JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 8 »
Avgjerande trekk: Går biskopen framover, kan dronninga slå han ut.

Avgjerande trekk: Går biskopen framover, kan dronninga slå han ut.

Foto: ein Internett-klassikar

Dronning på skrå

Sjakkmetaforane er så vanlege, nærast klisjéfylte, i den politiske diskursen austover at ein vert heilt matt. Den mest klassiske rokaden kom frå Putin og Medvedev i 2008, då presidenten vart statsminister og statsministeren president. Det var berre eit spel, sjølvsagt, og kan henda skulle ein ha avskaffa rokaderegelen, slik verdsmeisteren Kramnik tek til orde for.

Atle Grønn
Jakov Nejsjtadt. Send bilettekst til atle.gronn@ilos.uio.no.

Jakov Nejsjtadt. Send bilettekst til atle.gronn@ilos.uio.no.

Foto: Boris Dolmatovskij Foto: Boris Dolmatovskij / Jakov Nejsjtadt.

Offiseren i Kharkiv

Eg følgde den gamle mannen langt oppi 90-åra. Kvar månad ringde den russisk-aserbajdsjansk-israelske stormeisteren Emil Sutovskij (f. 1977) til Nejsjtadt og rapporterte frå samtalen på Facebook. Det var sjakkinternett på sitt beste.

Atle Grønn
Magnus Carlsen har vore best i 13 år. Går det mot slutten av karrieren hans no?

Magnus Carlsen har vore best i 13 år. Går det mot slutten av karrieren hans no?

Foto: Fide

Den siste sigeren

Det er fleire teikn på at Carlsen-epoken går mot slutten: Eg skriv mindre i Dag og Tid enn før. Magnus Carlsen (32) er ein kvit, rik mann som har byrja spela golf og seier at langsjakk er keisamt. Jukse-striden med den unge amerikanaren Hans Niemann (20) er gravlagd utan avgjerande prov på juks. Ein siste, liten detalj er at Carlsen har sagt frå seg VM-tittelen, som frå 2023 høyrer til kinesaren Ding Liren.

AtleGrønn
Eit vakkert møte mellom Carlsen og Ivantsjuk i Baku.

Eit vakkert møte mellom Carlsen og Ivantsjuk i Baku.

Foto: Fide

Geniduell

Fyrste duell i verdscupen i august: Ivantsjuk trong seks parti for å slå ut ein stormeister frå Chile, medan Carlsen vann 2–0 mot ein georgiar. Andre duell: Carlsen vann snøgt 1,5–0,5 mot landsmannen Tari, medan Ivantsjuk etter fire parti slo ut den 30 år yngre kinesaren Wei Yi, som for nokre år sidan var rekna som det største talentet i verda. Tredje duell: Både Carlsen og Ivantsjuk trong seks parti for å vinna – Carlsen mot ein ung tyskar og Ivantsjuk mot ein tyrkisk stormeister.

AtleGrønn
Gjengen som møtte meg i Vallhall. Elham og Saad til venstre.

Gjengen som møtte meg i Vallhall. Elham og Saad til venstre.

Foto: Helge Brekke Foto: Helge Brekke. Foto: Helge Brekke.

Adoptert av gjengen

Ein dag i juli var eg i Vallhall arena på Oslo aust for å kommentera noregsmeisterskapen. Etter runden – med nesten sju hundre spelarar i aksjon – såg eg fire gutar som vart irettesette av ein vaksen som ikkje ville ha flasker og søppel i hallen. Den eine guten, ein norsk-somaliar, hadde eg prata litt med tidlegare på dagen, så eg gjekk bort til gjengen.

AtleGrønn
Verdsmeisteren Mikhail Tal briljerte i lystig lag med eit handikaptriks: Tal lovde å setja amatøren matt med ein springar på eit felt amatøren valde før partiet. I røynda er dette eit lite handikap, sidan trollmannen Tal kunne veksla inn ein bonde på åttanderada til ein ekstra springar om naudsynt.

Verdsmeisteren Mikhail Tal briljerte i lystig lag med eit handikaptriks: Tal lovde å setja amatøren matt med ein springar på eit felt amatøren valde før partiet. I røynda er dette eit lite handikap, sidan trollmannen Tal kunne veksla inn ein bonde på åttanderada til ein ekstra springar om naudsynt.

Foto: D. Donskoj / Novosti Press

Handikap før og no

Den reine duellen mellom to jamgode hjernar kan, på eit visst nivå, vera ufatteleg interessant. Problemet til duellsportane er at det er heilt uinteressant å spela mot dei som er på eit mykje lægre nivå. Når nokon seier jovialt «vi må ta eit parti ein dag», tenkjer eg alltid «nei, det må vi ikkje».

AtleGrønn
Stormeister Margeir Petursson (63) utanfor banken sin i Lviv.

Stormeister Margeir Petursson (63) utanfor banken sin i Lviv.

Foto: Iryna Vorobjova.

