JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 »

Nokre ord om vaksine

Nokre lesarar vil truleg sakne ei drøfting av risikoen for alvorlege biverknader av covid-vaksine i denne artikkelen. Det finst ein god del skepsis mot desse vaksinane, i Noreg som i andre land. Somme meiner auken i dødelegheit i yngre aldersgrupper frå 2021 kan forklarast med vaksinane, ikkje med covid-19.

Per Anders Todal
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Store og økende belastninger

Norge bør satse på gjentatt vaksinasjon av alle befolkningsgrupper i kombinasjon med tiltak som informasjonskampanjer, lufting, luftrensing og bruk av munnbind ved behov.

Ordskifte

Foto: UiB

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Om fleire får covid-vaksine, vil det truleg vere svært lønsamt for samfunnet, meiner virusekspert Rebecca Cox.

Per Anders Todal
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

For ein mildare pandemi

Finst det noko alternativ til å late covid-19 gå sin gang gjennom samfunnet, slik vi gjer i dag? Den offisielle politikken i Noreg – som i dei fleste land – er at smitten får spreie seg fritt utan nemneverdige mottiltak, samtidig som vi vernar dei mest sårbare gruppene med vaksine. Slik kan samfunnet fungere som normalt. Men som Dag og Tid skreiv sist veke, har dette ein kostnad i form av langvarige helseplager for somme av dei som blir smitta. Eit vanleg anslag er at nærare 10 prosent av covid-infeksjonane kan gje seinfølgjer. Etterverknadene inkluderer mellom anna utmatting, diabetes, svekt minne, «hjernetåke» og hjarte- og karsjukdom.

Per Anders Todal
Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.

Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Med smitte skal landet vernast

Det beste forsvaret mot seinfølgjer av covid-19 er at dei fleste blir smitta gong på gong, meiner Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.

Per Anders Todal
Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Foto: Javad Parsa / NTB

Eit spørsmål om frekvens

Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:

Per Anders Todal

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

På hjartet laus

Covidstrategien er bygd på at smitten skal gå sin gang. Kostnaden i form av seinfølgjer kjenner ingen.

Per Anders Todal

Smittevern også mot tankevirus

I Dag og Tid 5. januar («Ein kronisk pandemi») gjev Per Anders Todal røyst til forskarar som meiner at såkalla «langcovid» får for lite merksemd. Vidare peiker han på auken i «allment og uspesifisert» sjukefråvære sidan 2019 som ei truleg fylgje av seinverknader av koronasjukdom.

Ordskifte
Koronautvalsleiar Øystein Olsen overleverte rapporten til statsminister Jonas Gahr Støre fredag 2. juni.

Koronautvalsleiar Øystein Olsen overleverte rapporten til statsminister Jonas Gahr Støre fredag 2. juni.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Koronarapport utan djupn

Rapporten frå Koronautvalet drøftar ikkje godt nok dei vanskelege spørsmåla som handteringa av pandemien reiser.

KajSkagen
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.

Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.

Foto: Terje Pedersen /NTB

– Udemokratisk krisehandtering

Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, makt­fordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.

EvaAalberg Undheim
1 2 3 »
1 2 3 »

Nokre ord om vaksine

Nokre lesarar vil truleg sakne ei drøfting av risikoen for alvorlege biverknader av covid-vaksine i denne artikkelen. Det finst ein god del skepsis mot desse vaksinane, i Noreg som i andre land. Somme meiner auken i dødelegheit i yngre aldersgrupper frå 2021 kan forklarast med vaksinane, ikkje med covid-19.

Per Anders Todal
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Store og økende belastninger

Norge bør satse på gjentatt vaksinasjon av alle befolkningsgrupper i kombinasjon med tiltak som informasjonskampanjer, lufting, luftrensing og bruk av munnbind ved behov.

Ordskifte

Foto: UiB

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Om fleire får covid-vaksine, vil det truleg vere svært lønsamt for samfunnet, meiner virusekspert Rebecca Cox.

Per Anders Todal
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

For ein mildare pandemi

Finst det noko alternativ til å late covid-19 gå sin gang gjennom samfunnet, slik vi gjer i dag? Den offisielle politikken i Noreg – som i dei fleste land – er at smitten får spreie seg fritt utan nemneverdige mottiltak, samtidig som vi vernar dei mest sårbare gruppene med vaksine. Slik kan samfunnet fungere som normalt. Men som Dag og Tid skreiv sist veke, har dette ein kostnad i form av langvarige helseplager for somme av dei som blir smitta. Eit vanleg anslag er at nærare 10 prosent av covid-infeksjonane kan gje seinfølgjer. Etterverknadene inkluderer mellom anna utmatting, diabetes, svekt minne, «hjernetåke» og hjarte- og karsjukdom.

Per Anders Todal
Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.

Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Med smitte skal landet vernast

Det beste forsvaret mot seinfølgjer av covid-19 er at dei fleste blir smitta gong på gong, meiner Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.

Per Anders Todal
Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Foto: Javad Parsa / NTB

Eit spørsmål om frekvens

Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:

Per Anders Todal

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

På hjartet laus

Covidstrategien er bygd på at smitten skal gå sin gang. Kostnaden i form av seinfølgjer kjenner ingen.

Per Anders Todal

Smittevern også mot tankevirus

I Dag og Tid 5. januar («Ein kronisk pandemi») gjev Per Anders Todal røyst til forskarar som meiner at såkalla «langcovid» får for lite merksemd. Vidare peiker han på auken i «allment og uspesifisert» sjukefråvære sidan 2019 som ei truleg fylgje av seinverknader av koronasjukdom.

Ordskifte
Koronautvalsleiar Øystein Olsen overleverte rapporten til statsminister Jonas Gahr Støre fredag 2. juni.

Koronautvalsleiar Øystein Olsen overleverte rapporten til statsminister Jonas Gahr Støre fredag 2. juni.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Koronarapport utan djupn

Rapporten frå Koronautvalet drøftar ikkje godt nok dei vanskelege spørsmåla som handteringa av pandemien reiser.

KajSkagen
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.

Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.

Foto: Terje Pedersen /NTB

– Udemokratisk krisehandtering

Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, makt­fordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.

EvaAalberg Undheim
1 2 3 »