Nokre ord om vaksine
Nokre lesarar vil truleg sakne ei drøfting av risikoen for alvorlege biverknader av covid-vaksine i denne artikkelen. Det finst ein god del skepsis mot desse vaksinane, i Noreg som i andre land. Somme meiner auken i dødelegheit i yngre aldersgrupper frå 2021 kan forklarast med vaksinane, ikkje med covid-19.
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Store og økende belastninger
Norge bør satse på gjentatt vaksinasjon av alle befolkningsgrupper i kombinasjon med tiltak som informasjonskampanjer, lufting, luftrensing og bruk av munnbind ved behov.
Foto: UiB
Trur fleire vaksinar vil løne seg
Om fleire får covid-vaksine, vil det truleg vere svært lønsamt for samfunnet, meiner virusekspert Rebecca Cox.
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risikogruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
For ein mildare pandemi
Finst det noko alternativ til å late covid-19 gå sin gang gjennom samfunnet, slik vi gjer i dag? Den offisielle politikken i Noreg – som i dei fleste land – er at smitten får spreie seg fritt utan nemneverdige mottiltak, samtidig som vi vernar dei mest sårbare gruppene med vaksine. Slik kan samfunnet fungere som normalt. Men som Dag og Tid skreiv sist veke, har dette ein kostnad i form av langvarige helseplager for somme av dei som blir smitta. Eit vanleg anslag er at nærare 10 prosent av covid-infeksjonane kan gje seinfølgjer. Etterverknadene inkluderer mellom anna utmatting, diabetes, svekt minne, «hjernetåke» og hjarte- og karsjukdom.
Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Med smitte skal landet vernast
Det beste forsvaret mot seinfølgjer av covid-19 er at dei fleste blir smitta gong på gong, meiner Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.
Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Foto: Javad Parsa / NTB
Eit spørsmål om frekvens
Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
På hjartet laus
Covidstrategien er bygd på at smitten skal gå sin gang. Kostnaden i form av seinfølgjer kjenner ingen.
Smittevern også mot tankevirus
I Dag og Tid 5. januar («Ein kronisk pandemi») gjev Per Anders Todal røyst til forskarar som meiner at såkalla «langcovid» får for lite merksemd. Vidare peiker han på auken i «allment og uspesifisert» sjukefråvære sidan 2019 som ei truleg fylgje av seinverknader av koronasjukdom.
Koronautvalsleiar Øystein Olsen overleverte rapporten til statsminister Jonas Gahr Støre fredag 2. juni.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Koronarapport utan djupn
Rapporten frå Koronautvalet drøftar ikkje godt nok dei vanskelege spørsmåla som handteringa av pandemien reiser.
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.
Foto: Terje Pedersen /NTB
– Udemokratisk krisehandtering
Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, maktfordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.
Nokre ord om vaksine
Nokre lesarar vil truleg sakne ei drøfting av risikoen for alvorlege biverknader av covid-vaksine i denne artikkelen. Det finst ein god del skepsis mot desse vaksinane, i Noreg som i andre land. Somme meiner auken i dødelegheit i yngre aldersgrupper frå 2021 kan forklarast med vaksinane, ikkje med covid-19.
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Store og økende belastninger
Norge bør satse på gjentatt vaksinasjon av alle befolkningsgrupper i kombinasjon med tiltak som informasjonskampanjer, lufting, luftrensing og bruk av munnbind ved behov.
Foto: UiB
Trur fleire vaksinar vil løne seg
Om fleire får covid-vaksine, vil det truleg vere svært lønsamt for samfunnet, meiner virusekspert Rebecca Cox.
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risikogruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
For ein mildare pandemi
Finst det noko alternativ til å late covid-19 gå sin gang gjennom samfunnet, slik vi gjer i dag? Den offisielle politikken i Noreg – som i dei fleste land – er at smitten får spreie seg fritt utan nemneverdige mottiltak, samtidig som vi vernar dei mest sårbare gruppene med vaksine. Slik kan samfunnet fungere som normalt. Men som Dag og Tid skreiv sist veke, har dette ein kostnad i form av langvarige helseplager for somme av dei som blir smitta. Eit vanleg anslag er at nærare 10 prosent av covid-infeksjonane kan gje seinfølgjer. Etterverknadene inkluderer mellom anna utmatting, diabetes, svekt minne, «hjernetåke» og hjarte- og karsjukdom.
Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Med smitte skal landet vernast
Det beste forsvaret mot seinfølgjer av covid-19 er at dei fleste blir smitta gong på gong, meiner Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet.
Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Foto: Javad Parsa / NTB
Eit spørsmål om frekvens
Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:
Illustrasjon: Shutterstock / NTB
På hjartet laus
Covidstrategien er bygd på at smitten skal gå sin gang. Kostnaden i form av seinfølgjer kjenner ingen.
Smittevern også mot tankevirus
I Dag og Tid 5. januar («Ein kronisk pandemi») gjev Per Anders Todal røyst til forskarar som meiner at såkalla «langcovid» får for lite merksemd. Vidare peiker han på auken i «allment og uspesifisert» sjukefråvære sidan 2019 som ei truleg fylgje av seinverknader av koronasjukdom.
Koronautvalsleiar Øystein Olsen overleverte rapporten til statsminister Jonas Gahr Støre fredag 2. juni.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Koronarapport utan djupn
Rapporten frå Koronautvalet drøftar ikkje godt nok dei vanskelege spørsmåla som handteringa av pandemien reiser.
Avgjerda om å innføre smitteverntiltak i mars 2020 skulle vore teken av regjeringa, ikkje Helsedirektoratet, slo fyrste koronakommisjonen fast. På biletet ser vi helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (t.v.) og avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet like før nedstenginga.
Foto: Terje Pedersen /NTB
– Udemokratisk krisehandtering
Delar av koronakrisehandteringa utfordra demokratiet, rettsstaten, maktfordelinga og menneskerettane i Noreg, seier jussprofessor Christoffer C. Eriksen.