JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Terje Pedersen / NTB

Foto: Terje Pedersen / NTB

4147
20240503
4147
20240503

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

I innlegget «Meir om seinfølger» i Dag og Tid 26. april hevder Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet at dødeligheten blant unge har vært stabil siden 2015, og trekker en rekke studier om senfølger av covid-19 i tvil. Mens han er opptatt med å kritisere andres omgang med fakta, er Aavitslands bruk av statistikk også tvilsom.

Aavitsland, en av medforfatterne til FHIs overdødelighetsrapport (16. april 2024), skriver at rapporten viser at dødsfall blant personer under 40 har vært stabile siden 2015, men i rapporten står det at det var en overdødelighet på 105 personer under 40 i 2023. Videre er påstanden om en «stabil trend» fra 2015 til 2019 feilaktig.

Trenden fra 2000 til 2019 avslører at Aavitslands «stabile trend» er normal variasjon innenfor en 20-årig konstant nedgang, brått avsluttet av et oppsving i 2023. Rapporten viser kun data fra 2010, noe som legger kunstig vekt på tilfeldig variasjon i senere år. Disse nyansene er nødvendige for å forstå totalbildet, men Aavitslands ønske er tydeligvis ikke å vise helheten.

Aavitsland hevder at FHI-rapporten viser at det ikke er økning i hjerte- og kardødsfall hos yngre. Det kan stemme, men man kan ikke bruke denne rapporten til å fastslå dette. Rapporten viser data per kvartal, som påvirkes av sesongmessige variasjoner, og viser kun tall f.o.m. 2016, uten en langsiktig trendanalyse.

Aavitsland viser til en systematisk gjennomgang publisert i BMC Medicine, et tidsskrift med begrenset anerkjennelse, og hevder at «tilsynelatende urovekkende funn skyldes skjevheter i studiene». Konklusjonen i samme artikkel sier noe helt annet: «Det er et bredt spektrum av langvarige hjertekomplikasjoner av covid-19.»

Aavitsland påstår ofte at studier som viser at senfølger er både vanlige og alvorlige, er skjeve og uten verdi for Norge. Statistiske teknikker kan måle hvor motstandsdyktige funn er mot umålte skjevheter. Jeg har brukt dem og funnet at mange av studiene som Aavitsland har avskrevet, faktisk er robuste. Det er uklart hvorfor de ignoreres av Aavitsland. Vurdering av metodisk validitet bør overlates til erfarne statistikere.

Aavitsland nevner at FHI gjør systematiske litteraturgjennomganger om senfølger, og viser til en selvpublisert rapport fra 2022 som ikke er fagfellevurdert. Hva med 2023 og 2024?

I juli 2023 publiserte FHI en til, som vurderte 6918 studier, men regnet alle som ikke relevante. De ble sittende igjen med null studier. Dette er ikke et unntak. Aavitsland avviser ofte fagfellevurderte artikler i de mest anerkjente tidsskriftene i verden som viser at covid-19 har alvorlige langtidskonsekvenser for mange, selv etter vaksinasjon.

En nylig studie av 188.137 nordmenn viste en sammenheng mellom covid-19 og langsiktige hukommelsesproblemer og ble publisert i det verdenskjente tidsskriftet NEJM. Allikevel har den ikke påvirket norsk helsepolitikk. Verken regjeringens koronastrategi eller FHIs risikovurderinger nevner senfølger. Er dette fordi eksistensen av senfølger går imot den nåværende strategien, hvor vi motsetter oss smitteverntiltak?

Aavitsland fremstiller det som om vi kun har to muligheter: ukontrollert smitte eller nedstengning. I Dag og Tid 15. mars ga FHIs Carol Holm-Hansen flere alternativ som kan beskytte oss uten å være inngripende. Men før vi snakker om løsningen, må myndighetene først anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Bør vi klandre regjeringen, FHI eller begge to? Uansett er det den norske befolkningen som betaler prisen. Med helsa som innsats. For lesere som ikke kjenner noen som er påvirket av senfølger, gi det noen covid-bølger til. WHO anslår at 1 av 10 infeksjoner gir senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge dem.

