– Vi treng meir kunnskap om konsekvensane skjermbruk har for helsa, læringa, livskvaliteten og oppveksten til barn og unge, ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ( AP).
Foto: Shutterstock / NTB
Alt digitalt er ikkje lenger berre genialt
Motivasjonen til elevane fell, medan skjermbruken aukar. Det er på høg tid å styre bruken av teknologi i skulen, og dette er regjeringa i full gang med.
Dei siste åra har iPad blitt ein del av standardutrustinga for tusentals norske skuleelevar.
Billion Photos / Shutterstock / NTB
Tid for omstart
I nabolaget mitt på Tøyen i Oslo ligg det eit barnebibliotek langt utanom det vanlege. I 2019 vart Deichman Biblo kåra til ein av verdas kulaste stader for barn av Time Magazine. Der kan ungar mellom 10 og 15 henge etter skuletid, og dei kan gjere langt meir enn å lese bøker: Biblo har entusiastiske og kreative tilsette, her er det turneringar i sjakk og pingpong, ungane kan lage mat og ete han etterpå, dei kan lage ting med 3D-printer eller få leksehjelp. Interiøret inkluderer ein gammal bil, ei vogn frå ein skiheis, djupe sofaer og lune holer i veggen der ein kan gøyme seg vekk med ei bok. «Bibliotek er spesielle stader der barn kan lese, lære og skape. Deichman Biblo Tøyen er blant dei kulaste av dei alle», skreiv Time Magazine.
Stråmannen og skjermen
Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Digital ettertanke
Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digitalstrategien er ingen revolusjon.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Våpentrening for sivilistar i Lviv i Ukraina 25. januar.
Foto: Roman Baluk / Reuters / NTB
Alt vert heitare – badstova òg
Trass i det konstante trugsmålet om krig, må det gå ganske bra i dette landet. Korleis kunne president Zelenskyj elles ha lova kvar einaste vaksinerte person over 60 år ein smarttelefon?
«Det digitale vil alltid være bedre»
Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen, er like positiv til digitale læremiddel som da ho var sjef for IKT-Norge.
Resultat frå nasjonale prøver i lesing ved Jong skole i Bærum frå 2015 til 2019.
Kjelde: Utdanningsdirektoratet
«Knakk lesekoden i racerfart»
Jong skole i Bærum fekk innovasjonspris frå staten for Ipad-satsinga si. Resultata i lesing på nasjonale prøver har blitt markert dårlegare i åra etterpå.
Læring gjennom appar på smarttelefonar kom snart til å slå gjennom i nordisk skule, hevda Horizon-rapporten i 2015. Dessverre var mobilforbodet ved mange skular eit hinder for at den digitale kompetansen til elevane kom til sin rett.
Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Teknologireklame med statsstøtte
Om symbiosen mellom eit norsk forvaltingsorgan og ei amerikansk stifting som var oppretta for å selje meir datateknologi.
– Vi har ikkje hevda at det var forsking
Horizon-rapportane var ikkje forsking, men trendanalysar, seier Trond Ingebretsen, tidlegare direktør ved Senter for IKT i utdanninga.
– Vi treng meir kunnskap om konsekvensane skjermbruk har for helsa, læringa, livskvaliteten og oppveksten til barn og unge, ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ( AP).
Foto: Shutterstock / NTB
Alt digitalt er ikkje lenger berre genialt
Motivasjonen til elevane fell, medan skjermbruken aukar. Det er på høg tid å styre bruken av teknologi i skulen, og dette er regjeringa i full gang med.
Dei siste åra har iPad blitt ein del av standardutrustinga for tusentals norske skuleelevar.
Billion Photos / Shutterstock / NTB
Tid for omstart
I nabolaget mitt på Tøyen i Oslo ligg det eit barnebibliotek langt utanom det vanlege. I 2019 vart Deichman Biblo kåra til ein av verdas kulaste stader for barn av Time Magazine. Der kan ungar mellom 10 og 15 henge etter skuletid, og dei kan gjere langt meir enn å lese bøker: Biblo har entusiastiske og kreative tilsette, her er det turneringar i sjakk og pingpong, ungane kan lage mat og ete han etterpå, dei kan lage ting med 3D-printer eller få leksehjelp. Interiøret inkluderer ein gammal bil, ei vogn frå ein skiheis, djupe sofaer og lune holer i veggen der ein kan gøyme seg vekk med ei bok. «Bibliotek er spesielle stader der barn kan lese, lære og skape. Deichman Biblo Tøyen er blant dei kulaste av dei alle», skreiv Time Magazine.
Stråmannen og skjermen
Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Digital ettertanke
Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digitalstrategien er ingen revolusjon.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Våpentrening for sivilistar i Lviv i Ukraina 25. januar.
Foto: Roman Baluk / Reuters / NTB
Alt vert heitare – badstova òg
Trass i det konstante trugsmålet om krig, må det gå ganske bra i dette landet. Korleis kunne president Zelenskyj elles ha lova kvar einaste vaksinerte person over 60 år ein smarttelefon?
«Det digitale vil alltid være bedre»
Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen, er like positiv til digitale læremiddel som da ho var sjef for IKT-Norge.
Resultat frå nasjonale prøver i lesing ved Jong skole i Bærum frå 2015 til 2019.
Kjelde: Utdanningsdirektoratet
«Knakk lesekoden i racerfart»
Jong skole i Bærum fekk innovasjonspris frå staten for Ipad-satsinga si. Resultata i lesing på nasjonale prøver har blitt markert dårlegare i åra etterpå.
Læring gjennom appar på smarttelefonar kom snart til å slå gjennom i nordisk skule, hevda Horizon-rapporten i 2015. Dessverre var mobilforbodet ved mange skular eit hinder for at den digitale kompetansen til elevane kom til sin rett.
Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Teknologireklame med statsstøtte
Om symbiosen mellom eit norsk forvaltingsorgan og ei amerikansk stifting som var oppretta for å selje meir datateknologi.
– Vi har ikkje hevda at det var forsking
Horizon-rapportane var ikkje forsking, men trendanalysar, seier Trond Ingebretsen, tidlegare direktør ved Senter for IKT i utdanninga.