Islendingen i Lviv

Det er nesten ikkje til å tru at vesle Island spela 2–2 mot giganten Sovjetunionen i sjakk-OL i 1986. Garri Kasparov vann partiet sitt, men Margeir Petursson utlikna landskampen med siger mot Vitalij Tsjesjkovskij.

AtleGrønn
Kva vil Alireza Firouzja med livet sitt?

Kva vil Alireza Firouzja med livet sitt?

Foto: Grand Chess Tour/ Lennart Ootes

Vel til mote

Magnus Carlsens trenarar gjennom ti år var Peter Heine Nielsen og Laurent Fressinet. Men verdsmeisteren ville alltid ha med ein joker på treningssamlingane, ein ukjend fjerdemann. Det er enklare å spela sjakk, tennis, fotball og basket med fire enn med tre. I 2015 var jokeren kinesaren Ding Liren, som ikkje kunne tru si eiga lukke over ein uventa invitasjon til ei veke med Carlsen på luksushotell i Doha.

AtleGrønn
Den 17. verdsmeisteren, Ding Liren, i godt humør i lag med den 13. verdsmeisteren, Garri Kasparov, under ei turnering i Romania denne veka.

Den 17. verdsmeisteren, Ding Liren, i godt humør i lag med den 13. verdsmeisteren, Garri Kasparov, under ei turnering i Romania denne veka.

Foto: Lennart Ootes

Ding XVII

Ding Liren såg ikkje ut som ein verdsmeister då 21-åringen og det kinesiske laget vart «olympiske meistrar» (i sjakksporten er nemninga «olympiade» innarbeidd, men heilt malplassert) i Tromsø i 2014. Eg sat i OL-studioet i NRK og fekk æra av å intervjua gullvinnaren direkte på TV.

AtleGrønn
I siste parti fekk vi sjå Ding Liren briljera med eit mot som fyrst såg ut som rein hybris.

I siste parti fekk vi sjå Ding Liren briljera med eit mot som fyrst såg ut som rein hybris.

Foto: Stev Bonhage

Kinesisk visdom

Det er ikkje lenge sidan vestleg sjakk var eit ukjent spel i Kina. Den nederlandske stormeisteren Jan Hein Donner lanserte eit teorem før møtet med Kina i sjakk-OL i 1978: «Det er umogleg for ein sjakkmeister frå Vesten å tapa mot ein kinesar.» Fråsegna vert rekna som eit historisk vendepunkt då Donner eit par timar seinare tapte mot Liu Wenzhe etter berre 20 trekk.

AtleGrønn
1 2 3 4 ... 8 »
1 2 3 4 ... 8 »
Avgjerande trekk: Går biskopen framover, kan dronninga slå han ut.

Avgjerande trekk: Går biskopen framover, kan dronninga slå han ut.

Foto: ein Internett-klassikar

Dronning på skrå

Sjakkmetaforane er så vanlege, nærast klisjéfylte, i den politiske diskursen austover at ein vert heilt matt. Den mest klassiske rokaden kom frå Putin og Medvedev i 2008, då presidenten vart statsminister og statsministeren president. Det var berre eit spel, sjølvsagt, og kan henda skulle ein ha avskaffa rokaderegelen, slik verdsmeisteren Kramnik tek til orde for.

Atle Grønn
Jakov Nejsjtadt. Send bilettekst til atle.gronn@ilos.uio.no.

Jakov Nejsjtadt. Send bilettekst til atle.gronn@ilos.uio.no.

Foto: Boris Dolmatovskij Foto: Boris Dolmatovskij / Jakov Nejsjtadt.

Offiseren i Kharkiv

Eg følgde den gamle mannen langt oppi 90-åra. Kvar månad ringde den russisk-aserbajdsjansk-israelske stormeisteren Emil Sutovskij (f. 1977) til Nejsjtadt og rapporterte frå samtalen på Facebook. Det var sjakkinternett på sitt beste.

Atle Grønn
Magnus Carlsen har vore best i 13 år. Går det mot slutten av karrieren hans no?

Magnus Carlsen har vore best i 13 år. Går det mot slutten av karrieren hans no?

Foto: Fide

Den siste sigeren

Det er fleire teikn på at Carlsen-epoken går mot slutten: Eg skriv mindre i Dag og Tid enn før. Magnus Carlsen (32) er ein kvit, rik mann som har byrja spela golf og seier at langsjakk er keisamt. Jukse-striden med den unge amerikanaren Hans Niemann (20) er gravlagd utan avgjerande prov på juks. Ein siste, liten detalj er at Carlsen har sagt frå seg VM-tittelen, som frå 2023 høyrer til kinesaren Ding Liren.

AtleGrønn
Eit vakkert møte mellom Carlsen og Ivantsjuk i Baku.

Eit vakkert møte mellom Carlsen og Ivantsjuk i Baku.

