Alt digitalt er ikkje lenger berre genialt
– Vi treng meir kunnskap om konsekvensane skjermbruk har for helsa, læringa, livskvaliteten og oppveksten til barn og unge, ifølge kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ( AP).
Foto: Shutterstock / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skule
Motivasjonen til elevane fell, medan skjermbruken aukar. Det er på høg tid å styre bruken av teknologi i skulen, og dette er regjeringa i full gang med.
Sjølv om det er mykje som er bra med norsk skule, er det diverre mange piler som peikar i feil retning. Norske barn les både mindre og dårlegare enn før, og skjermbruken aukar.
Per Anders Todal skriv i ein kommentar i Dag og Tid 22. desember at han i fleire år har vore uroa for digitaliseringa i skulen, for reklamepress og manglande kontroll over kva elever kan sjå på i undervisningstida. Eg deler denne uroa. Bruken av skjerm i skulen har halde fram lenge utan at politikarane har stilt kritiske spørsmål. Med denne regjeringa har det skjedd ei endring. Vi skal stanse den ukritiske digitaliseringa av skulen. Alt digitalt er ikkje lenger berre genialt.
Vi er i gang med fleire grep. Framover vil arbeidet handle om kvalitet og ikkje kvantitet, og kva som er det beste for læringa til elevane. Det er mange skular og lærarar som jobbar godt og kunnskapsbasert med digitalisering i norsk skule, men mange ønsker seg meir støtte. Vi har derfor lansert ein strategi for digital kompetanse og infrastruktur saman med KS. Vi vil mellom anna lage ein nasjonal tenestekatalog over tilgjengelege læremiddel i marknaden som kan hjelpe skular og lærarar til å velje digitale læremiddel av god kvalitet.
Vi treng også meir kunnskap om konsekvensane skjermbruk har for helsa, læringa, livskvaliteten og oppveksten til barn og unge. Regjeringa har sett ned eit utval som ser på dette, og før jul fekk eg den første delrapporten. Rapporten viser at elevane bør lese meir på papir. Derfor har regjeringa øyremerkt pengar til fysiske lærebøker til kommunane. I år gjev vi også meir pengar til skulebiblioteka, leselystprosjekt og tiltak som skal auke kompetansen til lærarane.
Elevane våre skal lære meir og betre. Då må dei kunne konsentrere seg i klasseromma. Dei negative effektane av mobilbruk på skulen er veldokumenterte. Skular som har kasta ut mobilen, har betre faglege resultat, mindre mobbing og betre sosialt miljø. Når forskinga er klar, skal vi vere like tydelege. Eg har derfor bede Utdanningsdirektoratet kome med ei tilråding om bruk av mobiltelefonar i skulen, som er venta om kort tid.
Digital teknologi kan brukast til mykje, og skulen skal vere med på den digitale utviklinga. Diverre trur eg den store digitaliseringa av norsk skule og omfanget av strøymetenester og sosiale medium dei siste ti åra har verka negativt på leselysta og leseferdigheitene til barna våre. Bøker eller skjerm er ikkje anten-eller, skulane må ha eit reelt val og finne den rette balansen.
Kari Nessa Nordtun (Ap) er kunnskapsminister.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Skule
Motivasjonen til elevane fell, medan skjermbruken aukar. Det er på høg tid å styre bruken av teknologi i skulen, og dette er regjeringa i full gang med.
Sjølv om det er mykje som er bra med norsk skule, er det diverre mange piler som peikar i feil retning. Norske barn les både mindre og dårlegare enn før, og skjermbruken aukar.
Per Anders Todal skriv i ein kommentar i Dag og Tid 22. desember at han i fleire år har vore uroa for digitaliseringa i skulen, for reklamepress og manglande kontroll over kva elever kan sjå på i undervisningstida. Eg deler denne uroa. Bruken av skjerm i skulen har halde fram lenge utan at politikarane har stilt kritiske spørsmål. Med denne regjeringa har det skjedd ei endring. Vi skal stanse den ukritiske digitaliseringa av skulen. Alt digitalt er ikkje lenger berre genialt.
Vi er i gang med fleire grep. Framover vil arbeidet handle om kvalitet og ikkje kvantitet, og kva som er det beste for læringa til elevane. Det er mange skular og lærarar som jobbar godt og kunnskapsbasert med digitalisering i norsk skule, men mange ønsker seg meir støtte. Vi har derfor lansert ein strategi for digital kompetanse og infrastruktur saman med KS. Vi vil mellom anna lage ein nasjonal tenestekatalog over tilgjengelege læremiddel i marknaden som kan hjelpe skular og lærarar til å velje digitale læremiddel av god kvalitet.
Vi treng også meir kunnskap om konsekvensane skjermbruk har for helsa, læringa, livskvaliteten og oppveksten til barn og unge. Regjeringa har sett ned eit utval som ser på dette, og før jul fekk eg den første delrapporten. Rapporten viser at elevane bør lese meir på papir. Derfor har regjeringa øyremerkt pengar til fysiske lærebøker til kommunane. I år gjev vi også meir pengar til skulebiblioteka, leselystprosjekt og tiltak som skal auke kompetansen til lærarane.
Elevane våre skal lære meir og betre. Då må dei kunne konsentrere seg i klasseromma. Dei negative effektane av mobilbruk på skulen er veldokumenterte. Skular som har kasta ut mobilen, har betre faglege resultat, mindre mobbing og betre sosialt miljø. Når forskinga er klar, skal vi vere like tydelege. Eg har derfor bede Utdanningsdirektoratet kome med ei tilråding om bruk av mobiltelefonar i skulen, som er venta om kort tid.
Digital teknologi kan brukast til mykje, og skulen skal vere med på den digitale utviklinga. Diverre trur eg den store digitaliseringa av norsk skule og omfanget av strøymetenester og sosiale medium dei siste ti åra har verka negativt på leselysta og leseferdigheitene til barna våre. Bøker eller skjerm er ikkje anten-eller, skulane må ha eit reelt val og finne den rette balansen.
Kari Nessa Nordtun (Ap) er kunnskapsminister.
Fleire artiklar
Det oppstår misvisande biletet av at covid-19 forårsakar Alzheimer, meiner Preben Aavitsland ve FHI.
Foto: Erik Johansen / NTB
Meir om seinfølgjer
Den årlege rapporten FHI har publisert, syner at dødeligheita blant personar under 40 år har vore nokså stabil sidan 2015.
Gukesh kan verta den klart yngste verdsmeisteren i historia. Carlsen var nesten fem år eldre då han vann kandidatturneringa og vart verdsmeister i 2013.
Foto: Maria Jemeljanova / Fide
«Sjølv har eg heller aldri sett ein så mogen 17-åring, korkje på eller utanfor sjakkbrettet.»
Line Eldring har leidd utvalet som tilrår at Noreg både bør vidareføre og utvide samarbeidet med EU på nye område framover. Ho la nyleg fram utgreiinga «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» for utanriksminister Espen Barth Eide.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Veksande fjernstyre
Tilknytinga vår til EU veks og veks, både gjennom EØS-avtalen og utanfor, ifølgje ei ny utgreiing. Og det er få som kjenner heilskapen.
Kina fyrer på alle sylindrane: Ingen bygger ut så mykje kolkraft som kinesarane gjer. Biletet viser eit kolkraftverk i Dingzhou i Hebei-provinsen.
Foto: Ng Han Guan / AP / NTB
Ein straum av problem
Straumforbruket i verda aukar framleis raskare enn fornybar kraftproduksjon. Kolkraftverk skal varme kloden i mange år enno.
Ludmila Shabelnyk syner bilete av sonen Ivan i landsbyen Kapitolivka ved Izium i Ukraina, 25. september 2022. Russiske okkupasjonsstyrkar mishandla Ivan grovt før dei drap han. Landsbyen vart seinare gjenerobra av ukrainske styrkar.
Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB
Overgrep som skakar folkeretten
Okkupasjonsmakta Russland viser ingen respekt for konvensjonen som skal verne sivile i krig.