Norge har hatt 5 millioner infeksjoner i året siden 2022. Denne gangen vil jeg la leseren gjøre statistikken selv.

Richard Aubrey White har ein doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved FHI, men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

I innlegget «Meir om seinfølger» i Dag og Tid 26. april hevder Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet at dødeligheten blant unge har vært stabil siden 2015, og trekker en rekke studier om senfølger av covid-19 i tvil. Mens han er opptatt med å kritisere andres omgang med fakta, er Aavitslands bruk av statistikk også tvilsom.

Aavitsland, en av medforfatterne til FHIs overdødelighetsrapport (16. april 2024), skriver at rapporten viser at dødsfall blant personer under 40 har vært stabile siden 2015, men i rapporten står det at det var en overdødelighet på 105 personer under 40 i 2023. Videre er påstanden om en «stabil trend» fra 2015 til 2019 feilaktig.

Trenden fra 2000 til 2019 avslører at Aavitslands «stabile trend» er normal variasjon innenfor en 20-årig konstant nedgang, brått avsluttet av et oppsving i 2023. Rapporten viser kun data fra 2010, noe som legger kunstig vekt på tilfeldig variasjon i senere år. Disse nyansene er nødvendige for å forstå totalbildet, men Aavitslands ønske er tydeligvis ikke å vise helheten.

Aavitsland hevder at FHI-rapporten viser at det ikke er økning i hjerte- og kardødsfall hos yngre. Det kan stemme, men man kan ikke bruke denne rapporten til å fastslå dette. Rapporten viser data per kvartal, som påvirkes av sesongmessige variasjoner, og viser kun tall f.o.m. 2016, uten en langsiktig trendanalyse.

Aavitsland viser til en systematisk gjennomgang publisert i BMC Medicine, et tidsskrift med begrenset anerkjennelse, og hevder at «tilsynelatende urovekkende funn skyldes skjevheter i studiene». Konklusjonen i samme artikkel sier noe helt annet: «Det er et bredt spektrum av langvarige hjertekomplikasjoner av covid-19.»

Aavitsland påstår ofte at studier som viser at senfølger er både vanlige og alvorlige, er skjeve og uten verdi for Norge. Statistiske teknikker kan måle hvor motstandsdyktige funn er mot umålte skjevheter. Jeg har brukt dem og funnet at mange av studiene som Aavitsland har avskrevet, faktisk er robuste. Det er uklart hvorfor de ignoreres av Aavitsland. Vurdering av metodisk validitet bør overlates til erfarne statistikere.

Aavitsland nevner at FHI gjør systematiske litteraturgjennomganger om senfølger, og viser til en selvpublisert rapport fra 2022 som ikke er fagfellevurdert. Hva med 2023 og 2024?

I juli 2023 publiserte FHI en til, som vurderte 6918 studier, men regnet alle som ikke relevante. De ble sittende igjen med null studier. Dette er ikke et unntak. Aavitsland avviser ofte fagfellevurderte artikler i de mest anerkjente tidsskriftene i verden som viser at covid-19 har alvorlige langtidskonsekvenser for mange, selv etter vaksinasjon.

En nylig studie av 188.137 nordmenn viste en sammenheng mellom covid-19 og langsiktige hukommelsesproblemer og ble publisert i det verdenskjente tidsskriftet NEJM. Allikevel har den ikke påvirket norsk helsepolitikk. Verken regjeringens koronastrategi eller FHIs risikovurderinger nevner senfølger. Er dette fordi eksistensen av senfølger går imot den nåværende strategien, hvor vi motsetter oss smitteverntiltak?

Aavitsland fremstiller det som om vi kun har to muligheter: ukontrollert smitte eller nedstengning. I Dag og Tid 15. mars ga FHIs Carol Holm-Hansen flere alternativ som kan beskytte oss uten å være inngripende. Men før vi snakker om løsningen, må myndighetene først anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Bør vi klandre regjeringen, FHI eller begge to? Uansett er det den norske befolkningen som betaler prisen. Med helsa som innsats. For lesere som ikke kjenner noen som er påvirket av senfølger, gi det noen covid-bølger til. WHO anslår at 1 av 10 infeksjoner gir senfølger, og studier anslår at vaksiner kun er ca. 50 prosent effektive i å forebygge dem.

Norge har hatt 5 millioner infeksjoner i året siden 2022. Denne gangen vil jeg la leseren gjøre statistikken selv.

Richard Aubrey White har ein doktorgrad i biostatistikk frå Harvard University. Han er forskar ved FHI, men uttalar seg ikkje på vegner av instituttet.

Emneknaggar

Fleire artiklar

ReportasjeFeature

Å stira diskret

Kvifor er det flautt å sjå?

May Linn Clement
ReportasjeFeature

Å stira diskret

Kvifor er det flautt å sjå?

May Linn Clement
Gjennom foto og tekst dokumenterte Maria Gros Vatne eit annleis liv på bloggen Wildandfree.no. Ho og mannen Nik Payne forlét bylivet og trygge jobbar til fordel for økologisk gardsbruk og heimeskule. Her ser me sonen Falk.

Gjennom foto og tekst dokumenterte Maria Gros Vatne eit annleis liv på bloggen Wildandfree.no. Ho og mannen Nik Payne forlét bylivet og trygge jobbar til fordel for økologisk gardsbruk og heimeskule. Her ser me sonen Falk.

Foto: Maria Gros Vatne

FilmKultur
Mona Louise Dysvik Mørk

Frå draum til sorg

Ukjent landskap vinn den eine prisen etter den andre. No er den å finne på lista over filmar som er kvalifiserte til vurdering av Oscar-akademiet i kategorien «Beste dokumentarfilm».

Peter Flamm (1891–1963) var ein tysk lege med jødisk familiebakgrunn som i 1926 gjorde furore med debutromanen.

Peter Flamm (1891–1963) var ein tysk lege med jødisk familiebakgrunn som i 1926 gjorde furore med debutromanen.

Foto: Otto Kurt Vogelsang / Ullstein bild

BokMeldingar
Oddmund Hagen

«Jeg? er ein djupt fascinerande og høgst moderne tekst om sinnsforvirring og dobbelt­gjengeri»

Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.

Marie Blokhus, Gard Skagestad og Kirsti Refseth spelar stykket til den tyske dramatikaren Marius von Mayenburg.

Foto: Monica Tormassy / Det Norske Teatret

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Kven har makt over kven?

Velspelt om medviten og umedviten makt, sanning, manipulasjon og illusjon.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Foto: Svein Egil Økland

ReportasjeFeature

Taubåten – den maritime arbeidsgampen

For somme sjøfolk er livet på ei ferje eller eit cruiseskip ikkje variert eller spanande nok. Då er kan hende løysinga å hoppe over på tug-en – ein jobb der kvar dag er garantert å vere ulik den førre.

William Sem Fure
Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Krevjande buksering i tronge norske fjordar; her kjem taubåten til sin rett. Éin taubåt sleper framme, medan to mindre båtar er kopla til sidene i fall dei kjem for nære land. Bakarst er ein fjerde og siste taubåt i standby dersom lekteren treng å bremse opp.

Foto: Svein Egil Økland

ReportasjeFeature

Taubåten – den maritime arbeidsgampen

For somme sjøfolk er livet på ei ferje eller eit cruiseskip ikkje variert eller spanande nok. Då er kan hende løysinga å hoppe over på tug-en – ein jobb der kvar dag er garantert å vere ulik den førre.

William Sem Fure

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis