Stråmannen og skjermen
Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Digital ettertanke
Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digitalstrategien er ingen revolusjon.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Våpentrening for sivilistar i Lviv i Ukraina 25. januar.
Foto: Roman Baluk / Reuters / NTB
Alt vert heitare – badstova òg
Trass i det konstante trugsmålet om krig, må det gå ganske bra i dette landet. Korleis kunne president Zelenskyj elles ha lova kvar einaste vaksinerte person over 60 år ein smarttelefon?
«Det digitale vil alltid være bedre»
Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen, er like positiv til digitale læremiddel som da ho var sjef for IKT-Norge.
Resultat frå nasjonale prøver i lesing ved Jong skole i Bærum frå 2015 til 2019.
Kjelde: Utdanningsdirektoratet
«Knakk lesekoden i racerfart»
Jong skole i Bærum fekk innovasjonspris frå staten for Ipad-satsinga si. Resultata i lesing på nasjonale prøver har blitt markert dårlegare i åra etterpå.
– Vi har ikkje hevda at det var forsking
Horizon-rapportane var ikkje forsking, men trendanalysar, seier Trond Ingebretsen, tidlegare direktør ved Senter for IKT i utdanninga.
Læring gjennom appar på smarttelefonar kom snart til å slå gjennom i nordisk skule, hevda Horizon-rapporten i 2015. Dessverre var mobilforbodet ved mange skular eit hinder for at den digitale kompetansen til elevane kom til sin rett.
Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Teknologireklame med statsstøtte
Om symbiosen mellom eit norsk forvaltingsorgan og ei amerikansk stifting som var oppretta for å selje meir datateknologi.
Nettbrettpilotane i Bærum
– Om ein skal vere innovativ, må ein vere villig til å gå ut i det ukjende, seier Haakon Kvenna Veum i Bærum Høgre.
I dag tek ei rekkje norske barneskular i bruk nettbrett som Ipad. Somme skular gjev brett til elevane også i første trinnet. Illustrasjonsf
Foto: Morten Holm / NTB / Scanpix
35 år med datasatsing på usikker grunn
Sidan 1984 har skulepolitikarane håpa at datamaskiner skal lette læringa. Dokumentasjonen manglar enno.
Stråmannen og skjermen
Tida då ein kunne bruke middelklasseforeldra si frykt for å ikkje vere på lag med framtida til å drive fram digitalisering i skulen, ser ut til å vere over.
Elevar som gjer skulearbeid på nettbrett på ein barneskule i Trondheim.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Digital ettertanke
Kunnskapsminister Tonje Brenna vil tenkje nytt om skjerm og papir i skulen. Men den nye digitalstrategien er ingen revolusjon.
Nær 80 prosent av norske skular har no digitale einingar til alle elevar på 1. og 2. trinn. No kjem forskinga om kva nettbruken har å seie for skriveutviklinga og handskrifta til elevane.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Dei nye skriftlærde
Elevar som får skriveopplæring på nettbrett, lærer like godt å skrive som dei som lærer å skrive for hand, men fyrst etter at dei har fått handskriftopplæring.
Våpentrening for sivilistar i Lviv i Ukraina 25. januar.
Foto: Roman Baluk / Reuters / NTB
Alt vert heitare – badstova òg
Trass i det konstante trugsmålet om krig, må det gå ganske bra i dette landet. Korleis kunne president Zelenskyj elles ha lova kvar einaste vaksinerte person over 60 år ein smarttelefon?
«Det digitale vil alltid være bedre»
Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen, er like positiv til digitale læremiddel som da ho var sjef for IKT-Norge.
Resultat frå nasjonale prøver i lesing ved Jong skole i Bærum frå 2015 til 2019.
Kjelde: Utdanningsdirektoratet
«Knakk lesekoden i racerfart»
Jong skole i Bærum fekk innovasjonspris frå staten for Ipad-satsinga si. Resultata i lesing på nasjonale prøver har blitt markert dårlegare i åra etterpå.
– Vi har ikkje hevda at det var forsking
Horizon-rapportane var ikkje forsking, men trendanalysar, seier Trond Ingebretsen, tidlegare direktør ved Senter for IKT i utdanninga.
Læring gjennom appar på smarttelefonar kom snart til å slå gjennom i nordisk skule, hevda Horizon-rapporten i 2015. Dessverre var mobilforbodet ved mange skular eit hinder for at den digitale kompetansen til elevane kom til sin rett.
Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Teknologireklame med statsstøtte
Om symbiosen mellom eit norsk forvaltingsorgan og ei amerikansk stifting som var oppretta for å selje meir datateknologi.
Nettbrettpilotane i Bærum
– Om ein skal vere innovativ, må ein vere villig til å gå ut i det ukjende, seier Haakon Kvenna Veum i Bærum Høgre.
I dag tek ei rekkje norske barneskular i bruk nettbrett som Ipad. Somme skular gjev brett til elevane også i første trinnet. Illustrasjonsf
Foto: Morten Holm / NTB / Scanpix
35 år med datasatsing på usikker grunn
Sidan 1984 har skulepolitikarane håpa at datamaskiner skal lette læringa. Dokumentasjonen manglar enno.