddalen var på skular og fritidsklubbar og meinte å kjenna namna på nesten kvar ungdom som kunne tenkjast å gjera noko kriminelt.

Så flyttar vi oss fram til 2022. Då får vi vita at ei ny satsing er på gang. Til Klassekampen fortel den same John Roger Lund at dei har identifisert seks område i Oslo der dei vil forsterka innsatsen.

Det syner at kriminalitetsførebygging krev kontinuerleg politiinnsats. «Situasjonsbildet er dynamisk, der miljøer, roller og konfliktlinjer ofte er flyktige og kan endres fort», skriv politiet på e-post til Dag og Tid denne veka. Difor må styresmaktene til kvar tid sikra at politiet får nok ressursar til å driva med tett oppfylging der dei òg møter opp i heimar. Førebygging av denne typen kan ikkje vera prega av skippertak og lite ressursar.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

«Kva er det som hender med Sverige?» Setninga vart hengande i lufta i ein NRK-reportasje frå Sverige for nokre år sidan. Den eldre kvinna var fortvila over at bydelen hennar stadig opplevde bilbrannar, konfliktar og bråk.

Det kan ikkje seiast for ofte: Fråvær av vald er ein av dei viktigaste føresetnadene for å kunna skapa eit godt samfunn. I Sverige vert dette godet utfordra – for å seia det mildt – av kriminelle gjengar som skaper uhygge.

Ein feilslått innvandringspolitikk må ta mykje av skulda for utviklinga. Landet har teke imot for mange på for kort tid. Dei har ikkje tidleg nok teke inn over seg at det går ei grense for kor mange ein kan ta imot om ein skal få til ei god integrering. Det er enkel logikk. Det store fleirtalet i ein skuleklasse må vera born som kan nasjonalspråket. Elles går det ut over kvaliteten på undervisinga, og dei svakaste fell frå. Nokre av desse som fell utanfor, kan hamna i kriminelle miljø.

Vi er i ein langt betre situasjon i Noreg. Men vi må likevel ta den svenske situasjonen på alvor. Vi har problem med gjeng- og ungdomsvald i visse miljø, og vi kan fort oppleva smitte frå Sverige.

I 2016 kunne politiet i Oslo melda om nedgang i gjengkriminaliteten blant ungdomane i byen. I eit intervju i Dag og Tid fortalde John Roger Lund i Oslopolitiet at dei hadde kontroll på dei kriminelle gjengangarane blant ungdomane. «Vi gjer alt for å hindra ungdom i å verta kriminell.» Politiet i Groruddalen var på skular og fritidsklubbar og meinte å kjenna namna på nesten kvar ungdom som kunne tenkjast å gjera noko kriminelt.

Så flyttar vi oss fram til 2022. Då får vi vita at ei ny satsing er på gang. Til Klassekampen fortel den same John Roger Lund at dei har identifisert seks område i Oslo der dei vil forsterka innsatsen.

Det syner at kriminalitetsførebygging krev kontinuerleg politiinnsats. «Situasjonsbildet er dynamisk, der miljøer, roller og konfliktlinjer ofte er flyktige og kan endres fort», skriv politiet på e-post til Dag og Tid denne veka. Difor må styresmaktene til kvar tid sikra at politiet får nok ressursar til å driva med tett oppfylging der dei òg møter opp i heimar. Førebygging av denne typen kan ikkje vera prega av skippertak og lite ressursar.

Svein Gjerdåker

Fleire artiklar

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén
Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Rita Paramalingam er fødd i 1993 i Oslo og er jurist. Ho debuterte i 2017 og kjem no med sin andre roman.

Foto: Marthe Haarstad

Meldingar

Den vanskelege sameksistensen

Rita Paramalingam skriv overtydande om sosial dysfunksjonalitet.

Odd W. Surén

Teikning: May Linn Clement

BokMeldingar
Olav H. Hauge

Olav H. Hauge-dagbøkene

15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.

Foto: Michael Putland / ECM Records

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Hand-i-hanske-duo

Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.

Foto: Julie Engvik

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Noko for seg sjølv og noko for kvarandre

Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge
Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Svenske soldatar øver på grensa mellom Noreg og Finland under Nordic Response i 2024.

Foto: Heiko Junge / NTB

Ordskifte

«Det dreier seg om å ha eit truverdig forsvar som held fiendar borte.»

Tor OlavHauge

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis