Endå meir om seinfølgjer
«Problemet her er ikkje at FHI vel å sjå bort frå dei irrelevante, misvisande eller dårlege studiane, men at dei faktisk vert publiserte.»
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Les også
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Les også
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Les også
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Les også
Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.
Foto: David Goldman / AP / NTB
Seinfølgjer etter covid-19
Les også
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Store og økende belastninger
Les også
Foto: UiB
Trur fleire vaksinar vil løne seg
Les også
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risikogruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
For ein mildare pandemi
Les også
Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Med smitte skal landet vernast
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Les også
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Les også
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Les også
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Les også
Immunitet etter infeksjon, vaksinasjon eller begge gir godt og varig vern mot alvorleg covid-19 og seinfølgjer.
Foto: David Goldman / AP / NTB
Seinfølgjer etter covid-19
Les også
Dagens norske politikk impliserer en befolkning med stadig dårligere helse og kognitiv yteevne, uten å ta i bruk den fulle beskyttende effekt vi kan få fra vaksinene, skriv Gunhild Alvik Nyborg i debattinnlegget.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Store og økende belastninger
Les også
Foto: UiB
Trur fleire vaksinar vil løne seg
Les også
I 2021 fekk storparten av befolkninga covid-19-vaksine. Her set sjukepleiar Åshild Skårland vaksinen i armen til Hilde Arnesen på eit vaksinesenter i i Oslo. I dag får berre folk i risikogruppene tilbod om vaksine. Helsearbeidarar har ikkje noko generelt påbod om munnbind ved pasientkontakt, og dei får ikkje tilbod om vaksine.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
For ein mildare pandemi
Les også
Fagdirektør Preben Aavitsland er skeptisk til studiane som tyder på at covid-infeksjon aukar risikoen for hjarte- og karsjukdom mykje.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
Med smitte skal landet vernast
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Covid-19
Richard Aubrey White (Dag og Tid 3. mai) er lite nøgd med korleis Folkehelseinstituttet handsamar temaet seinfølgjer etter covid-19 sjølv om instituttet lenge har informert om temaet og driv ei rad forskingsprosjekt om utbreiinga av seinfølgjer.
Han syner til vårt nyaste systematiske litteraturoversyn om seinfølgjer. Vi fann og vurderte 6918 vitskaplege artiklar, men ingen av dei oppfylte alle kriterium: sannsynleg omikronvariant, fleire enn tre hundre smitta personar, kontrollgruppe, oppfølging meir enn seks månader, fagfellevurdering og meir enn berre laboratorieresultat eller bilete. Problemet her er ikkje at FHI vel å sjå bort frå dei irrelevante, misvisande eller dårlege studiane, men at dei faktisk vert publiserte.
«Vi fann og vurderte 6918 vitskaplege artiklar, men ingen av dei oppfylte alle kriterium.»
White har rett i at ein statistisk teknikk kan kvantifisere ein type skeivskap (såkalla konfundering) i ein studie, men teknikken hjelper ikkje mot andre skeivskapar. Blant desse er moglege skeivskapar i kven som svarer på eit spørjeskjema, særleg når oppslutninga er så låg som til dømes i den norske studien om hugs, der færre enn 19 prosent av deltakarane svarte tre månader eller seinare etter covid-19.
Vår rapport om dødelegheit ligg på nettet, slik at alle kan sjå den heilskapen White etterlyser. Rapporten syner at dødelegheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015 (figur 5), og at det ikkje er auke i hjartedødsfall i gruppa under pandemien (figur 10a).
Preben Aavitsland er fagdirektør
ved Folkehelseinstituttet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Covid-19
Richard Aubrey White (Dag og Tid 3. mai) er lite nøgd med korleis Folkehelseinstituttet handsamar temaet seinfølgjer etter covid-19 sjølv om instituttet lenge har informert om temaet og driv ei rad forskingsprosjekt om utbreiinga av seinfølgjer.
Han syner til vårt nyaste systematiske litteraturoversyn om seinfølgjer. Vi fann og vurderte 6918 vitskaplege artiklar, men ingen av dei oppfylte alle kriterium: sannsynleg omikronvariant, fleire enn tre hundre smitta personar, kontrollgruppe, oppfølging meir enn seks månader, fagfellevurdering og meir enn berre laboratorieresultat eller bilete. Problemet her er ikkje at FHI vel å sjå bort frå dei irrelevante, misvisande eller dårlege studiane, men at dei faktisk vert publiserte.
«Vi fann og vurderte 6918 vitskaplege artiklar, men ingen av dei oppfylte alle kriterium.»
White har rett i at ein statistisk teknikk kan kvantifisere ein type skeivskap (såkalla konfundering) i ein studie, men teknikken hjelper ikkje mot andre skeivskapar. Blant desse er moglege skeivskapar i kven som svarer på eit spørjeskjema, særleg når oppslutninga er så låg som til dømes i den norske studien om hugs, der færre enn 19 prosent av deltakarane svarte tre månader eller seinare etter covid-19.
Vår rapport om dødelegheit ligg på nettet, slik at alle kan sjå den heilskapen White etterlyser. Rapporten syner at dødelegheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015 (figur 5), og at det ikkje er auke i hjartedødsfall i gruppa under pandemien (figur 10a).
Preben Aavitsland er fagdirektør
ved Folkehelseinstituttet.
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
Les også
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Les også
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Les også
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Svar til Preben Aavitsland
Les også
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.