«Det er gode bevis for at en stor del av økningen i sykefraværet skyldes senfølger av covid-19»
Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen.
Foto: Frank May / NTB
Les også
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
Les også
Journalist Per Anders Todal (foto: CF-Wesenberg) og sjeflege i Nav Marit Hermansen (foto: Nav).
Sjukefråvær: Presenter fakta, ikkje spekulasjon
Les også
Legg vi ikkje til rette for tilpassa arbeid, er faren stor for at vi skyv dei sjukmelde ut i utanforskap, meiner Marit Hermansen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling
Les også
Sjukepleiar støttar ein pasient ved eit norsk sjukehus. Sidan 2019 har sjukefråværet auka med 25 prosent i Noreg, og sjukepleiarar er blant yrkesgruppene med høgast sjukefråvær.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kan det tenkast at sjukefråværet aukar fordi fleire enn før blir sjuke?
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
Les også
Journalist Per Anders Todal (foto: CF-Wesenberg) og sjeflege i Nav Marit Hermansen (foto: Nav).
Sjukefråvær: Presenter fakta, ikkje spekulasjon
Les også
Legg vi ikkje til rette for tilpassa arbeid, er faren stor for at vi skyv dei sjukmelde ut i utanforskap, meiner Marit Hermansen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling
Les også
Sjukepleiar støttar ein pasient ved eit norsk sjukehus. Sidan 2019 har sjukefråværet auka med 25 prosent i Noreg, og sjukepleiarar er blant yrkesgruppene med høgast sjukefråvær.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kan det tenkast at sjukefråværet aukar fordi fleire enn før blir sjuke?
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Helse
I innlegget «Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling» i Dag og Tid 20. september hevder Marit Hermansen, sjeflege i Nav, at «det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid.»
Dette er feil.
Ingen kode for senfølger av covid-19
Litt bakgrunn: Sykefraværet har økt i flere diagnosekoder sammenlignet med 2019. Navs sykefraværsregister har ingen kode for senfølger av covid-19, dermed er personer med senfølger spredt over flere koder basert på symptomer. Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen. De største økningene tilhører kodene A04 (utmattelse), P02 (psykisk ubalanse situasjonsbetinget) og P29 (psykiske symptomer/ plager). Utmattelse har en tydelig tilknytning til senfølger av covid-19, likevel fokuserer narrativet kun på «lettere psykiske lidelser» (P02 og P29).
Nav-forskerne Lene Lehmann Moberg og Saranda Kabashi har funnet at sykefravær på grunn av akutt covid-19 var assosiert med 25 prosent og 18 prosent høyere sykefravær for henholdsvis P02 og P29 i løpet av de påfølgende 12 ukene.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) gir 1 av 10 koronainfeksjoner senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge disse. Med dagens «fri smitte»-strategi har Norge hatt 5 millioner infeksjoner hvert år siden 2022. Ut fra dette kan vi forvente ca. 250.000 nye tilfeller med senfølger hvert år – også i 2024 og 2025. Den tyske helseministeren professor Karl Lauterbach uttalte den 17. september 2024: «Senfølger av covid-19 er ikke borte, og de vil ikke forsvinne. Det finnes ofte ingen kur for dem som er rammet – og antallet rammede vokser.»
Det er gode bevis for at en stor del av økningen i sykefraværet skyldes senfølger av covid-19.
Forebygge og behandle sykdom
Nå til Hermansens sak: God behandling må tilpasses sykdommens årsak. Dersom en person er utbrent på grunn av livs- eller arbeidsforhold, kan aktivitet hjelpe. Men hvis noen feildiagnostiseres som utbrent, mens de faktisk lider av senfølger av covid-19, kan aktivitet uten tilstrekkelig hensyn til anstrengelsesutløst sykdomsfølelse/symptomforverring (PEM) potensielt være skadelig.
