Kan Skagen er forfattar, essayist og kritikar.
Foto: Eivind Senneset / Cappelen Damm
Ei åndeleg reise
Bergakrypten er ei original bok som ligg litt utanfor vår kulturs mainstream, men nett difor set ho lys på kulturen på ein spanande måte.
Lina Breidablik er fødd i Balestrand og bur i Oslo.
Foto: Daniel Vikum
Ein fest
Om ein skuleelev fekk i oppgåve å greie ut om kva ein roman var, ville eleven mest sannsynleg ikkje trekke fram Lina Breidabliks Heime aleine som kroneksempel. Like fullt er boka ein roman. Det er ein roman som hoppar ikring som ein hare i skogen. Det er ein utruleg likande hare.
Lars Trygve Solli er filosof og bur i Sverige.
Foto: Ekström & Garay
Då Noreg kunne blitt fritt frå Danmark
Lars T. Solli er ein norsk filosof som har slått seg til i Sverige. I denne svenskspråklege romanen går vi inn i ei turbulent tid i Nordens historie. Måten soga er fortald på, er forfriskande uvanleg: 31 små kapittel fører oss gjennom snapshotaktige scenar over 150 sider. Somtid dialogar, somtid konfrontasjonar, somtid tankereferat og somtid novelleliknande småsoger. Undervegs kan ein stogge og tenkje seg om, og gjerne også grave litt i historiske verk.
Jonny Halberg er ein prislønt forfattar som òg har skrive filmmanus og er litteraturkritikar.
Foto: Ann Kristin Aas
Det er ikkje openbert
Jonny Halberg tar oss med på ei reise i død, sorg, løyndomar og familiedynamikk, men òg i ypparleg språkføring og forteljarkunst.
Trude Marstein har skrive ei rekkje bøker i fleire sjangrar. Ho er òg omsetjar og har fått fleire prisar.
Foto: Julie Pike
Eigne behov
«Alt faller fra hverandre og så på plass og så fra hverandre», heiter det i Egne barn, ei av fleire setningar som peikar mot heile tematikken og korleis han blir framstilt. Det som stadig fell frå kvarandre, er relasjonar av den nære sorten – mellom kjærastar og mellom foreldre og barn. Men også inne i menneska går ting i oppløysing for så å bli sette saman på nytt, i ei uendeleg rørsle, den rørsla som kanskje er livet sjølv.
Karin Smirnoff har tidlegare arbeidd som fotograf og journalist. Debutromanen hennar vart kåra til årets vaksenbok då bokhandlane delte ut prisar i Sverige i 2018.
Foto: Bonnier Forlag
Gehenna i Tornedalen
Vi dro opp med mor er den andre boka i trilogien om Jana Kippo. Bøkene har hatt stor suksess i Sverige, og dei to første er komne på norsk. Dette er beinhard bygderealisme, for ikkje å seie bygdenaturalisme, frå små samfunn nord i Sverige.
Elizabeth Strout er skribent og romanforfattar, busett i New York og Maine.
Foto: Leonardo Cendamo
Lucy på sporet
I den koreanske filmen Parasitt frå 2020 flyttar ein fattig familie inn hos ein rik på uærlege premiss, og dei overtar etter kvart både huset og livet til dei rike. Eit gjennomgangsmotiv er at fattigdom kjem til uttrykk på mange vis, også på ei særeiga kroppslukt. I filmen er dette heilt konkret. Hos Strout er det ein indre, mental tilstand: Den som kjem frå fattigdom, går i evig angst for at ho rett og slett stinkar.
Metter Karlsvik fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for debutromanen i 2005.
Foto: Erlend Aas / NTB
Inga kvinne er ei øy
På nesten ingen sider skriv Mette Karlsvik om jorda frå inst til ytst, og om det meste av menneskelivet.
Rune Berg er musikar og har spelt i band som The Margarets og Number Seven Deli. Romanen er debutboka hans.
Foto: Ida Grøytli
Mellom konformitet og fantestykke
Nordvest for Ålesund og vest for Haram ligg øykommunen Giske, der me lyt tru forfattaren Rune Berg voks opp. Han nemner korkje Haram med stor førebokstav eller liten, eller halal, men slik boka skildrar sjølve Giske, er det just i eit slikt ingenmannsland denne oppveksten fann stad, i tidsrommet frå kring 1980 til utpå 1990-talet ein gong.
Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.
Foto: Bjørn-Henrik Lybeck
Den vanskelege andreboka
Det er seks år sidan Maria B. Bokneberg debuterte med romanen Lukta av våt jord om natta (Samlaget, 2016) der ho skreiv om sjølvmord i nær familie og korleis dette pregar dei etterlatne. Oppfølgjaren Vindu mot skogen ligg innanfor den same tematikken. I mellomtida har ho skifte forlag og skifta ut nynorsk med radikalt bokmål med a-endingar i preteritum av svake verb og i bunden eintal av hokjønnsord: «Han ga meg vannmugga og åpna krana.»
