Carl Frode Tiller debuterte i 2001 og har fått fleire prisar for romanane sine.
Foto: Trine Melhuus
Vondt og vakkert
«Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder», kunne Fredrik Stabel slå fast, og med dette som utgangspunkt kan ein lese eit intervju i Adresseavisen nyleg der Carl Frode Tiller for første gong snakkar om ei oppleving han som ung mann hadde på ei reise i Guatemala. Han og ein kompis budde på eit pensjonat, og ei natt høyrde dei kampgny, rop og stemmer frå trefningar mellom mayaindianarar og spanske conquistadorar. På eit vis hadde tida rivna, og dei døde strøymde inn i rommet som draum eller røyndom. Denne paranormale opplevinga trekker Tiller inn i Flukt, omarbeidd og tilpassa handlinga. I intervjuet avvæpnar Tiller seg sjølv med eit smil: «Æ har itj vorte religiøs.»
Kjersti Feldt Anfinnsen fekk tre prisar for gjennombrotsromanen som kom ut i 2019.
Foto: Marius Fiskum
Vital leseoppleving
For romanen De siste kjærtegn (2019) fekk Kjersti Anfinnsen tre litterære prisar. Gjennombrotsromanen, som handla om den pensjonerte hjartekirurgen Birgitte Solheim, har no fått sin oppfølgjar i romanen Øyeblikk for evigheten.
Iram Haq er filmskapar og har gjeve ut fleire bøker, no også den første romanen.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Uforløyst
39 år gamle single Sofia (døypt Safia) bur i Oslo og har hyppige snarturar til andre europeiske storbyar. Når faren (opphaveleg indisk) blir alvorleg sjuk, flyttar ho heim til han og mora, motivert kanskje meir av pengenaud enn av omsut.
Hanna Dahl har utdanning i språk og litteratur med vekt på Russland og det tidlegare Jugoslavia.
Foto: Julie Pike
Skuld og ansvar
Da eg for mange år sidan kom til Krødsherad, fann eg til mi forundring ei dansk piratutgåve av Hitlers Min kamp i det kombinerte skole- og folkebiblioteket. Saman med Hitlers manifest låg det stablar av NS-avisa Folk og Land med landssvikoppgjeret som eit overordna tema gjennom heile etterkrigstida fram til avisa gjekk inn i 2004. Eg mistenkte at det gamle NS-miljøet i bygda på denne måten ville markere si uskuld, diskret, men tydeleg nok.
Carl Frode Tiller debuterte i 2001 og har fått fleire prisar for romanane sine.
Foto: Trine Melhuus
Vondt og vakkert
«Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder», kunne Fredrik Stabel slå fast, og med dette som utgangspunkt kan ein lese eit intervju i Adresseavisen nyleg der Carl Frode Tiller for første gong snakkar om ei oppleving han som ung mann hadde på ei reise i Guatemala. Han og ein kompis budde på eit pensjonat, og ei natt høyrde dei kampgny, rop og stemmer frå trefningar mellom mayaindianarar og spanske conquistadorar. På eit vis hadde tida rivna, og dei døde strøymde inn i rommet som draum eller røyndom. Denne paranormale opplevinga trekker Tiller inn i Flukt, omarbeidd og tilpassa handlinga. I intervjuet avvæpnar Tiller seg sjølv med eit smil: «Æ har itj vorte religiøs.»
Kjersti Feldt Anfinnsen fekk tre prisar for gjennombrotsromanen som kom ut i 2019.
Foto: Marius Fiskum
Vital leseoppleving
For romanen De siste kjærtegn (2019) fekk Kjersti Anfinnsen tre litterære prisar. Gjennombrotsromanen, som handla om den pensjonerte hjartekirurgen Birgitte Solheim, har no fått sin oppfølgjar i romanen Øyeblikk for evigheten.
Iram Haq er filmskapar og har gjeve ut fleire bøker, no også den første romanen.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Uforløyst
39 år gamle single Sofia (døypt Safia) bur i Oslo og har hyppige snarturar til andre europeiske storbyar. Når faren (opphaveleg indisk) blir alvorleg sjuk, flyttar ho heim til han og mora, motivert kanskje meir av pengenaud enn av omsut.
Hanna Dahl har utdanning i språk og litteratur med vekt på Russland og det tidlegare Jugoslavia.
Foto: Julie Pike
Skuld og ansvar
Da eg for mange år sidan kom til Krødsherad, fann eg til mi forundring ei dansk piratutgåve av Hitlers Min kamp i det kombinerte skole- og folkebiblioteket. Saman med Hitlers manifest låg det stablar av NS-avisa Folk og Land med landssvikoppgjeret som eit overordna tema gjennom heile etterkrigstida fram til avisa gjekk inn i 2004. Eg mistenkte at det gamle NS-miljøet i bygda på denne måten ville markere si uskuld, diskret, men tydeleg nok.