Vi bør forebygge sykdom, ikke bare behandle den. Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må vi forebygge covid-19. Dette kan gjøres ved å forbedre ventilasjon, øke luftrensing og anbefale bruk av FFP2-åndedrettsvern i offentlige rom når det er mye smitte. Disse tiltakene er effektive og påvirker ikke dagliglivet nevneverdig. Vi kan redusere selve problemet, og folk kan slippe å bli syke. Det vi mangler, er vilje.
250.000 rammet hvert år
Til slutt handler det om ansvar. Siden 2022 har Norge, under Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjering, ført en «fri smitte»-politikk uten en risikovurdering av senfølger av covid-19. Rundt 250.000 nye nordmenn er rammet av senfølger hvert år.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har videreført denne linjen uten å ha evaluert konsekvensene med hensyn til senfølger. Han har i stedet lagt skylden for det økte sykefraværet på at «pandemien har ført til at vi har litt annen atferd» (God morgen Norge, 17. september).
Samtidig har regjeringens store kutt i budsjettet til Folkehelseinstituttet (FHI) i 2023, som førte til nedleggelsen av FHIs fagmiljø for inneklima, svekket Norges evne til å lage lover om tekniske krav til inneklima/ byggverk som kan beskytte oss mot luftbårne virus som korona. Dette er et svik mot folkehelsa og en interessekonflikt for regjeringen. Å anerkjenne senfølger som et samfunnsproblem ville rette oppmerksomheten mot «fri smitte»-politikken og de ressursene som regjeringen har fjernet.
Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må dette tvinge regjeringen til å stå til ansvar for sin postpandemiske håndtering og de påfølgende helsemessige og økonomiske konsekvensene.
Så ja, årsaken spiller en stor rolle.
Richard Aubrey White har doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved Folkehelseinstituttet (FHI), men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Helse
I innlegget «Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling» i Dag og Tid 20. september hevder Marit Hermansen, sjeflege i Nav, at «det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid.»
Dette er feil.
Ingen kode for senfølger av covid-19
Litt bakgrunn: Sykefraværet har økt i flere diagnosekoder sammenlignet med 2019. Navs sykefraværsregister har ingen kode for senfølger av covid-19, dermed er personer med senfølger spredt over flere koder basert på symptomer. Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen. De største økningene tilhører kodene A04 (utmattelse), P02 (psykisk ubalanse situasjonsbetinget) og P29 (psykiske symptomer/ plager). Utmattelse har en tydelig tilknytning til senfølger av covid-19, likevel fokuserer narrativet kun på «lettere psykiske lidelser» (P02 og P29).
Nav-forskerne Lene Lehmann Moberg og Saranda Kabashi har funnet at sykefravær på grunn av akutt covid-19 var assosiert med 25 prosent og 18 prosent høyere sykefravær for henholdsvis P02 og P29 i løpet av de påfølgende 12 ukene.
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) gir 1 av 10 koronainfeksjoner senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge disse. Med dagens «fri smitte»-strategi har Norge hatt 5 millioner infeksjoner hvert år siden 2022. Ut fra dette kan vi forvente ca. 250.000 nye tilfeller med senfølger hvert år – også i 2024 og 2025. Den tyske helseministeren professor Karl Lauterbach uttalte den 17. september 2024: «Senfølger av covid-19 er ikke borte, og de vil ikke forsvinne. Det finnes ofte ingen kur for dem som er rammet – og antallet rammede vokser.»
Det er gode bevis for at en stor del av økningen i sykefraværet skyldes senfølger av covid-19.
Forebygge og behandle sykdom
Nå til Hermansens sak: God behandling må tilpasses sykdommens årsak. Dersom en person er utbrent på grunn av livs- eller arbeidsforhold, kan aktivitet hjelpe. Men hvis noen feildiagnostiseres som utbrent, mens de faktisk lider av senfølger av covid-19, kan aktivitet uten tilstrekkelig hensyn til anstrengelsesutløst sykdomsfølelse/symptomforverring (PEM) potensielt være skadelig.
Vi bør forebygge sykdom, ikke bare behandle den. Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må vi forebygge covid-19. Dette kan gjøres ved å forbedre ventilasjon, øke luftrensing og anbefale bruk av FFP2-åndedrettsvern i offentlige rom når det er mye smitte. Disse tiltakene er effektive og påvirker ikke dagliglivet nevneverdig. Vi kan redusere selve problemet, og folk kan slippe å bli syke. Det vi mangler, er vilje.
250.000 rammet hvert år
Til slutt handler det om ansvar. Siden 2022 har Norge, under Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjering, ført en «fri smitte»-politikk uten en risikovurdering av senfølger av covid-19. Rundt 250.000 nye nordmenn er rammet av senfølger hvert år.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har videreført denne linjen uten å ha evaluert konsekvensene med hensyn til senfølger. Han har i stedet lagt skylden for det økte sykefraværet på at «pandemien har ført til at vi har litt annen atferd» (God morgen Norge, 17. september).
Samtidig har regjeringens store kutt i budsjettet til Folkehelseinstituttet (FHI) i 2023, som førte til nedleggelsen av FHIs fagmiljø for inneklima, svekket Norges evne til å lage lover om tekniske krav til inneklima/ byggverk som kan beskytte oss mot luftbårne virus som korona. Dette er et svik mot folkehelsa og en interessekonflikt for regjeringen. Å anerkjenne senfølger som et samfunnsproblem ville rette oppmerksomheten mot «fri smitte»-politikken og de ressursene som regjeringen har fjernet.
Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må dette tvinge regjeringen til å stå til ansvar for sin postpandemiske håndtering og de påfølgende helsemessige og økonomiske konsekvensene.
Så ja, årsaken spiller en stor rolle.
Richard Aubrey White har doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved Folkehelseinstituttet (FHI), men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.
Les også
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
Les også
Journalist Per Anders Todal (foto: CF-Wesenberg) og sjeflege i Nav Marit Hermansen (foto: Nav).
Sjukefråvær: Presenter fakta, ikkje spekulasjon
Les også
Legg vi ikkje til rette for tilpassa arbeid, er faren stor for at vi skyv dei sjukmelde ut i utanforskap, meiner Marit Hermansen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling
Les også
Sjukepleiar støttar ein pasient ved eit norsk sjukehus. Sidan 2019 har sjukefråværet auka med 25 prosent i Noreg, og sjukepleiarar er blant yrkesgruppene med høgast sjukefråvær.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kan det tenkast at sjukefråværet aukar fordi fleire enn før blir sjuke?
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Fleire artiklar
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la nyleg fram ei stortingsmelding for 5. til 10. trinn i grunnskulen. Der opnar ho for eit ordskifte om språkfaga i ungdomsskulen.
Foto: Lise Åserud / NTB
Språkfag i spel
Kunnskapsministeren vil gje fleire elevar høve til å velje arbeidslivsfag. Lærarar åtvarar mot å la det gå på kostnad av språkopplæringa.
Joaquin Phoenix spelar hovudrolla som Joker.
Foto: Warner Bros. Discovery
Dyster dobbeldose
Denne runden med Jokeren ber det same mørket med nye tonar.
I hamnebassenget om lag her lét Dia í Geil seg døype grytidleg ein kald oktobersøndag for snart 150 år sidan. Det var starten på vekkinga som gjorde Brø¿rasamkoman til eit livskraftig samfunn som framleis styrer mykje på Færøyane.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Om Gud og lausriving
Siste dag i oktober i 1880 lét Dia í Geil seg døype i hamnebassenget i Tórshavn, og etter det skulle Færøyane aldri bli det same.
VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.
Foto: Lisa Leutner / Reuters/ NTB
Politikk i grenseland
Austerrikarane ser på seg sjølv som ein fredsnasjon. Likevel røystar ein tredel på prorussiske høgrepopulistar.
Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.
Ein lang marsj mot idiotveldet
NEW YORK: Sett frå minnestunda for Lewis Lapham ser den politiske dagsordenen i USA mindre ny ut.