Kan Skagen er forfattar, essayist og kritikar.
Foto: Eivind Senneset / Cappelen Damm
Ei åndeleg reise
Bergakrypten er ei original bok som ligg litt utanfor vår kulturs mainstream, men nett difor set ho lys på kulturen på ein spanande måte.
Lina Breidablik er fødd i Balestrand og bur i Oslo.
Foto: Daniel Vikum
Ein fest
Om ein skuleelev fekk i oppgåve å greie ut om kva ein roman var, ville eleven mest sannsynleg ikkje trekke fram Lina Breidabliks Heime aleine som kroneksempel. Like fullt er boka ein roman. Det er ein roman som hoppar ikring som ein hare i skogen. Det er ein utruleg likande hare.
Lars Trygve Solli er filosof og bur i Sverige.
Foto: Ekström & Garay
Då Noreg kunne blitt fritt frå Danmark
Lars T. Solli er ein norsk filosof som har slått seg til i Sverige. I denne svenskspråklege romanen går vi inn i ei turbulent tid i Nordens historie. Måten soga er fortald på, er forfriskande uvanleg: 31 små kapittel fører oss gjennom snapshotaktige scenar over 150 sider. Somtid dialogar, somtid konfrontasjonar, somtid tankereferat og somtid novelleliknande småsoger. Undervegs kan ein stogge og tenkje seg om, og gjerne også grave litt i historiske verk.
Jonny Halberg er ein prislønt forfattar som òg har skrive filmmanus og er litteraturkritikar.
Foto: Ann Kristin Aas
Det er ikkje openbert
Jonny Halberg tar oss med på ei reise i død, sorg, løyndomar og familiedynamikk, men òg i ypparleg språkføring og forteljarkunst.
Trude Marstein har skrive ei rekkje bøker i fleire sjangrar. Ho er òg omsetjar og har fått fleire prisar.
Foto: Julie Pike
Eigne behov
«Alt faller fra hverandre og så på plass og så fra hverandre», heiter det i Egne barn, ei av fleire setningar som peikar mot heile tematikken og korleis han blir framstilt. Det som stadig fell frå kvarandre, er relasjonar av den nære sorten – mellom kjærastar og mellom foreldre og barn. Men også inne i menneska går ting i oppløysing for så å bli sette saman på nytt, i ei uendeleg rørsle, den rørsla som kanskje er livet sjølv.
Karin Smirnoff har tidlegare arbeidd som fotograf og journalist. Debutromanen hennar vart kåra til årets vaksenbok då bokhandlane delte ut prisar i Sverige i 2018.
Foto: Bonnier Forlag
Gehenna i Tornedalen
Vi dro opp med mor er den andre boka i trilogien om Jana Kippo. Bøkene har hatt stor suksess i Sverige, og dei to første er komne på norsk. Dette er beinhard bygderealisme, for ikkje å seie bygdenaturalisme, frå små samfunn nord i Sverige.
Elizabeth Strout er skribent og romanforfattar, busett i New York og Maine.
Foto: Leonardo Cendamo
Lucy på sporet
I den koreanske filmen Parasitt frå 2020 flyttar ein fattig familie inn hos ein rik på uærlege premiss, og dei overtar etter kvart både huset og livet til dei rike. Eit gjennomgangsmotiv er at fattigdom kjem til uttrykk på mange vis, også på ei særeiga kroppslukt. I filmen er dette heilt konkret. Hos Strout er det ein indre, mental tilstand: Den som kjem frå fattigdom, går i evig angst for at ho rett og slett stinkar.
Metter Karlsvik fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for debutromanen i 2005.
Foto: Erlend Aas / NTB
Inga kvinne er ei øy
På nesten ingen sider skriv Mette Karlsvik om jorda frå inst til ytst, og om det meste av menneskelivet.
Rune Berg er musikar og har spelt i band som The Margarets og Number Seven Deli. Romanen er debutboka hans.
Foto: Ida Grøytli
Mellom konformitet og fantestykke
Nordvest for Ålesund og vest for Haram ligg øykommunen Giske, der me lyt tru forfattaren Rune Berg voks opp. Han nemner korkje Haram med stor førebokstav eller liten, eller halal, men slik boka skildrar sjølve Giske, er det just i eit slikt ingenmannsland denne oppveksten fann stad, i tidsrommet frå kring 1980 til utpå 1990-talet ein gong.
Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.
Foto: Bjørn-Henrik Lybeck
Den vanskelege andreboka
Det er seks år sidan Maria B. Bokneberg debuterte med romanen Lukta av våt jord om natta (Samlaget, 2016) der ho skreiv om sjølvmord i nær familie og korleis dette pregar dei etterlatne. Oppfølgjaren Vindu mot skogen ligg innanfor den same tematikken. I mellomtida har ho skifte forlag og skifta ut nynorsk med radikalt bokmål med a-endingar i preteritum av svake verb og i bunden eintal av hokjønnsord: «Han ga meg vannmugga og åpna krana.»