JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 »
 – Vi treng meir kunnskap om konsekvensane skjermbruk har for helsa, læringa, livskvaliteten og oppveksten til barn og unge, ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ( AP).

– Vi treng meir kunnskap om konsekvensane skjermbruk har for helsa, læringa, livskvaliteten og oppveksten til barn og unge, ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ( AP).

Foto: Shutterstock / NTB

Alt digitalt er ikkje lenger berre genialt

Motivasjonen til elevane fell, medan skjermbruken aukar. Det er på høg tid å styre bruken av teknologi i skulen, og dette er regjeringa i full gang med.

Ordskifte
Dei siste åra har iPad blitt ein del av standardutrustinga for tusentals norske skuleelevar.

Dei siste åra har iPad blitt ein del av standardutrustinga for tusentals norske skuleelevar.

Billion Photos / Shutterstock / NTB

Tid for omstart

I nabolaget mitt på Tøyen i Oslo ligg det eit barnebibliotek langt utanom det vanlege. I 2019 vart Deichman Biblo kåra til ein av verdas kulaste stader for barn av Time Magazine. Der kan ungar mellom 10 og 15 henge etter skuletid, og dei kan gjere langt meir enn å lese bøker: Biblo har entusiastiske og kreative tilsette, her er det turneringar i sjakk og pingpong, ungane kan lage mat og ete han etterpå, dei kan lage ting med 3D-printer eller få leksehjelp. Interiøret inkluderer ein gammal bil, ei vogn frå ein skiheis, djupe sofaer og lune holer i veggen der ein kan gøyme seg vekk med ei bok. «Bibliotek er spesielle stader der barn kan lese, lære og skape. Deichman Biblo Tøyen er blant dei kulaste av dei alle», skreiv Time Magazine.

Per AndersTodal

Stråmannen og skjermen

Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.

Astrid SverresdotterDypvik
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.

Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Digital ettertanke

Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digital­strategien er ingen revolusjon.

Per AndersTodal
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.

Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dei nye skriftlærde

Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskrift­opplæring.

EvaAalberg Undheim
Våpentrening for sivilistar i Lviv i Ukraina 25. januar.

Våpentrening for sivilistar i Lviv i Ukraina 25. januar.

Foto: Roman Baluk / Reuters / NTB

Alt vert heitare – badstova òg

Trass i det konstante trugsmålet om krig, må det gå ganske bra i dette landet. Korleis kunne president Zelenskyj elles ha lova kvar einaste vaksinerte person over 60 år ein smarttelefon?

AndrejKurkov

«Det digitale vil alltid være bedre»

Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen, er like positiv til digitale læremiddel som da ho var sjef for IKT-Norge.

Per AndersTodal
Resultat frå nasjonale prøver i lesing ved Jong skole i Bærum frå 2015 til 2019.

Resultat frå nasjonale prøver i lesing ved Jong skole i Bærum frå 2015 til 2019.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

«Knakk lesekoden i racerfart»

Jong skole i Bærum fekk innovasjonspris frå staten for Ipad-satsinga si. Resultata i lesing på nasjonale prøver har blitt markert dårlegare i åra etterpå.

Per AndersTodal
Læring gjennom appar på smarttelefonar kom snart til å slå gjennom i nordisk skule, hevda Horizon-rapporten i 2015. Dessverre var mobilforbodet ved mange skular eit hinder for at den digitale kompetansen til elevane kom til sin rett.

Læring gjennom appar på smarttelefonar kom snart til å slå gjennom i nordisk skule, hevda Horizon-rapporten i 2015. Dessverre var mobilforbodet ved mange skular eit hinder for at den digitale kompetansen til elevane kom til sin rett.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Teknologireklame med statsstøtte

Om symbiosen mellom eit norsk forvaltingsorgan og ei amerikansk stifting som var oppretta for å selje meir datateknologi.

Per AndersTodal

– Vi har ikkje hevda at det var forsking

Horizon-rapportane var ikkje forsking, men trendanalysar, seier Trond Ingebretsen, tidlegare direktør ved Senter for IKT i utdanninga.