Foto: Fide

Geniduell

Fyrste duell i verdscupen i august: Ivantsjuk trong seks parti for å slå ut ein stormeister frå Chile, medan Carlsen vann 2–0 mot ein georgiar. Andre duell: Carlsen vann snøgt 1,5–0,5 mot landsmannen Tari, medan Ivantsjuk etter fire parti slo ut den 30 år yngre kinesaren Wei Yi, som for nokre år sidan var rekna som det største talentet i verda. Tredje duell: Både Carlsen og Ivantsjuk trong seks parti for å vinna – Carlsen mot ein ung tyskar og Ivantsjuk mot ein tyrkisk stormeister.

AtleGrønn
Gjengen som møtte meg i Vallhall. Elham og Saad til venstre.

Gjengen som møtte meg i Vallhall. Elham og Saad til venstre.

Foto: Helge Brekke Foto: Helge Brekke. Foto: Helge Brekke.

Adoptert av gjengen

Ein dag i juli var eg i Vallhall arena på Oslo aust for å kommentera noregsmeisterskapen. Etter runden – med nesten sju hundre spelarar i aksjon – såg eg fire gutar som vart irettesette av ein vaksen som ikkje ville ha flasker og søppel i hallen. Den eine guten, ein norsk-somaliar, hadde eg prata litt med tidlegare på dagen, så eg gjekk bort til gjengen.

AtleGrønn
Verdsmeisteren Mikhail Tal briljerte i lystig lag med eit handikaptriks: Tal lovde å setja amatøren matt med ein springar på eit felt amatøren valde før partiet. I røynda er dette eit lite handikap, sidan trollmannen Tal kunne veksla inn ein bonde på åttanderada til ein ekstra springar om naudsynt.

Verdsmeisteren Mikhail Tal briljerte i lystig lag med eit handikaptriks: Tal lovde å setja amatøren matt med ein springar på eit felt amatøren valde før partiet. I røynda er dette eit lite handikap, sidan trollmannen Tal kunne veksla inn ein bonde på åttanderada til ein ekstra springar om naudsynt.

Foto: D. Donskoj / Novosti Press

Handikap før og no

Den reine duellen mellom to jamgode hjernar kan, på eit visst nivå, vera ufatteleg interessant. Problemet til duellsportane er at det er heilt uinteressant å spela mot dei som er på eit mykje lægre nivå. Når nokon seier jovialt «vi må ta eit parti ein dag», tenkjer eg alltid «nei, det må vi ikkje».

AtleGrønn
Stormeister Margeir Petursson (63) utanfor banken sin i Lviv.

Stormeister Margeir Petursson (63) utanfor banken sin i Lviv.

Foto: Iryna Vorobjova.

Islendingen i Lviv

Det er nesten ikkje til å tru at vesle Island spela 2–2 mot giganten Sovjetunionen i sjakk-OL i 1986. Garri Kasparov vann partiet sitt, men Margeir Petursson utlikna landskampen med siger mot Vitalij Tsjesjkovskij.

AtleGrønn
Kva vil Alireza Firouzja med livet sitt?

Kva vil Alireza Firouzja med livet sitt?

Foto: Grand Chess Tour/ Lennart Ootes

Vel til mote

Magnus Carlsens trenarar gjennom ti år var Peter Heine Nielsen og Laurent Fressinet. Men verdsmeisteren ville alltid ha med ein joker på treningssamlingane, ein ukjend fjerdemann. Det er enklare å spela sjakk, tennis, fotball og basket med fire enn med tre. I 2015 var jokeren kinesaren Ding Liren, som ikkje kunne tru si eiga lukke over ein uventa invitasjon til ei veke med Carlsen på luksushotell i Doha.

AtleGrønn
Den 17. verdsmeisteren, Ding Liren, i godt humør i lag med den 13. verdsmeisteren, Garri Kasparov, under ei turnering i Romania denne veka.

Den 17. verdsmeisteren, Ding Liren, i godt humør i lag med den 13. verdsmeisteren, Garri Kasparov, under ei turnering i Romania denne veka.

Foto: Lennart Ootes

Ding XVII

Ding Liren såg ikkje ut som ein verdsmeister då 21-åringen og det kinesiske laget vart «olympiske meistrar» (i sjakksporten er nemninga «olympiade» innarbeidd, men heilt malplassert) i Tromsø i 2014. Eg sat i OL-studioet i NRK og fekk æra av å intervjua gullvinnaren direkte på TV.

AtleGrønn
I siste parti fekk vi sjå Ding Liren briljera med eit mot som fyrst såg ut som rein hybris.

I siste parti fekk vi sjå Ding Liren briljera med eit mot som fyrst såg ut som rein hybris.

Foto: Stev Bonhage

Kinesisk visdom

Det er ikkje lenge sidan vestleg sjakk var eit ukjent spel i Kina. Den nederlandske stormeisteren Jan Hein Donner lanserte eit teorem før møtet med Kina i sjakk-OL i 1978: «Det er umogleg for ein sjakkmeister frå Vesten å tapa mot ein kinesar.» Fråsegna vert rekna som eit historisk vendepunkt då Donner eit par timar seinare tapte mot Liu Wenzhe etter berre 20 trekk.

AtleGrønn
1 2 3 4 ... 8 »