JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

«Det er gode bevis for at en stor del av økningen i sykefraværet skyldes senfølger av covid-19»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen.

Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen.

Foto: Frank May / NTB

Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen.

Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen.

Foto: Frank May / NTB

4332
20240927
4332
20240927

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Helse

I innlegget «Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling» i Dag og Tid 20. september hevder Marit Hermansen, sjeflege i Nav, at «det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid.»

Dette er feil.

Ingen kode for senfølger av covid-19

Litt bakgrunn: Sykefraværet har økt i flere diagnosekoder sammenlignet med 2019. Navs sykefraværsregister har ingen kode for senfølger av covid-19, dermed er personer med senfølger spredt over flere koder basert på symptomer. Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen. De største økningene tilhører kodene A04 (utmattelse), P02 (psykisk ubalanse situasjonsbetinget) og P29 (psykiske symptomer/ plager). Utmattelse har en tydelig tilknytning til senfølger av covid-19, likevel fokuserer narrativet kun på «lettere psykiske lidelser» (P02 og P29).

Nav-forskerne Lene Lehmann Moberg og Saranda Kabashi har funnet at sykefravær på grunn av akutt covid-19 var assosiert med 25 prosent og 18 prosent høyere sykefravær for henholdsvis P02 og P29 i løpet av de påfølgende 12 ukene.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) gir 1 av 10 koronainfeksjoner senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge disse. Med dagens «fri smitte»-strategi har Norge hatt 5 millioner infeksjoner hvert år siden 2022. Ut fra dette kan vi forvente ca. 250.000 nye tilfeller med senfølger hvert år – også i 2024 og 2025. Den tyske helseministeren professor Karl Lauterbach uttalte den 17. september 2024: «Senfølger av covid-19 er ikke borte, og de vil ikke forsvinne. Det finnes ofte ingen kur for dem som er rammet – og antallet rammede vokser.»

Det er gode bevis for at en stor del av økningen i sykefraværet skyldes senfølger av covid-19.

Forebygge og behandle sykdom

Nå til Hermansens sak: God behandling må tilpasses sykdommens årsak. Dersom en person er utbrent på grunn av livs- eller arbeidsforhold, kan aktivitet hjelpe. Men hvis noen feildiagnostiseres som utbrent, mens de faktisk lider av senfølger av covid-19, kan aktivitet uten tilstrekkelig hensyn til anstrengelsesutløst sykdomsfølelse/symptomforverring (PEM) potensielt være skadelig.

Vi bør forebygge sykdom, ikke bare behandle den. Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må vi forebygge covid-19. Dette kan gjøres ved å forbedre ventilasjon, øke luftrensing og anbefale bruk av FFP2-åndedrettsvern i offentlige rom når det er mye smitte. Disse tiltakene er effektive og påvirker ikke dagliglivet nevneverdig. Vi kan redusere selve problemet, og folk kan slippe å bli syke. Det vi mangler, er vilje.

250.000 rammet hvert år

Til slutt handler det om ansvar. Siden 2022 har Norge, under Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjering, ført en «fri smitte»-politikk uten en risikovurdering av senfølger av covid-19. Rundt 250.000 nye nordmenn er rammet av senfølger hvert år.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har videreført denne linjen uten å ha evaluert konsekvensene med hensyn til senfølger. Han har i stedet lagt skylden for det økte sykefraværet på at «pandemien har ført til at vi har litt annen atferd» (God morgen Norge, 17. september).

Samtidig har regjeringens store kutt i budsjettet til Folkehelseinstituttet (FHI) i 2023, som førte til nedleggelsen av FHIs fagmiljø for inneklima, svekket Norges evne til å lage lover om tekniske krav til inneklima/ byggverk som kan beskytte oss mot luftbårne virus som korona. Dette er et svik mot folkehelsa og en interessekonflikt for regjeringen. Å anerkjenne senfølger som et samfunnsproblem ville rette oppmerksomheten mot «fri smitte»-politikken og de ressursene som regjeringen har fjernet.

Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må dette tvinge regjeringen til å stå til ansvar for sin postpandemiske håndtering og de påfølgende helsemessige og økonomiske konsekvensene.

Så ja, årsaken spiller en stor rolle.

Richard Aubrey White har doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved Folkehelseinstituttet (FHI), men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Helse

I innlegget «Ikke et spørsmål om moral, men om god behandling» i Dag og Tid 20. september hevder Marit Hermansen, sjeflege i Nav, at «det spiller ikke så stor rolle hva som er årsaken til at man opplever lettere psykiske lidelser. Enten årsaken er korona eller noe annet, vil svært mange tjene helsemessig på å være i tilpasset aktivitet og arbeid.»

Dette er feil.

Ingen kode for senfølger av covid-19

Litt bakgrunn: Sykefraværet har økt i flere diagnosekoder sammenlignet med 2019. Navs sykefraværsregister har ingen kode for senfølger av covid-19, dermed er personer med senfølger spredt over flere koder basert på symptomer. Senfølger av covid-19 kan påvirke nesten alle organsystemer, inkludert hjernen. De største økningene tilhører kodene A04 (utmattelse), P02 (psykisk ubalanse situasjonsbetinget) og P29 (psykiske symptomer/ plager). Utmattelse har en tydelig tilknytning til senfølger av covid-19, likevel fokuserer narrativet kun på «lettere psykiske lidelser» (P02 og P29).