Per AndersTodal
1 2 »
1 2 »
 – Vi treng meir kunnskap om konsekvensane skjermbruk har for helsa, læringa, livskvaliteten og oppveksten til barn og unge, ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ( AP).

– Vi treng meir kunnskap om konsekvensane skjermbruk har for helsa, læringa, livskvaliteten og oppveksten til barn og unge, ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ( AP).

Foto: Shutterstock / NTB

Alt digitalt er ikkje lenger berre genialt

Motivasjonen til elevane fell, medan skjermbruken aukar. Det er på høg tid å styre bruken av teknologi i skulen, og dette er regjeringa i full gang med.

Ordskifte
Dei siste åra har iPad blitt ein del av standardutrustinga for tusentals norske skuleelevar.

Dei siste åra har iPad blitt ein del av standardutrustinga for tusentals norske skuleelevar.

Billion Photos / Shutterstock / NTB

Tid for omstart

I nabolaget mitt på Tøyen i Oslo ligg det eit barnebibliotek langt utanom det vanlege. I 2019 vart Deichman Biblo kåra til ein av verdas kulaste stader for barn av Time Magazine. Der kan ungar mellom 10 og 15 henge etter skuletid, og dei kan gjere langt meir enn å lese bøker: Biblo har entusiastiske og kreative tilsette, her er det turneringar i sjakk og pingpong, ungane kan lage mat og ete han etterpå, dei kan lage ting med 3D-printer eller få leksehjelp. Interiøret inkluderer ein gammal bil, ei vogn frå ein skiheis, djupe sofaer og lune holer i veggen der ein kan gøyme seg vekk med ei bok. «Bibliotek er spesielle stader der barn kan lese, lære og skape. Deichman Biblo Tøyen er blant dei kulaste av dei alle», skreiv Time Magazine.

Per AndersTodal

Stråmannen og skjermen

Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.

Astrid SverresdotterDypvik
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.

Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Digital ettertanke

Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digital­strategien er ingen revolusjon.

Per AndersTodal
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.

Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Dei nye skriftlærde

Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskrift­opplæring.

EvaAalberg Undheim
Våpentrening for sivilistar i Lviv i Ukraina 25. januar.

Våpentrening for sivilistar i Lviv i Ukraina 25. januar.

Foto: Roman Baluk / Reuters / NTB

Alt vert heitare – badstova òg

Trass i det konstante trugsmålet om krig, må det gå ganske bra i dette landet. Korleis kunne president Zelenskyj elles ha lova kvar einaste vaksinerte person over 60 år ein smarttelefon?

AndrejKurkov

«Det digitale vil alltid være bedre»

Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen, er like positiv til digitale læremiddel som da ho var sjef for IKT-Norge.

Per AndersTodal
Resultat frå nasjonale prøver i lesing ved Jong skole i Bærum frå 2015 til 2019.

Resultat frå nasjonale prøver i lesing ved Jong skole i Bærum frå 2015 til 2019.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

«Knakk lesekoden i racerfart»

Jong skole i Bærum fekk innovasjonspris frå staten for Ipad-satsinga si. Resultata i lesing på nasjonale prøver har blitt markert dårlegare i åra etterpå.

Per AndersTodal
Læring gjennom appar på smarttelefonar kom snart til å slå gjennom i nordisk skule, hevda Horizon-rapporten i 2015. Dessverre var mobilforbodet ved mange skular eit hinder for at den digitale kompetansen til elevane kom til sin rett.

Læring gjennom appar på smarttelefonar kom snart til å slå gjennom i nordisk skule, hevda Horizon-rapporten i 2015. Dessverre var mobilforbodet ved mange skular eit hinder for at den digitale kompetansen til elevane kom til sin rett.

Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Teknologireklame med statsstøtte

Om symbiosen mellom eit norsk forvaltingsorgan og ei amerikansk stifting som var oppretta for å selje meir datateknologi.

Per AndersTodal

– Vi har ikkje hevda at det var forsking

Horizon-rapportane var ikkje forsking, men trendanalysar, seier Trond Ingebretsen, tidlegare direktør ved Senter for IKT i utdanninga.

Per AndersTodal
1 2 »