JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Terje Pedersen / NTB

Foto: Terje Pedersen / NTB

4147
20240503

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

Les også

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Ordskifte

Endå meir om seinfølgjer

Les også

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte

Meir om seinfølgjer

Les også

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte

Svar til Preben Aavitsland

Les også

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Einsidig om seinfølger

Les også

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Foto: David Goldman / AP / NTB

Ordskifte

Seinfølgjer etter covid-19

Les også

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Store og økende belastninger

Les også

Foto: UiB

HelseSamfunn

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Les også

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

HelseSamfunn

For ein mildare pandemi

Les også

Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.

Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

HelseSamfunn

Med smitte skal landet vernast

4147
20240503

Les også

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

Les også

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Ordskifte

Endå meir om seinfølgjer

Les også

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.

Foto: Erik Johansen / NTB

Ordskifte

Meir om seinfølgjer

Les også

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte

Svar til Preben Aavitsland

Les også

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Einsidig om seinfølger

Les også

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.

Foto: David Goldman / AP / NTB

Ordskifte

Seinfølgjer etter covid-19

Les også

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte

Store og økende belastninger

Les også

Foto: UiB

HelseSamfunn

Trur fleire vaksinar vil løne seg

Les også

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i  i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risiko­gruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

HelseSamfunn

For ein mildare pandemi

Les også

Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.

Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.

Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

HelseSamfunn

Med smitte skal landet vernast

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

I innlegget «Meir om seinfølger» i Dag og Tid 26. april hevder Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet at dødeligheten blant unge har vært stabil siden 2015, og trekker en rekke studier om senfølger av covid-19 i tvil. Mens han er opptatt med å kritisere andres omgang med fakta, er Aavitslands bruk av statistikk også tvilsom.

Aavitsland, en av medforfatterne til FHIs overdødelighetsrapport (16. april 2024), skriver at rapporten viser at dødsfall blant personer under 40 har vært stabile siden 2015, men i rapporten står det at det var en overdødelighet på 105 personer under 40 i 2023. Videre er påstanden om en «stabil trend» fra 2015 til 2019 feilaktig.

Trenden fra 2000 til 2019 avslører at Aavitslands «stabile trend» er normal variasjon innenfor en 20-årig konstant nedgang, brått avsluttet av et oppsving i 2023. Rapporten viser kun data fra 2010, noe som legger kunstig vekt på tilfeldig variasjon i senere år. Disse nyansene er nødvendige for å forstå totalbildet, men Aavitslands ønske er tydeligvis ikke å vise helheten.

Aavitsland hevder at FHI-rapporten viser at det ikke er økning i hjerte- og kardødsfall hos yngre. Det kan stemme, men man kan ikke bruke denne rapporten til å fastslå dette. Rapporten viser data per kvartal, som påvirkes av sesongmessige variasjoner, og viser kun tall f.o.m. 2016, uten en langsiktig trendanalyse.

Aavitsland viser til en systematisk gjennomgang publisert i BMC Medicine, et tidsskrift med begrenset anerkjennelse, og hevder at «tilsynelatende urovekkende funn skyldes skjevheter i studiene». Konklusjonen i samme artikkel sier noe helt annet: «Det er et bredt spektrum av langvarige hjertekomplikasjoner av covid-19.»

Aavitsland påstår ofte at studier som viser at senfølger er både vanlige og alvorlige, er skjeve og uten verdi for Norge. Statistiske teknikker kan måle hvor motstandsdyktige funn er mot umålte skjevheter. Jeg har brukt dem og funnet at mange av studiene som Aavitsland har avskrevet, faktisk er robuste. Det er uklart hvorfor de ignoreres av Aavitsland. Vurdering av metodisk validitet bør overlates til erfarne statistikere.

Aavitsland nevner at FHI gjør systematiske litteraturgjennomganger om senfølger, og viser til en selvpublisert rapport fra 2022 som ikke er fagfellevurdert. Hva med 2023 og 2024?

I juli 2023 publiserte FHI en til, som vurderte 6918 studier, men regnet alle som ikke relevante. De ble sittende igjen med null studier. Dette er ikke et unntak. Aavitsland avviser ofte fagfellevurderte artikler i de mest anerkjente tidsskriftene i verden som viser at covid-19 har alvorlige langtidskonsekvenser for mange, selv etter vaksinasjon.

