JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Skuld og ansvar

Hanna Dahl skriv med kløkt og innsikt om sjølvforståinga til ein landssvikdømd.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Hanna Dahl har utdanning i språk og litteratur med vekt på Russland og det tidlegare Jugoslavia.

Hanna Dahl har utdanning i språk og litteratur med vekt på Russland og det tidlegare Jugoslavia.

Foto: Julie Pike

Hanna Dahl har utdanning i språk og litteratur med vekt på Russland og det tidlegare Jugoslavia.

Hanna Dahl har utdanning i språk og litteratur med vekt på Russland og det tidlegare Jugoslavia.

Foto: Julie Pike

3327
20211022
3327
20211022

Roman

Hanna Dahl:

Kraft

Gyldendal

Da eg for mange år sidan kom til Krødsherad, fann eg til mi forundring ei dansk piratutgåve av Hitlers Min kamp i det kombinerte skole- og folkebiblioteket. Saman med Hitlers manifest låg det stablar av NS-avisa Folk og Land med landssvikoppgjeret som eit overordna tema gjennom heile etterkrigstida fram til avisa gjekk inn i 2004. Eg mistenkte at det gamle NS-miljøet i bygda på denne måten ville markere si uskuld, diskret, men tydeleg nok.

Hanna Dahl går i romanen Kraft inn i NS-miljøet si sjølvforståing etter krigen, og gjennom forteljaren Olav kjem lesaren tett på det tankegodset som motiverte mange ungdommar til å melde seg til tysk frontteneste. Det ideologiske og det rasehygieniske blir dempa ned; i staden er det kampen mot bolsjevismen, kampen for Finland og kampen for Noreg som blir framheva saman med eventyrlysta og spenninga. Men dei langt fleste frontkjemparane var medlemmer av NS, og NS var tufta på antisemittisme og nazistisk ideologi.

Forsoning

Femti år etter krigen prøver Olav å oppsummere sitt eige liv, og han søker ikkje nåde, snarare ei forsoning med seg sjølv og med samfunnet rundt seg: «Jeg antar at jeg leter etter spor av menneskelighet.» Det menneskelege dukkar stadig opp utover i romanen i form av å «øve seg på å være menneske» og i form av å «finne måter å leve med oss selv på» og å «sammenstille en versjon av virkeligheten vi kan leve med». «Du og dine kunne ha vært en av oss», seier han også, «vi var så sørgelig allminnelige» og «vi var disponert for forblindelser». Men han søker inga oppreising, han ber berre om å bli forstått ut frå dei motiva han hadde, og i hans auge var dei heiderlege nok.

Romanen vekslar mellom ei kronologisk framstilling og refleksjonar og tilbakeblikk i ettertid. Stoffet er langt på veg dokumentarisk, gjennom Landssvikarkivet og gjennom litteratur som skildrar Operation Schneehund. Fem norske og ein finsk agent blir frakta med U-711 frå ubåthamna i Kilbotn sør for Harstad til Seglodden i Persfjorden vest for Vadsø for å rapportere om russisk aktivitet på Varangerhalvøya. Det er i midten av april 1945, berre nokre veker før tyskarane kapitulerer.

Blind lojalitet

Oppdraget i seg sjølv er meiningslaust, men dei seks agentane er blindt lojale mot det meiningslause, sjølv om desillusjonen, desperasjonen og uvissa kryp nærare og går dei meir og meir på nervane slik at den indre disiplinen i gruppa blir utfordra og etter kvart bryt saman, før dei ei veke etter at krigen er over, melder seg for norske styrkar i området.

Kor påliteleg er Olav si framstilling; held han dommedag over seg sjølv, eller prøver han å bortforklare? Her løftar Hanna Dahl teksten inn i det tvitydige, og det blir opp til lesaren å dømme, for sjølv om dommen mot Olav blei forkynt 6. mai 1946 og sett til tolv års straffarbeid, så er det dette med krigen og landssvikoppgjeret: Vi blir aldri ferdige med det.

Hanna Dahl debuterte med novellesamlinga Rønneimperiet i 2015, og ho opplevde som debutant å bli innstilt til Brageprisen. Oppfølgjaren Kraft stadfestar det litterære talentet ein såg ved debuten.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Hanna Dahl:

Kraft

Gyldendal

Da eg for mange år sidan kom til Krødsherad, fann eg til mi forundring ei dansk piratutgåve av Hitlers Min kamp i det kombinerte skole- og folkebiblioteket. Saman med Hitlers manifest låg det stablar av NS-avisa Folk og Land med landssvikoppgjeret som eit overordna tema gjennom heile etterkrigstida fram til avisa gjekk inn i 2004. Eg mistenkte at det gamle NS-miljøet i bygda på denne måten ville markere si uskuld, diskret, men tydeleg nok.

Hanna Dahl går i romanen Kraft inn i NS-miljøet si sjølvforståing etter krigen, og gjennom forteljaren Olav kjem lesaren tett på det tankegodset som motiverte mange ungdommar til å melde seg til tysk frontteneste. Det ideologiske og det rasehygieniske blir dempa ned; i staden er det kampen mot bolsjevismen, kampen for Finland og kampen for Noreg som blir framheva saman med eventyrlysta og spenninga. Men dei langt fleste frontkjemparane var medlemmer av NS, og NS var tufta på antisemittisme og nazistisk ideologi.

Forsoning

Femti år etter krigen prøver Olav å oppsummere sitt eige liv, og han søker ikkje nåde, snarare ei forsoning med seg sjølv og med samfunnet rundt seg: «Jeg antar at jeg leter etter spor av menneskelighet.» Det menneskelege dukkar stadig opp utover i romanen i form av å «øve seg på å være menneske» og i form av å «finne måter å leve med oss selv på» og å «sammenstille en versjon av virkeligheten vi kan leve med». «Du og dine kunne ha vært en av oss», seier han også, «vi var så sørgelig allminnelige» og «vi var disponert for forblindelser». Men han søker inga oppreising, han ber berre om å bli forstått ut frå dei motiva han hadde, og i hans auge var dei heiderlege nok.

Romanen vekslar mellom ei kronologisk framstilling og refleksjonar og tilbakeblikk i ettertid. Stoffet er langt på veg dokumentarisk, gjennom Landssvikarkivet og gjennom litteratur som skildrar Operation Schneehund. Fem norske og ein finsk agent blir frakta med U-711 frå ubåthamna i Kilbotn sør for Harstad til Seglodden i Persfjorden vest for Vadsø for å rapportere om russisk aktivitet på Varangerhalvøya. Det er i midten av april 1945, berre nokre veker før tyskarane kapitulerer.

Blind lojalitet

Oppdraget i seg sjølv er meiningslaust, men dei seks agentane er blindt lojale mot det meiningslause, sjølv om desillusjonen, desperasjonen og uvissa kryp nærare og går dei meir og meir på nervane slik at den indre disiplinen i gruppa blir utfordra og etter kvart bryt saman, før dei ei veke etter at krigen er over, melder seg for norske styrkar i området.

Kor påliteleg er Olav si framstilling; held han dommedag over seg sjølv, eller prøver han å bortforklare? Her løftar Hanna Dahl teksten inn i det tvitydige, og det blir opp til lesaren å dømme, for sjølv om dommen mot Olav blei forkynt 6. mai 1946 og sett til tolv års straffarbeid, så er det dette med krigen og landssvikoppgjeret: Vi blir aldri ferdige med det.

Hanna Dahl debuterte med novellesamlinga Rønneimperiet i 2015, og ho opplevde som debutant å bli innstilt til Brageprisen. Oppfølgjaren Kraft stadfestar det litterære talentet ein såg ved debuten.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Kraft stadfestar det litterære talentet ein såg ved debuten.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Ida Lødemel Tvedt
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.

Foto: Trond A. Isaksen

BokMeldingar
Odd W. Surén

Singel og sanatorium

Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.

Foto: Stord vgs

MusikkKultur
Helga JohanneStørdal

Kampen om kunstfaga

Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Den norske fiskeflåten er mangfaldig. Her er ringnotfartøy ved kai i Egersund våren 2017.

Foto: Per Anders Todal

Samfunn
Per Anders Todal

Fiskar er fiskar verst

Striden om kvotemeldinga kan få Fiskarlaget til å rivne.

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen
Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk.  I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Sviskadar frå maneter kan vere smertefulle og gje store skadar på oppdrettsfisk. I 2023 døydde fleire millionar laks etter angrep av perlesnormaneter (Apolemia uvaria).

Foto: Mattilsynet

DyrFeature

Den sure svien

I fjor vart angrep av maneter brått rekna med som ei av dei fem viktigaste årsakene til laksedauden, korleis kan noko slikt skje?

Arve Nilsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis