JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

5568
20240419

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

Les også

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Ordskifte

Endå meir om seinfølgjer

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Tendensiøs statistikk om senfølger

Les også

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte

Meir om seinfølgjer

Les også

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Einsidig om seinfølger

Les også

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Foto: David Goldman / AP / NTB

Ordskifte

Seinfølgjer etter covid-19

Les også

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

HelseSamfunn

For ein mildare pandemi

Les også

Foto: UiB

HelseSamfunn

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Les også

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Store og økende belastninger

Les også

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

HelseSamfunn

På hjartet laus

5568
20240419

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

Les også

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Ordskifte

Endå meir om seinfølgjer

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Tendensiøs statistikk om senfølger

Les også

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte

Meir om seinfølgjer

Les også

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Einsidig om seinfølger

Les også

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Foto: David Goldman / AP / NTB

Ordskifte

Seinfølgjer etter covid-19

Les også

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

HelseSamfunn

For ein mildare pandemi

Les også

Foto: UiB

HelseSamfunn

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Les også

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Store og økende belastninger

Les også

Illustrasjon: Shutterstock / NTB

HelseSamfunn

På hjartet laus

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, har i Dag og Tid 5. april et tilsvar til min kommentar 22. mars om senfølger etter covid-19. Som før kritiserer Aavitsland de studiene jeg valgte (fra over 2000 referanser jeg har samlet gjennom fire år med pandemi) for å illustrere viktige forskningsfunn. Men Aavitsland bør vite at disse studiene bare er noen blant mange med liknende resultater.

Hvor relevant er det da å lete etter metodologiske svakheter? Alle forskningsstudier har styrker og svakheter. Er det ikke viktigere å gå metodologien nærmere i sømmene når man kommer over studier med avvikende resultater? Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Det er overraskende når Aavitsland skriver at disse forskningsresultatene står i motsetning til gjengs kunnskap. Hvilken kunnskap refererer han til? Alt fra sars-1-epidemien i 2003 var det kjent at sarsvirus kan gi plagsomme senvirkninger. Mange overlevere sliter den dag i dag. Nå foreligger også tusenvis av artikler om sars-cov-2, inkludert ca. 15.000 studier på long covid, der ulike metoder gir konsistente resultater, også på tvers av fagfelt. Fortsatt er mye ukjent, både med tanke på mekanismer på cellenivå og hvor stor klinisk betydning ulike patologiske og immunologiske funn vil ha i praksis og over tid. Men mine påstander er ikke kontroversielle sett i lys av denne litteraturen.

«Ved å fornekte etablert vitenskap svikter FHI dette samfunnsoppdraget.»

Derimot er resultatene i den danske studien Aavitsland trekker frem, kanskje uventet sammenholdt med funn fra tallrike immunologiske og enkelte epidemiologiske studier. Hva kan forklaringen være? I studien har man sammenliknet ca. 500.000 dansker med bekreftet covid-19 fra januar 2021 til desember 2022, med 2,5 millioner uten registrert smitte i samme periode, og ikke funnet økt forekomst av infeksjoner etter covid-19 i gruppen med registrert smitte.

Aavitsland synes å mene at dette viser at gjennomgått covid-19 ikke gir økt risiko for senere infeksjon. Men fra februar 2022 ble testhyppigheten i Danmark drastisk redusert. Antall registrerte nysmittede siste halvår i 2022 var bare cirka 20.000, selv om omikron sirkulerte fritt i den perioden og den reelle smitteforekomsten var skyhøy. Det antas at en stor andel av den danske befolkning ble smittet i løpet av 2022, selv om få smittede ble registrert. Dermed overlapper kontroll- og studiepopulasjonene i den danske studien trolig i stor grad, og resultatene er verdiløse.

Denne typen metodefeil peker mot forskerbias: at man er så forutinntatt at man designer studier slik at de produserer det ønskede resultatet. Det er sett i flere skandinaviske studier fra pandemien. I tidsskriftet Nature kunne vi nylig lese: «There is strong evidence of brain-related pathologies in covid-19.» I Norge leser vi: Ta det helt med ro, covid-19 skader ikke hjernen. FHI må være bevisst disse fallgruvene. FHI sitt samfunnsoppdrag er «å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester». Ved å fornekte etablert vitenskap svikter FHI dette oppdraget.