En nylig studie av 188.137 nordmenn viste en sammenheng mellom covid-19 og langsiktige hukommelsesproblemer og ble publisert i det verdenskjente tidsskriftet NEJM. Allikevel har den ikke påvirket norsk helsepolitikk. Verken regjeringens koronastrategi eller FHIs risikovurderinger nevner senfølger. Er dette fordi eksistensen av senfølger går imot den nåværende strategien, hvor vi motsetter oss smitteverntiltak?

Aavitsland fremstiller det som om vi kun har to muligheter: ukontrollert smitte eller nedstengning. I Dag og Tid 15. mars ga FHIs Carol Holm-Hansen flere alternativ som kan beskytte oss uten å være inngripende. Men før vi snakker om løsningen, må myndighetene først anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Bør vi klandre regjeringen, FHI eller begge to? Uansett er det den norske befolkningen som betaler prisen. Med helsa som innsats. For lesere som ikke kjenner noen som er påvirket av senfølger, gi det noen covid-bølger til. WHO anslår at 1 av 10 infeksjoner gir senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge dem.

Norge har hatt 5 millioner infeksjoner i året siden 2022. Denne gangen vil jeg la leseren gjøre statistikken selv.

Richard Aubrey White har ein doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved FHI, men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

I innlegget «Meir om seinfølger» i Dag og Tid 26. april hevder Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet at dødeligheten blant unge har vært stabil siden 2015, og trekker en rekke studier om senfølger av covid-19 i tvil. Mens han er opptatt med å kritisere andres omgang med fakta, er Aavitslands bruk av statistikk også tvilsom.

Aavitsland, en av medforfatterne til FHIs overdødelighetsrapport (16. april 2024), skriver at rapporten viser at dødsfall blant personer under 40 har vært stabile siden 2015, men i rapporten står det at det var en overdødelighet på 105 personer under 40 i 2023. Videre er påstanden om en «stabil trend» fra 2015 til 2019 feilaktig.

Trenden fra 2000 til 2019 avslører at Aavitslands «stabile trend» er normal variasjon innenfor en 20-årig konstant nedgang, brått avsluttet av et oppsving i 2023. Rapporten viser kun data fra 2010, noe som legger kunstig vekt på tilfeldig variasjon i senere år. Disse nyansene er nødvendige for å forstå totalbildet, men Aavitslands ønske er tydeligvis ikke å vise helheten.

Aavitsland hevder at FHI-rapporten viser at det ikke er økning i hjerte- og kardødsfall hos yngre. Det kan stemme, men man kan ikke bruke denne rapporten til å fastslå dette. Rapporten viser data per kvartal, som påvirkes av sesongmessige variasjoner, og viser kun tall f.o.m. 2016, uten en langsiktig trendanalyse.

Aavitsland viser til en systematisk gjennomgang publisert i BMC Medicine, et tidsskrift med begrenset anerkjennelse, og hevder at «tilsynelatende urovekkende funn skyldes skjevheter i studiene». Konklusjonen i samme artikkel sier noe helt annet: «Det er et bredt spektrum av langvarige hjertekomplikasjoner av covid-19.»

Aavitsland påstår ofte at studier som viser at senfølger er både vanlige og alvorlige, er skjeve og uten verdi for Norge. Statistiske teknikker kan måle hvor motstandsdyktige funn er mot umålte skjevheter. Jeg har brukt dem og funnet at mange av studiene som Aavitsland har avskrevet, faktisk er robuste. Det er uklart hvorfor de ignoreres av Aavitsland. Vurdering av metodisk validitet bør overlates til erfarne statistikere.

Aavitsland nevner at FHI gjør systematiske litteraturgjennomganger om senfølger, og viser til en selvpublisert rapport fra 2022 som ikke er fagfellevurdert. Hva med 2023 og 2024?

I juli 2023 publiserte FHI en til, som vurderte 6918 studier, men regnet alle som ikke relevante. De ble sittende igjen med null studier. Dette er ikke et unntak. Aavitsland avviser ofte fagfellevurderte artikler i de mest anerkjente tidsskriftene i verden som viser at covid-19 har alvorlige langtidskonsekvenser for mange, selv etter vaksinasjon.

En nylig studie av 188.137 nordmenn viste en sammenheng mellom covid-19 og langsiktige hukommelsesproblemer og ble publisert i det verdenskjente tidsskriftet NEJM. Allikevel har den ikke påvirket norsk helsepolitikk. Verken regjeringens koronastrategi eller FHIs risikovurderinger nevner senfølger. Er dette fordi eksistensen av senfølger går imot den nåværende strategien, hvor vi motsetter oss smitteverntiltak?

Aavitsland fremstiller det som om vi kun har to muligheter: ukontrollert smitte eller nedstengning. I Dag og Tid 15. mars ga FHIs Carol Holm-Hansen flere alternativ som kan beskytte oss uten å være inngripende. Men før vi snakker om løsningen, må myndighetene først anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Bør vi klandre regjeringen, FHI eller begge to? Uansett er det den norske befolkningen som betaler prisen. Med helsa som innsats. For lesere som ikke kjenner noen som er påvirket av senfølger, gi det noen covid-bølger til. WHO anslår at 1 av 10 infeksjoner gir senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge dem.

Norge har hatt 5 millioner infeksjoner i året siden 2022. Denne gangen vil jeg la leseren gjøre statistikken selv.

Richard Aubrey White har ein doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved FHI, men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Foto: Paul Kleiven / NTB

KunnskapFeature

Dauden i utmarka

Ei framtid utan konflikt mellom rovdyr og beitedyr er ikkje tenkjeleg.

Arve Nilsen
Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Natur er ikkje berre idyll. Kvart år blir over 100.000 lam og sau borte på beite, dei fleste døyr av sjukdom eller ulukker.

Foto: Paul Kleiven / NTB

KunnskapFeature

Dauden i utmarka

Ei framtid utan konflikt mellom rovdyr og beitedyr er ikkje tenkjeleg.

Arve Nilsen
Det norske damelandslaget etter å ha vunne sitt fyrste EM. F.v. trenar Leif-Erik Stabell, Torild Heskje, Gunn Tove Vist, Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude, ikkje-spelande kaptein Anne-Lill Hellemann, Marianne Harding og Ann Karin Fuglestad.

Det norske damelandslaget etter å ha vunne sitt fyrste EM. F.v. trenar Leif-Erik Stabell, Torild Heskje, Gunn Tove Vist, Bodil Nyheim Øigarden, Liv Marit Grude, ikkje-spelande kaptein Anne-Lill Hellemann, Marianne Harding og Ann Karin Fuglestad.

Foto: Torild Heskje

Frå bridgeverdaKunnskap
Erlend Skjetne

EM-eufori

Det tyske Ensemble Polyharmonique.

Det tyske Ensemble Polyharmonique.

Foto frå nettsida til gruppa

MusikkMeldingar
Sjur Haga Bringeland

Lite skakande

Ungdomsverka til Heinichen og Telemann treng meir livfull musisering.

Jack Grealish iført dei minste leggbeskyttarane det er mogleg å oppdrive. 

Jack Grealish iført dei minste leggbeskyttarane det er mogleg å oppdrive. 

Foto: Darko Vojinovic / AP / NTB

SportFeature
Maren

Lukta av leggbeskyttarar

Leggen er klart ein utsett kroppsdel i fotball.

Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Foto: Sergei Poliakov / AP / NTB

Samfunn

Krig invaderer sommaren

Førre helg kunne hotell i Odesa melde «Fullt» for første gong sidan starten på fullskalakrigen.

Andrej Kurkov
Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Det er berre to ferieområde ved Svartehavet som er tilgjengelege for ukrainarar i det frie Ukraina: Mykolaiv og Odesa fylke. Her frå Svartehavet i 2020.

Foto: Sergei Poliakov / AP / NTB

Samfunn

Krig invaderer sommaren

Førre helg kunne hotell i Odesa melde «Fullt» for første gong sidan starten på fullskalakrigen.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis