JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 »
Kan Skagen er forfattar, essayist og kritikar.

Kan Skagen er forfattar, essayist og kritikar.

Foto: Eivind Senneset / Cappelen Damm

Ei åndeleg reise

Bergakrypten er ei original bok som ligg litt utanfor vår kulturs mainstream, men nett difor set ho lys på kulturen på ein spanande måte.

JoelHalldorf
Lina Breidablik er fødd i Balestrand og bur i Oslo.

Lina Breidablik er fødd i Balestrand og bur i Oslo.

Foto: Daniel Vikum

Ein fest

Om ein skuleelev fekk i oppgåve å greie ut om kva ein roman var, ville eleven mest sannsynleg ikkje trekke fram Lina Breidabliks Heime aleine som kroneksempel. Like fullt er boka ein roman. Det er ein roman som hoppar ikring som ein hare i skogen. Det er ein utruleg likande hare.

IngvildBræin
Lars Trygve Solli er filosof og bur i Sverige.

Lars Trygve Solli er filosof og bur i Sverige.

Foto: Ekström & Garay

Då Noreg kunne blitt fritt frå Danmark

Lars T. Solli er ein norsk filosof som har slått seg til i Sverige. I denne svenskspråklege romanen går vi inn i ei turbulent tid i Nordens historie. Måten soga er fortald på, er forfriskande uvanleg: 31 små kapittel fører oss gjennom snapshotaktige scenar over 150 sider. Somtid dialogar, somtid konfrontasjonar, somtid tankereferat og somtid novelleliknande småsoger. Undervegs kan ein stogge og tenkje seg om, og gjerne også grave litt i historiske verk.

BjørnKvalsvik Nicolaysen
Jonny Halberg er ein prislønt forfattar som òg har skrive filmmanus og er litteraturkritikar.

Jonny Halberg er ein prislønt forfattar som òg har skrive filmmanus og er litteraturkritikar.

Foto: Ann Kristin Aas

Det er ikkje openbert

Jonny Halberg tar oss med på ei reise i død, sorg, løyndomar og familiedynamikk, men òg i ypparleg språkføring og forteljarkunst.

IngvildBræin
Trude Marstein har skrive ei rekkje bøker i fleire sjangrar. Ho er òg omsetjar og har fått fleire prisar.

Trude Marstein har skrive ei rekkje bøker i fleire sjangrar. Ho er òg omsetjar og har fått fleire prisar.

Foto: Julie Pike

Eigne behov

«Alt faller fra hverandre og så på plass og så fra hverandre», heiter det i Egne barn, ei av fleire setningar som peikar mot heile tematikken og korleis han blir framstilt. Det som stadig fell frå kvarandre, er relasjonar av den nære sorten – mellom kjærastar og mellom foreldre og barn. Men også inne i menneska går ting i oppløysing for så å bli sette saman på nytt, i ei uendeleg rørsle, den rørsla som kanskje er livet sjølv.

HildeVesaas
Karin Smirnoff har tidlegare arbeidd som fotograf og journalist. Debutromanen hennar vart kåra til årets vaksenbok då bokhandlane delte ut prisar i Sverige i 2018.

Karin Smirnoff har tidlegare arbeidd som fotograf og journalist. Debutromanen hennar vart kåra til årets vaksenbok då bokhandlane delte ut prisar i Sverige i 2018.

Foto: Bonnier Forlag

Gehenna i Tornedalen

Vi dro opp med mor er den andre boka i trilogien om Jana Kippo. Bøkene har hatt stor suksess i Sverige, og dei to første er komne på norsk. Dette er beinhard bygderealisme, for ikkje å seie bygdenaturalisme, frå små samfunn nord i Sverige.

HildeVesaas
Elizabeth Strout er skribent og romanforfattar, busett i New York og Maine.

Elizabeth Strout er skribent og romanforfattar, busett i New York og Maine.

Foto: Leonardo Cendamo

Lucy på sporet

I den koreanske filmen Parasitt frå 2020 flyttar ein fattig familie inn hos ein rik på uærlege premiss, og dei overtar etter kvart både huset og livet til dei rike. Eit gjennomgangsmotiv er at fattigdom kjem til uttrykk på mange vis, også på ei særeiga kroppslukt. I filmen er dette heilt konkret. Hos Strout er det ein indre, mental tilstand: Den som kjem frå fattigdom, går i evig angst for at ho rett og slett stinkar.

HildeVesaas
Metter Karlsvik fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for debutromanen i 2005.

Metter Karlsvik fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for debutromanen i 2005.

Foto: Erlend Aas / NTB

Inga kvinne er ei øy

På nesten ingen sider skriv Mette Karlsvik om jorda frå inst til ytst, og om det meste av menneskelivet.

IngvildBræin
Rune Berg er musikar og har spelt i band som The Margarets og Number Seven Deli. Romanen er debutboka hans.

Rune Berg er musikar og har spelt i band som The Margarets og Number Seven Deli. Romanen er debutboka hans.

Foto: Ida Grøytli

Mellom konformitet og fantestykke

Nordvest for Ålesund og vest for Haram ligg øykommunen Giske, der me lyt tru forfattaren Rune Berg voks opp. Han nemner korkje Haram med stor førebokstav eller liten, eller halal, men slik boka skildrar sjølve Giske, er det just i eit slikt ingenmannsland denne oppveksten fann stad, i tidsrommet frå kring 1980 til utpå 1990-talet ein gong.

Odd W.Surén
Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.

Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.

Foto: Bjørn-Henrik Lybeck

Den vanskelege andreboka

Det er seks år sidan Maria B. Bokneberg debuterte med romanen Lukta av våt jord om natta (Samlaget, 2016) der ho skreiv om sjølvmord i nær familie og korleis dette pregar dei etterlatne. Oppfølgjaren Vindu mot skogen ligg innanfor den same tematikken. I mellomtida har ho skifte forlag og skifta ut nynorsk med radikalt bokmål med a-endingar i preteritum av svake verb og i bunden eintal av hokjønnsord: «Han ga meg vannmugga og åpna krana.»

OddmundHagen
1 2 3 »
1 2 3 »
Kan Skagen er forfattar, essayist og kritikar.

Kan Skagen er forfattar, essayist og kritikar.

Foto: Eivind Senneset / Cappelen Damm

Ei åndeleg reise

Bergakrypten er ei original bok som ligg litt utanfor vår kulturs mainstream, men nett difor set ho lys på kulturen på ein spanande måte.

JoelHalldorf
Lina Breidablik er fødd i Balestrand og bur i Oslo.

Lina Breidablik er fødd i Balestrand og bur i Oslo.

Foto: Daniel Vikum

Ein fest

Om ein skuleelev fekk i oppgåve å greie ut om kva ein roman var, ville eleven mest sannsynleg ikkje trekke fram Lina Breidabliks Heime aleine som kroneksempel. Like fullt er boka ein roman. Det er ein roman som hoppar ikring som ein hare i skogen. Det er ein utruleg likande hare.

IngvildBræin
Lars Trygve Solli er filosof og bur i Sverige.

Lars Trygve Solli er filosof og bur i Sverige.

Foto: Ekström & Garay

Då Noreg kunne blitt fritt frå Danmark

Lars T. Solli er ein norsk filosof som har slått seg til i Sverige. I denne svenskspråklege romanen går vi inn i ei turbulent tid i Nordens historie. Måten soga er fortald på, er forfriskande uvanleg: 31 små kapittel fører oss gjennom snapshotaktige scenar over 150 sider. Somtid dialogar, somtid konfrontasjonar, somtid tankereferat og somtid novelleliknande småsoger. Undervegs kan ein stogge og tenkje seg om, og gjerne også grave litt i historiske verk.

BjørnKvalsvik Nicolaysen
Jonny Halberg er ein prislønt forfattar som òg har skrive filmmanus og er litteraturkritikar.

Jonny Halberg er ein prislønt forfattar som òg har skrive filmmanus og er litteraturkritikar.

Foto: Ann Kristin Aas

Det er ikkje openbert

Jonny Halberg tar oss med på ei reise i død, sorg, løyndomar og familiedynamikk, men òg i ypparleg språkføring og forteljarkunst.

IngvildBræin
Trude Marstein har skrive ei rekkje bøker i fleire sjangrar. Ho er òg omsetjar og har fått fleire prisar.

Trude Marstein har skrive ei rekkje bøker i fleire sjangrar. Ho er òg omsetjar og har fått fleire prisar.

Foto: Julie Pike

Eigne behov

«Alt faller fra hverandre og så på plass og så fra hverandre», heiter det i Egne barn, ei av fleire setningar som peikar mot heile tematikken og korleis han blir framstilt. Det som stadig fell frå kvarandre, er relasjonar av den nære sorten – mellom kjærastar og mellom foreldre og barn. Men også inne i menneska går ting i oppløysing for så å bli sette saman på nytt, i ei uendeleg rørsle, den rørsla som kanskje er livet sjølv.

HildeVesaas
Karin Smirnoff har tidlegare arbeidd som fotograf og journalist. Debutromanen hennar vart kåra til årets vaksenbok då bokhandlane delte ut prisar i Sverige i 2018.

Karin Smirnoff har tidlegare arbeidd som fotograf og journalist. Debutromanen hennar vart kåra til årets vaksenbok då bokhandlane delte ut prisar i Sverige i 2018.

Foto: Bonnier Forlag

Gehenna i Tornedalen

Vi dro opp med mor er den andre boka i trilogien om Jana Kippo. Bøkene har hatt stor suksess i Sverige, og dei to første er komne på norsk. Dette er beinhard bygderealisme, for ikkje å seie bygdenaturalisme, frå små samfunn nord i Sverige.

HildeVesaas
Elizabeth Strout er skribent og romanforfattar, busett i New York og Maine.

Elizabeth Strout er skribent og romanforfattar, busett i New York og Maine.

Foto: Leonardo Cendamo

Lucy på sporet

I den koreanske filmen Parasitt frå 2020 flyttar ein fattig familie inn hos ein rik på uærlege premiss, og dei overtar etter kvart både huset og livet til dei rike. Eit gjennomgangsmotiv er at fattigdom kjem til uttrykk på mange vis, også på ei særeiga kroppslukt. I filmen er dette heilt konkret. Hos Strout er det ein indre, mental tilstand: Den som kjem frå fattigdom, går i evig angst for at ho rett og slett stinkar.

HildeVesaas
Metter Karlsvik fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for debutromanen i 2005.

Metter Karlsvik fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for debutromanen i 2005.

Foto: Erlend Aas / NTB

Inga kvinne er ei øy

På nesten ingen sider skriv Mette Karlsvik om jorda frå inst til ytst, og om det meste av menneskelivet.

IngvildBræin
Rune Berg er musikar og har spelt i band som The Margarets og Number Seven Deli. Romanen er debutboka hans.

Rune Berg er musikar og har spelt i band som The Margarets og Number Seven Deli. Romanen er debutboka hans.

Foto: Ida Grøytli

Mellom konformitet og fantestykke

Nordvest for Ålesund og vest for Haram ligg øykommunen Giske, der me lyt tru forfattaren Rune Berg voks opp. Han nemner korkje Haram med stor førebokstav eller liten, eller halal, men slik boka skildrar sjølve Giske, er det just i eit slikt ingenmannsland denne oppveksten fann stad, i tidsrommet frå kring 1980 til utpå 1990-talet ein gong.

Odd W.Surén
Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.

Maria B. Bokneberg er forfattar og fotograf.

Foto: Bjørn-Henrik Lybeck

Den vanskelege andreboka

Det er seks år sidan Maria B. Bokneberg debuterte med romanen Lukta av våt jord om natta (Samlaget, 2016) der ho skreiv om sjølvmord i nær familie og korleis dette pregar dei etterlatne. Oppfølgjaren Vindu mot skogen ligg innanfor den same tematikken. I mellomtida har ho skifte forlag og skifta ut nynorsk med radikalt bokmål med a-endingar i preteritum av svake verb og i bunden eintal av hokjønnsord: «Han ga meg vannmugga og åpna krana.»

OddmundHagen
1 2 3 »