Nav-forskerne Lene Lehmann Moberg og Saranda Kabashi har funnet at sykefravær på grunn av akutt covid-19 var assosiert med 25 prosent og 18 prosent høyere sykefravær for henholdsvis P02 og P29 i løpet av de påfølgende 12 ukene.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) gir 1 av 10 koronainfeksjoner senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge disse. Med dagens «fri smitte»-strategi har Norge hatt 5 millioner infeksjoner hvert år siden 2022. Ut fra dette kan vi forvente ca. 250.000 nye tilfeller med senfølger hvert år – også i 2024 og 2025. Den tyske helseministeren professor Karl Lauterbach uttalte den 17. september 2024: «Senfølger av covid-19 er ikke borte, og de vil ikke forsvinne. Det finnes ofte ingen kur for dem som er rammet – og antallet rammede vokser.»

Det er gode bevis for at en stor del av økningen i sykefraværet skyldes senfølger av covid-19.

Forebygge og behandle sykdom

Nå til Hermansens sak: God behandling må tilpasses sykdommens årsak. Dersom en person er utbrent på grunn av livs- eller arbeidsforhold, kan aktivitet hjelpe. Men hvis noen feildiagnostiseres som utbrent, mens de faktisk lider av senfølger av covid-19, kan aktivitet uten tilstrekkelig hensyn til anstrengelsesutløst sykdomsfølelse/symptomforverring (PEM) potensielt være skadelig.

Vi bør forebygge sykdom, ikke bare behandle den. Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må vi forebygge covid-19. Dette kan gjøres ved å forbedre ventilasjon, øke luftrensing og anbefale bruk av FFP2-åndedrettsvern i offentlige rom når det er mye smitte. Disse tiltakene er effektive og påvirker ikke dagliglivet nevneverdig. Vi kan redusere selve problemet, og folk kan slippe å bli syke. Det vi mangler, er vilje.

250.000 rammet hvert år

Til slutt handler det om ansvar. Siden 2022 har Norge, under Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjering, ført en «fri smitte»-politikk uten en risikovurdering av senfølger av covid-19. Rundt 250.000 nye nordmenn er rammet av senfølger hvert år.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har videreført denne linjen uten å ha evaluert konsekvensene med hensyn til senfølger. Han har i stedet lagt skylden for det økte sykefraværet på at «pandemien har ført til at vi har litt annen atferd» (God morgen Norge, 17. september).

Samtidig har regjeringens store kutt i budsjettet til Folkehelseinstituttet (FHI) i 2023, som førte til nedleggelsen av FHIs fagmiljø for inneklima, svekket Norges evne til å lage lover om tekniske krav til inneklima/ byggverk som kan beskytte oss mot luftbårne virus som korona. Dette er et svik mot folkehelsa og en interessekonflikt for regjeringen. Å anerkjenne senfølger som et samfunnsproblem ville rette oppmerksomheten mot «fri smitte»-politikken og de ressursene som regjeringen har fjernet.

Dersom økningen i sykefravær skyldes senfølger av covid-19, må dette tvinge regjeringen til å stå til ansvar for sin postpandemiske håndtering og de påfølgende helsemessige og økonomiske konsekvensene.

Så ja, årsaken spiller en stor rolle.

Richard Aubrey White har doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved Folkehelseinstituttet (FHI), men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.

Fleire artiklar

Aasen-tunet opna i 2000.

Aasen-tunet opna i 2000.

Foto: Sverre Fehn / Aasen-tunet

Ordskifte

Spor av tid i arkitekturen

«Arkitekturopprøret vil gjerne støype fast i ubehandla betong forståinga av kva god arkitektur er.»

Ottar Grepstad
Aasen-tunet opna i 2000.

Aasen-tunet opna i 2000.

Foto: Sverre Fehn / Aasen-tunet

Ordskifte

Spor av tid i arkitekturen

«Arkitekturopprøret vil gjerne støype fast i ubehandla betong forståinga av kva god arkitektur er.»

Ottar Grepstad

Foto: Dag Aanderaa

Ordskifte
DagAanderaa

Pyntesjuke og luksuslov

Christian Kvart ville styre pynten, krydderet og konfekten.

Miridae, ei bladtege med oval form.

Miridae, ei bladtege med oval form.

Foto: via Wikimedia Commons

BokMeldingar
Per Roger Sandvik

Levande innsikt om døyande insekt

Ein optimistisk tone råder i ei tettpakka faktabok om dystre utsikter for insekta.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn
Marita Liabø

Pengegaloppen i ferjetoppen

Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la nyleg fram ei stortingsmelding for 5. til 10. trinn i grunnskulen. Der opnar ho for eit ordskifte om språkfaga i ungdomsskulen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la nyleg fram ei stortingsmelding for 5. til 10. trinn i grunnskulen. Der opnar ho for eit ordskifte om språkfaga i ungdomsskulen.

Foto: Lise Åserud / NTB

Samfunn

Språkfag i spel

Kunnskapsministeren vil gje fleire elevar høve til å velje arbeidslivsfag. Lærarar åtvarar mot å la det gå på kostnad av språkopplæringa.

Christiane Jordheim Larsen
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la nyleg fram ei stortingsmelding for 5. til 10. trinn i grunnskulen. Der opnar ho for eit ordskifte om språkfaga i ungdomsskulen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) la nyleg fram ei stortingsmelding for 5. til 10. trinn i grunnskulen. Der opnar ho for eit ordskifte om språkfaga i ungdomsskulen.

Foto: Lise Åserud / NTB

Samfunn

Språkfag i spel

Kunnskapsministeren vil gje fleire elevar høve til å velje arbeidslivsfag. Lærarar åtvarar mot å la det gå på kostnad av språkopplæringa.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis