Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Slakting
Slaktaren brukte skarp ammunisjon, og når skotet gjekk, måtte vi ungane halde oss på trygg avstand frå fjøsgangen der slaktinga skulle skje. Men så snart det small, sprang vi fram frå skjulestaden for å få med oss mest mogleg av haustens dramatiske høgdepunkt. Slaktinga av sau gjekk som regel roleg føre seg, medan avlivinga av julegrisen alltid var meir spennande.
Harepest er ein vanleg sjukdom hos hare og smågnagarar i Russland, Europa og Nord-Amerika. Også menneske kan bli smitta.
Foto: M.L. Peters / Alaska Department of Fish and Game
Harepest
Hausten er ei fin tid med sauesanking, jakt og bærplukking, men samstundes toppsesong for den gåtefulle sjukdommen harepest. Pesten spreier seg lett blant harar og smågnagarar, men er også rekna som ein zoonose, det vil seie at infeksjonen kan smitte over frå dyr til menneske.
Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.
Foto: Arve Nilsen
Dyrevelferdslova gjelder for alle dyr
Det er udiskutabelt at fisk opplever smerte, stress og andre belastninger. Dyrevelferdsloven gjelder like mye for oppdrettsfisk som for andre dyr. Det er ikke akseptabelt at fisk lider på grunn av for eksempel vintersår.
Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar. Biletet viser fisk frå eit anlegg på helgelandskysten i 2014. Laks kan leve lenge med sår, men desse fiskane døydde av bakterieinfeksjonen.
Foto: Arve Nilsen
Eit hol i dyrevelferda
Kvart år får millionar av oppdrettslaks gapande, infiserte sår på kroppen. Nye metodar for avlusing er ei viktig årsak.
Både liding og økonomiske tap
Sår på fisken er eit stort problem for havbruksnæringa, skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge. Han understrekar at all industriell matproduksjon har utfordringar når det gjeld dyrevelferd.
Dette er det aller viktigaste du kan gjere når du skal ha deg hund: Besøk oppdrettaren og kontroller at alt er som det skal med mora og kvalpane.
Foto via Wikimedia Commons
Smugling
Det er store pengar å tene på ulovleg sal av kjæledyr, samstundes er straffa for slik dyrekriminalitet svært låg samanlikna med til dømes narkotikaomsetning. Smugling av kjæledyr er difor blitt ei kjekk attåtnæring for dei som driv med annan organisert kriminalitet i Europa.
Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Robot
Å mjølke kyr har i tusenvis av år vore eit handarbeid med nærkontakt mellom dyr og menneske. No er det maskinene som overtek denne jobben, og i dag blir dei fleste kyrne i Noreg mjølka av ein robot.
I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.
Illustrasjon via Wikimedia Commons
Mishandling
«Å verne dyra er å gagne menneska» skreiv den franske forfattaren og poeten Émile Zola. I den nyaste lova om dyrevelferd står det at dyr skal takast godt vare på og vernast mot fare, og at dyr har eigenverd utanom den nytteverdien dei har for oss menneske.
Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.
Foto: Bjørnar Ytrehus
Brems
Bremseflugene (Oestridae) er små, humleliknande insekt som lèt larvane sine utvikle seg inne i levande dyr. Enkelte larvar held til under skinnet til vertsdyra, andre lever i nase, svelg eller magesekk.
Retting
Eg vil sende ein takk til fleire lesarar som har merka seg at det i artikkelen «Familieterapi», som sto på trykk i Dag og Tid nr. 20, var ein alvorleg reknefeil i omtala av det amerikanske firmaet Mars Petcare.
Før låg slakteria ofte inne i byane for å sikre folk lett tilgang til ferskt kjøt. No ligg dei store anlegga til kjøtindustrien på andre logistikk-knutepunkt, skjerma mot innsyn. Her frå storfeslakt hjå Fatland slakteri på Furuset i Oslo.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Slakting
Slaktaren brukte skarp ammunisjon, og når skotet gjekk, måtte vi ungane halde oss på trygg avstand frå fjøsgangen der slaktinga skulle skje. Men så snart det small, sprang vi fram frå skjulestaden for å få med oss mest mogleg av haustens dramatiske høgdepunkt. Slaktinga av sau gjekk som regel roleg føre seg, medan avlivinga av julegrisen alltid var meir spennande.
Harepest er ein vanleg sjukdom hos hare og smågnagarar i Russland, Europa og Nord-Amerika. Også menneske kan bli smitta.
Foto: M.L. Peters / Alaska Department of Fish and Game
Harepest
Hausten er ei fin tid med sauesanking, jakt og bærplukking, men samstundes toppsesong for den gåtefulle sjukdommen harepest. Pesten spreier seg lett blant harar og smågnagarar, men er også rekna som ein zoonose, det vil seie at infeksjonen kan smitte over frå dyr til menneske.
Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar.
Foto: Arve Nilsen
Dyrevelferdslova gjelder for alle dyr
Det er udiskutabelt at fisk opplever smerte, stress og andre belastninger. Dyrevelferdsloven gjelder like mye for oppdrettsfisk som for andre dyr. Det er ikke akseptabelt at fisk lider på grunn av for eksempel vintersår.
Vintersår er ei vanleg liding i norske merdar. Biletet viser fisk frå eit anlegg på helgelandskysten i 2014. Laks kan leve lenge med sår, men desse fiskane døydde av bakterieinfeksjonen.
Foto: Arve Nilsen
Eit hol i dyrevelferda
Kvart år får millionar av oppdrettslaks gapande, infiserte sår på kroppen. Nye metodar for avlusing er ei viktig årsak.
Både liding og økonomiske tap
Sår på fisken er eit stort problem for havbruksnæringa, skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge. Han understrekar at all industriell matproduksjon har utfordringar når det gjeld dyrevelferd.
Dette er det aller viktigaste du kan gjere når du skal ha deg hund: Besøk oppdrettaren og kontroller at alt er som det skal med mora og kvalpane.
Foto via Wikimedia Commons
Smugling
Det er store pengar å tene på ulovleg sal av kjæledyr, samstundes er straffa for slik dyrekriminalitet svært låg samanlikna med til dømes narkotikaomsetning. Smugling av kjæledyr er difor blitt ei kjekk attåtnæring for dei som driv med annan organisert kriminalitet i Europa.
Kyr ser ut til å trivast godt med å velje kva tid dei skal mjølkast.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Robot
Å mjølke kyr har i tusenvis av år vore eit handarbeid med nærkontakt mellom dyr og menneske. No er det maskinene som overtek denne jobben, og i dag blir dei fleste kyrne i Noreg mjølka av ein robot.
I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.
Illustrasjon via Wikimedia Commons
Mishandling
«Å verne dyra er å gagne menneska» skreiv den franske forfattaren og poeten Émile Zola. I den nyaste lova om dyrevelferd står det at dyr skal takast godt vare på og vernast mot fare, og at dyr har eigenverd utanom den nytteverdien dei har for oss menneske.
Reinsdyra på Filefjell har på forsommaren mange bremselarvar i huda. På avstand ser dei ut som små kuler i pelsen.
Foto: Bjørnar Ytrehus
Brems
Bremseflugene (Oestridae) er små, humleliknande insekt som lèt larvane sine utvikle seg inne i levande dyr. Enkelte larvar held til under skinnet til vertsdyra, andre lever i nase, svelg eller magesekk.
Retting
Eg vil sende ein takk til fleire lesarar som har merka seg at det i artikkelen «Familieterapi», som sto på trykk i Dag og Tid nr. 20, var ein alvorleg reknefeil i omtala av det amerikanske firmaet Mars Petcare.