Aavitsland bruker hersketeknikker og personangrep, som at jeg «spekulerer» og «leser forskning ukritisk». Han ramser opp, i én eneste setning, det han påstår er min mening om en rekke komplekse, dels uløste faglige problemstillinger, og skriver så at dette er «ulogisk» og «naturlegvis feil».

Noe av dette handler om at jeg på bakgrunn av i min kunnskap om effekter av covid-19 på kroppen har etterspurt overvåkning og analyser for å avdekke eventuelle årsakssammenhenger mellom endringer i forekomst av ulike skader og sykdom som er beskrevet etter pandemien, og gjennomgått covid-19.

Ettersom slike undersøkelser mangler, har jeg selvsagt ikke konkludert. Aavitsland har selvsagt heller ikke grunnlag for å påstå at det ikke er noen sammenheng, så lenge det ikke er undersøkt. Han har enda mindre grunnlag for å hevde at jeg påstår noe sikkert om dette.

Jeg har jobbet som forsker ved New England Complex Systems Institute i Boston, med arbeidsfeltet patofysiologiske mekanismer og samfunnsmessige virkninger av long covid. Der etablerte og ledet jeg en internasjonal ekspertgruppe med noen av verdens fremste fagfolk på feltet og fikk verdifull kunnskap og erfaring. Men FHI har aldri vært interessert i å lytte til mine innspill. Aavitsland er rett og slett ikke i posisjon til å uttale seg om hva jeg mener.

Selv med økende immunitet i befolkningen viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn. Det er uklart om belastningene vil bli mindre eller større på sikt, eller om de med tiden kan true bærekraften. Dersom rapportene om økt risiko for utvikling av Alzheimers demens etter covid-19 viser seg å slå ut i vesentlig flere demenssyke om ti, tjue og tretti år, midt under eldrebølgen, kan vi for eksempel få problemer med å holde hjulene i gang, både i økonomien og i omsorgssektoren.

I møte med en utfordring av denne dimensjonen har fagmiljøene ansvar for å samle inn og analysere data, med mål å avdekke eventuelle alarmerende trender tidlig, så vi kan sette inn tiltak i forkant. Det krever dialog og samarbeid. Å angripe en enkelt kollega eller fornekte vitenskapen vil ikke løse de helsefaglige utfordringene samfunnet står overfor.

Gunhild Alvik Nyborg er lege og sosialøkonom.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

Fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, har i Dag og Tid 5. april et tilsvar til min kommentar 22. mars om senfølger etter covid-19. Som før kritiserer Aavitsland de studiene jeg valgte (fra over 2000 referanser jeg har samlet gjennom fire år med pandemi) for å illustrere viktige forskningsfunn. Men Aavitsland bør vite at disse studiene bare er noen blant mange med liknende resultater.

Hvor relevant er det da å lete etter metodologiske svakheter? Alle forskningsstudier har styrker og svakheter. Er det ikke viktigere å gå metodologien nærmere i sømmene når man kommer over studier med avvikende resultater? Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Det er overraskende når Aavitsland skriver at disse forskningsresultatene står i motsetning til gjengs kunnskap. Hvilken kunnskap refererer han til? Alt fra sars-1-epidemien i 2003 var det kjent at sarsvirus kan gi plagsomme senvirkninger. Mange overlevere sliter den dag i dag. Nå foreligger også tusenvis av artikler om sars-cov-2, inkludert ca. 15.000 studier på long covid, der ulike metoder gir konsistente resultater, også på tvers av fagfelt. Fortsatt er mye ukjent, både med tanke på mekanismer på cellenivå og hvor stor klinisk betydning ulike patologiske og immunologiske funn vil ha i praksis og over tid. Men mine påstander er ikke kontroversielle sett i lys av denne litteraturen.

«Ved å fornekte etablert vitenskap svikter FHI dette samfunnsoppdraget.»

Derimot er resultatene i den danske studien Aavitsland trekker frem, kanskje uventet sammenholdt med funn fra tallrike immunologiske og enkelte epidemiologiske studier. Hva kan forklaringen være? I studien har man sammenliknet ca. 500.000 dansker med bekreftet covid-19 fra januar 2021 til desember 2022, med 2,5 millioner uten registrert smitte i samme periode, og ikke funnet økt forekomst av infeksjoner etter covid-19 i gruppen med registrert smitte.

