Den dyrebare fridomen frå vald
Fråvær av vald er ein av dei viktigaste føresetnadene for å kunna skapa eit godt samfunn.
Ein kraftig eksplosjon ramma eit bustadområde utanfor Uppsala 28. september. Ei kvinne vart drepen.
Foto: Anders Wiklund / TT / NTB
«Kva er det som hender med Sverige?» Setninga vart hengande i lufta i ein NRK-reportasje frå Sverige for nokre år sidan. Den eldre kvinna var fortvila over at bydelen hennar stadig opplevde bilbrannar, konfliktar og bråk.
Det kan ikkje seiast for ofte: Fråvær av vald er ein av dei viktigaste føresetnadene for å kunna skapa eit godt samfunn. I Sverige vert dette godet utfordra – for å seia det mildt – av kriminelle gjengar som skaper uhygge.
Ein feilslått innvandringspolitikk må ta mykje av skulda for utviklinga. Landet har teke imot for mange på for kort tid. Dei har ikkje tidleg nok teke inn over seg at det går ei grense for kor mange ein kan ta imot om ein skal få til ei god integrering. Det er enkel logikk. Det store fleirtalet i ein skuleklasse må vera born som kan nasjonalspråket. Elles går det ut over kvaliteten på undervisinga, og dei svakaste fell frå. Nokre av desse som fell utanfor, kan hamna i kriminelle miljø.
Vi er i ein langt betre situasjon i Noreg. Men vi må likevel ta den svenske situasjonen på alvor. Vi har problem med gjeng- og ungdomsvald i visse miljø, og vi kan fort oppleva smitte frå Sverige.
I 2016 kunne politiet i Oslo melda om nedgang i gjengkriminaliteten blant ungdomane i byen. I eit intervju i Dag og Tid fortalde John Roger Lund i Oslopolitiet at dei hadde kontroll på dei kriminelle gjengangarane blant ungdomane. «Vi gjer alt for å hindra ungdom i å verta kriminell.» Politiet i Groruddalen var på skular og fritidsklubbar og meinte å kjenna namna på nesten kvar ungdom som kunne tenkjast å gjera noko kriminelt.
Så flyttar vi oss fram til 2022. Då får vi vita at ei ny satsing er på gang. Til Klassekampen fortel den same John Roger Lund at dei har identifisert seks område i Oslo der dei vil forsterka innsatsen.
Det syner at kriminalitetsførebygging krev kontinuerleg politiinnsats. «Situasjonsbildet er dynamisk, der miljøer, roller og konfliktlinjer ofte er flyktige og kan endres fort», skriv politiet på e-post til Dag og Tid denne veka. Difor må styresmaktene til kvar tid sikra at politiet får nok ressursar til å driva med tett oppfylging der dei òg møter opp i heimar. Førebygging av denne typen kan ikkje vera prega av skippertak og lite ressursar.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Kva er det som hender med Sverige?» Setninga vart hengande i lufta i ein NRK-reportasje frå Sverige for nokre år sidan. Den eldre kvinna var fortvila over at bydelen hennar stadig opplevde bilbrannar, konfliktar og bråk.
Det kan ikkje seiast for ofte: Fråvær av vald er ein av dei viktigaste føresetnadene for å kunna skapa eit godt samfunn. I Sverige vert dette godet utfordra – for å seia det mildt – av kriminelle gjengar som skaper uhygge.
Ein feilslått innvandringspolitikk må ta mykje av skulda for utviklinga. Landet har teke imot for mange på for kort tid. Dei har ikkje tidleg nok teke inn over seg at det går ei grense for kor mange ein kan ta imot om ein skal få til ei god integrering. Det er enkel logikk. Det store fleirtalet i ein skuleklasse må vera born som kan nasjonalspråket. Elles går det ut over kvaliteten på undervisinga, og dei svakaste fell frå. Nokre av desse som fell utanfor, kan hamna i kriminelle miljø.
Vi er i ein langt betre situasjon i Noreg. Men vi må likevel ta den svenske situasjonen på alvor. Vi har problem med gjeng- og ungdomsvald i visse miljø, og vi kan fort oppleva smitte frå Sverige.
I 2016 kunne politiet i Oslo melda om nedgang i gjengkriminaliteten blant ungdomane i byen. I eit intervju i Dag og Tid fortalde John Roger Lund i Oslopolitiet at dei hadde kontroll på dei kriminelle gjengangarane blant ungdomane. «Vi gjer alt for å hindra ungdom i å verta kriminell.» Politiet i Groruddalen var på skular og fritidsklubbar og meinte å kjenna namna på nesten kvar ungdom som kunne tenkjast å gjera noko kriminelt.
Så flyttar vi oss fram til 2022. Då får vi vita at ei ny satsing er på gang. Til Klassekampen fortel den same John Roger Lund at dei har identifisert seks område i Oslo der dei vil forsterka innsatsen.
Det syner at kriminalitetsførebygging krev kontinuerleg politiinnsats. «Situasjonsbildet er dynamisk, der miljøer, roller og konfliktlinjer ofte er flyktige og kan endres fort», skriv politiet på e-post til Dag og Tid denne veka. Difor må styresmaktene til kvar tid sikra at politiet får nok ressursar til å driva med tett oppfylging der dei òg møter opp i heimar. Førebygging av denne typen kan ikkje vera prega av skippertak og lite ressursar.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.