Kukos: At landbruksminister Sandra Borch er glad i norsk jordbruk, er det ingen som tvilar på – men nyttar ho engasjementet på den mest matnyttige måten?
Foto: Javad Parsa / NTB
Kjøtpolitikk
Kjøtskam er ikkje for alle, men nokre sentralt plasserte landbrukspolitikarar kan kjenne på litt meir av det.
Finn du jordbær, epletre, fiken, tomat og gulrot? Dei er her, alle saman – gøymde i kvart sitt frø.
Foto: Wikimedia Commons
Frø
Kva vil det eigentleg seie å vere sjølvforsynt? Eg er fullt klar over at sjølv om eg plukkar alle hønseegga eg et, i hønsehuset i hagen min, og ikkje kjøper dei i butikken, kan eg ikkje seie meg sjølvforsynt så lenge eg kjøper brorparten av maten hønene et gjennom vinteren, på Felleskjøpet. Eg kjøper økologisk, soyafritt kraftfôr – noko som vil seie at om ingen av ingrediensane kjem frå ein soyaåker i Brasil, kjem nok dess fleire av dei frå ein kornåker i Tyskland eller Ukraina. Kor lenge er slikt å få tak i?
Oreo kjem som kjeks, sjokolade og springesko – og no òg som frukostblanding.
Foto: Alex Brandon / AP / NTB
Oreo
Du kjenner til Oreo-kjeksa, sant? Dei svarte dobbeltdekkarkjeksa som kallar seg sjokoladekjeks fordi det er bitte litt kakao i kakedeigen, og som er fylte med kvit fyllmasse, er nærast ein institusjon verda over – og då meiner eg verda over: Landet som sel nest mest Oreo-kjeks, altså etter USA, er Kina.
Ansjos er ein undervurdert skatt. Et ansjos og bli lukkeleg.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Å, du heilage ansjos!
Matmonsen har no kome seg vel på plass i den franske byen Saint-André, og så kan de byrje å lura: Kva for ein Saint-André? I digitale karttenester kjem det opp minst ti av dei, apostelen Andreas er da òg ein særs populær og avhalden helgen.
Her er Oskar Westerlin på scena under VG-lista i fjor. I år sel han bollar. Kven tener på det, skal tru?
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjendismat
Ikkje all mat som gøymer seg bak eit kjent namn, er like dårleg som bollane til Oskar Westerlin. Men alle har eitt problem felles.
Her ser du ein japansk wasabiåker, og det er truleg det næraste du kjem ekte wasabi på ei stund.
Foto: Pxhere-com
Wasabi
Her kjem ei bitte lita påminning: 1. februar var ikkje berre dagen då matvareprisane var spådde å gå i vêret– det var òg dagen då hundrevis av nye produkt fekk ha sin fyrste dag i daglegvarehyllene. Sjølvsagt kjem det nye produkt elles i året òg – ikkje minst påskeprodukt til påske og juleprodukt til jul, men 1. februar og 1. september er dei store lanseringsdatoane, og årets februar skuffar ikkje: Berre hjå Meny er det, ifylgje dei sjølve, kome inn over 500 nye varer.
Kvit og brun ost: Norskare vert det ikkje. Men kor lenge tek vi oss råd til å prioritere vår eigen matproduksjon?
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ost
Matprisar er i vinden som aldri før, men kva gjer vi eigentleg for framleis å ha råd til å ete oss mette? Kor sparer vi? Klarar vi å ete like sunt? Kva med prinsippa våre – vil den sterke støtta norsk matproduksjon har, overleve gjennom dyrtida, ikkje berre i hovudet, men i konkrete handlekorger?
Egg har superkrefter og kan måtte vernast godt om det vert for få av dei.
Foto: Pxhere.com
Egg
Tollvernmotstandarar som redaktør Trygve Hegnar og BI-fyrsteamanuensis Ivar Gaasland har gode dagar for tida. I alle fall nyttar dei høvet: Hegnar kallar i ein leiar i Finansavisen debatten kring høge daglegvareprisar for «kollektiv galskap», for alle veit kva som eigentleg er problemet: «Grensen er stengt for konkurranse fra utlandet (med skyhøy toll), og det er hovedårsaken til at norske forbrukere betaler rundt 50 prosent meir for maten enn de gjør innen EU.»
Kims ikkje av frosne erter, dei er framifrå!
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Risotto
Mange trur at all ris kjem frå Asia. Men nei, ikkje berre: Italia dyrkar 1,3 millionar tonn med ris kvart år. Mykje av produksjonen går til sushi, og sjølvsagt til den italienske favorittretten risotto. Den beste risen for risotto tykkjer eg er typane Carnaroli og Arborio, og det er dei som vanlegvis blir selde her til lands.
Norske matskattar nr. 68: bidos
I høve den samiske nasjonaldagen 6. februar tek Innsida fram den klassiske samiske retten bidos, ei suppegryte med grønsaker og kokt reinkjøt. Kjøtet er ofte bog eller lår, som vert ei lekker suppe saman med poteter, gulrot og løk. Bidos er festmat. I store samiske bryllaup er det ikkje uvanleg med feiring over mange dagar. Det kan vera to–tre tusen gjester, men dei kjem til ulike tider. Difor er det praktisk med ei gryte, som putrar gjennom heile feiringa.
Kukos: At landbruksminister Sandra Borch er glad i norsk jordbruk, er det ingen som tvilar på – men nyttar ho engasjementet på den mest matnyttige måten?
Foto: Javad Parsa / NTB
Kjøtpolitikk
Kjøtskam er ikkje for alle, men nokre sentralt plasserte landbrukspolitikarar kan kjenne på litt meir av det.
Finn du jordbær, epletre, fiken, tomat og gulrot? Dei er her, alle saman – gøymde i kvart sitt frø.
Foto: Wikimedia Commons
Frø
Kva vil det eigentleg seie å vere sjølvforsynt? Eg er fullt klar over at sjølv om eg plukkar alle hønseegga eg et, i hønsehuset i hagen min, og ikkje kjøper dei i butikken, kan eg ikkje seie meg sjølvforsynt så lenge eg kjøper brorparten av maten hønene et gjennom vinteren, på Felleskjøpet. Eg kjøper økologisk, soyafritt kraftfôr – noko som vil seie at om ingen av ingrediensane kjem frå ein soyaåker i Brasil, kjem nok dess fleire av dei frå ein kornåker i Tyskland eller Ukraina. Kor lenge er slikt å få tak i?
Oreo kjem som kjeks, sjokolade og springesko – og no òg som frukostblanding.
Foto: Alex Brandon / AP / NTB
Oreo
Du kjenner til Oreo-kjeksa, sant? Dei svarte dobbeltdekkarkjeksa som kallar seg sjokoladekjeks fordi det er bitte litt kakao i kakedeigen, og som er fylte med kvit fyllmasse, er nærast ein institusjon verda over – og då meiner eg verda over: Landet som sel nest mest Oreo-kjeks, altså etter USA, er Kina.
Ansjos er ein undervurdert skatt. Et ansjos og bli lukkeleg.
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Å, du heilage ansjos!
Matmonsen har no kome seg vel på plass i den franske byen Saint-André, og så kan de byrje å lura: Kva for ein Saint-André? I digitale karttenester kjem det opp minst ti av dei, apostelen Andreas er da òg ein særs populær og avhalden helgen.
Her er Oskar Westerlin på scena under VG-lista i fjor. I år sel han bollar. Kven tener på det, skal tru?
Foto: Heiko Junge / NTB
Kjendismat
Ikkje all mat som gøymer seg bak eit kjent namn, er like dårleg som bollane til Oskar Westerlin. Men alle har eitt problem felles.
Her ser du ein japansk wasabiåker, og det er truleg det næraste du kjem ekte wasabi på ei stund.
Foto: Pxhere-com
Wasabi
Her kjem ei bitte lita påminning: 1. februar var ikkje berre dagen då matvareprisane var spådde å gå i vêret– det var òg dagen då hundrevis av nye produkt fekk ha sin fyrste dag i daglegvarehyllene. Sjølvsagt kjem det nye produkt elles i året òg – ikkje minst påskeprodukt til påske og juleprodukt til jul, men 1. februar og 1. september er dei store lanseringsdatoane, og årets februar skuffar ikkje: Berre hjå Meny er det, ifylgje dei sjølve, kome inn over 500 nye varer.
Kvit og brun ost: Norskare vert det ikkje. Men kor lenge tek vi oss råd til å prioritere vår eigen matproduksjon?
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ost
Matprisar er i vinden som aldri før, men kva gjer vi eigentleg for framleis å ha råd til å ete oss mette? Kor sparer vi? Klarar vi å ete like sunt? Kva med prinsippa våre – vil den sterke støtta norsk matproduksjon har, overleve gjennom dyrtida, ikkje berre i hovudet, men i konkrete handlekorger?
Egg har superkrefter og kan måtte vernast godt om det vert for få av dei.
Foto: Pxhere.com
Egg
Tollvernmotstandarar som redaktør Trygve Hegnar og BI-fyrsteamanuensis Ivar Gaasland har gode dagar for tida. I alle fall nyttar dei høvet: Hegnar kallar i ein leiar i Finansavisen debatten kring høge daglegvareprisar for «kollektiv galskap», for alle veit kva som eigentleg er problemet: «Grensen er stengt for konkurranse fra utlandet (med skyhøy toll), og det er hovedårsaken til at norske forbrukere betaler rundt 50 prosent meir for maten enn de gjør innen EU.»
Kims ikkje av frosne erter, dei er framifrå!
Alle foto: Dagfinn Nordbø
Risotto
Mange trur at all ris kjem frå Asia. Men nei, ikkje berre: Italia dyrkar 1,3 millionar tonn med ris kvart år. Mykje av produksjonen går til sushi, og sjølvsagt til den italienske favorittretten risotto. Den beste risen for risotto tykkjer eg er typane Carnaroli og Arborio, og det er dei som vanlegvis blir selde her til lands.
Norske matskattar nr. 68: bidos
I høve den samiske nasjonaldagen 6. februar tek Innsida fram den klassiske samiske retten bidos, ei suppegryte med grønsaker og kokt reinkjøt. Kjøtet er ofte bog eller lår, som vert ei lekker suppe saman med poteter, gulrot og løk. Bidos er festmat. I store samiske bryllaup er det ikkje uvanleg med feiring over mange dagar. Det kan vera to–tre tusen gjester, men dei kjem til ulike tider. Difor er det praktisk med ei gryte, som putrar gjennom heile feiringa.