Aavitsland synes å mene at dette viser at gjennomgått covid-19 ikke gir økt risiko for senere infeksjon. Men fra februar 2022 ble testhyppigheten i Danmark drastisk redusert. Antall registrerte nysmittede siste halvår i 2022 var bare cirka 20.000, selv om omikron sirkulerte fritt i den perioden og den reelle smitteforekomsten var skyhøy. Det antas at en stor andel av den danske befolkning ble smittet i løpet av 2022, selv om få smittede ble registrert. Dermed overlapper kontroll- og studiepopulasjonene i den danske studien trolig i stor grad, og resultatene er verdiløse.

Denne typen metodefeil peker mot forskerbias: at man er så forutinntatt at man designer studier slik at de produserer det ønskede resultatet. Det er sett i flere skandinaviske studier fra pandemien. I tidsskriftet Nature kunne vi nylig lese: «There is strong evidence of brain-related pathologies in covid-19.» I Norge leser vi: Ta det helt med ro, covid-19 skader ikke hjernen. FHI må være bevisst disse fallgruvene. FHI sitt samfunnsoppdrag er «å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester». Ved å fornekte etablert vitenskap svikter FHI dette oppdraget.

Aavitsland bruker hersketeknikker og personangrep, som at jeg «spekulerer» og «leser forskning ukritisk». Han ramser opp, i én eneste setning, det han påstår er min mening om en rekke komplekse, dels uløste faglige problemstillinger, og skriver så at dette er «ulogisk» og «naturlegvis feil».

Noe av dette handler om at jeg på bakgrunn av i min kunnskap om effekter av covid-19 på kroppen har etterspurt overvåkning og analyser for å avdekke eventuelle årsakssammenhenger mellom endringer i forekomst av ulike skader og sykdom som er beskrevet etter pandemien, og gjennomgått covid-19.

Ettersom slike undersøkelser mangler, har jeg selvsagt ikke konkludert. Aavitsland har selvsagt heller ikke grunnlag for å påstå at det ikke er noen sammenheng, så lenge det ikke er undersøkt. Han har enda mindre grunnlag for å hevde at jeg påstår noe sikkert om dette.

Jeg har jobbet som forsker ved New England Complex Systems Institute i Boston, med arbeidsfeltet patofysiologiske mekanismer og samfunnsmessige virkninger av long covid. Der etablerte og ledet jeg en internasjonal ekspertgruppe med noen av verdens fremste fagfolk på feltet og fikk verdifull kunnskap og erfaring. Men FHI har aldri vært interessert i å lytte til mine innspill. Aavitsland er rett og slett ikke i posisjon til å uttale seg om hva jeg mener.

Selv med økende immunitet i befolkningen viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn. Det er uklart om belastningene vil bli mindre eller større på sikt, eller om de med tiden kan true bærekraften. Dersom rapportene om økt risiko for utvikling av Alzheimers demens etter covid-19 viser seg å slå ut i vesentlig flere demenssyke om ti, tjue og tretti år, midt under eldrebølgen, kan vi for eksempel få problemer med å holde hjulene i gang, både i økonomien og i omsorgssektoren.

I møte med en utfordring av denne dimensjonen har fagmiljøene ansvar for å samle inn og analysere data, med mål å avdekke eventuelle alarmerende trender tidlig, så vi kan sette inn tiltak i forkant. Det krever dialog og samarbeid. Å angripe en enkelt kollega eller fornekte vitenskapen vil ikke løse de helsefaglige utfordringene samfunnet står overfor.

Gunhild Alvik Nyborg er lege og sosialøkonom.

Fleire artiklar

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen
Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Biletet er frå Rosa sløyfe-aksjonen mot brystkreft, arrangert av Den norske Kreftforeningen.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

HelseSamfunn

Kven bør få tilbod om mammografi?

Norske kvinner får eit heilt anna råd enn svenske
og amerikanske.

Christiane Jordheim Larsen

Teikning: May Linn Clement

Ordskifte
Halvor Tjønn

Å forveksla aggressor med forsvarar

«Etter at Putin kom til makta hausten 1999, har Russland ført ei heil rad med krigar.»

Den nyfødde kalven.

Den nyfødde kalven.

Foto: Hilde Lussand Selheim

Samfunn
Svein Gjerdåker

Ei ny Ameline er fødd

Vårsøg – også kalla Tripso sidan ho var så skvetten som ung, spissa øyro for ingenting og trippa med beina inn og ut av fjøset – fekk ein ny kalv natt til 13. mai.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis