Lagnaden til minnemeisteren
Fekk han eit rom for natta, vart senga og golvet straks dekte av appelsinar, appelsinskrell, klede og sovjetiske sjakkblad.
Historia om Gilles Andruet (1958–1995) er ein gjengangar i «true crime»-sjangeren.
Forfattaren Jean-Philippe Toussaint vart hekta på sjakk i 1979, 21 år gamal. Han byrja vanka på det nye Pompidou-biblioteket i Paris, der ein hadde eit fast sjakkhjørne. Somme sat over sjakkbretta kvar dag, heilt til stengjetid. Ein dag dukka det opp ein frekkas som kasta eit blikk på dei andre før han sa: «Finn fram dei fem beste. Eg skal ta dykk i blinde.» Det var sonen til «Frankrikes Martin Schanche», Jean-Claude Andruet, europameister i motorsport (rally).
Toussaint skjøna ikkje kva fyren prata om, men snøgt stilte fem mann opp brett og brikker medan nykomaren sette seg på ein stol med ryggen til. Minnemeisteren Gilles Andruet vann blindsjakksimultanen 5–0 mot dei sjåande motstandarane.
Toussaint hadde aldri sett ein slik magikar. Dei to vart nære vener, ikkje av di dei hadde noko felles i sjakken, men av di minnemeisteren alltid hadde noko på hjartet som han ville dela, eller han hadde dameproblem, eller han vanta ein plass å sova. Fekk han eit rom for natta, vart senga og golvet straks dekte av appelsinar, appelsinskrell, klede og sovjetiske sjakkblad.
Gilles Andruet vart fransk meister i 1988. Han kjempa om sigeren året etter òg, men trekte seg frå sjakken etter ein blodig slåstkamp med ein konkurrent. I 1993 vann han store pengar på blackjack på europeiske kasino. Han hugsa alle korta som vart spelte, og rekna ut alle kombinasjonane. Han fekk speleforbod overalt. Den spelegalne gamblaren måtte gå over til rulett, som er rein flaks utan at minnet hjelper.
Andruet hamna i konstant pengetrøbbel, men så fekk han i 1995 ein stor arv. Han var svartelista av franske bankar, men gjennom kontaktar i gamblingmiljøet plasserte han pengane i ein marokkansk bank. Forfattaren og venen Toussaint vil ikkje skriva om det som no skjedde.
Dette er ei av dei mest kjende franske kriminalsakene dei siste 30 åra. Med ny bil og rikdom vart Andruet drepen i august 1995. Politiet sirkla snøgt inn den fransk-marokkanske familien som stod bak drapet, men familiemedlemene byrja skulda på kvarandre, og DNA-profilen deira var den same, slik at det vart nærast umogleg å få nokon dømd. Saka gjekk i rettsapparatet i to tiår utan rettferd for familien til Andruet.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Forfattaren Jean-Philippe Toussaint vart hekta på sjakk i 1979, 21 år gamal. Han byrja vanka på det nye Pompidou-biblioteket i Paris, der ein hadde eit fast sjakkhjørne. Somme sat over sjakkbretta kvar dag, heilt til stengjetid. Ein dag dukka det opp ein frekkas som kasta eit blikk på dei andre før han sa: «Finn fram dei fem beste. Eg skal ta dykk i blinde.» Det var sonen til «Frankrikes Martin Schanche», Jean-Claude Andruet, europameister i motorsport (rally).
Toussaint skjøna ikkje kva fyren prata om, men snøgt stilte fem mann opp brett og brikker medan nykomaren sette seg på ein stol med ryggen til. Minnemeisteren Gilles Andruet vann blindsjakksimultanen 5–0 mot dei sjåande motstandarane.
Toussaint hadde aldri sett ein slik magikar. Dei to vart nære vener, ikkje av di dei hadde noko felles i sjakken, men av di minnemeisteren alltid hadde noko på hjartet som han ville dela, eller han hadde dameproblem, eller han vanta ein plass å sova. Fekk han eit rom for natta, vart senga og golvet straks dekte av appelsinar, appelsinskrell, klede og sovjetiske sjakkblad.
Gilles Andruet vart fransk meister i 1988. Han kjempa om sigeren året etter òg, men trekte seg frå sjakken etter ein blodig slåstkamp med ein konkurrent. I 1993 vann han store pengar på blackjack på europeiske kasino. Han hugsa alle korta som vart spelte, og rekna ut alle kombinasjonane. Han fekk speleforbod overalt. Den spelegalne gamblaren måtte gå over til rulett, som er rein flaks utan at minnet hjelper.
Andruet hamna i konstant pengetrøbbel, men så fekk han i 1995 ein stor arv. Han var svartelista av franske bankar, men gjennom kontaktar i gamblingmiljøet plasserte han pengane i ein marokkansk bank. Forfattaren og venen Toussaint vil ikkje skriva om det som no skjedde.
Dette er ei av dei mest kjende franske kriminalsakene dei siste 30 åra. Med ny bil og rikdom vart Andruet drepen i august 1995. Politiet sirkla snøgt inn den fransk-marokkanske familien som stod bak drapet, men familiemedlemene byrja skulda på kvarandre, og DNA-profilen deira var den same, slik at det vart nærast umogleg å få nokon dømd. Saka gjekk i rettsapparatet i to tiår utan rettferd for familien til Andruet.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Olav H. Hauge-dagbøkene
15. mars 1938: «Sume er so redde for å ta frå andre, eller rettare vera ved at dei låner; dei prøver på død og liv vera originale.»
Det er seks år sidan Norma Winstone gav ut førre album.
Foto: Michael Putland / ECM Records
Hand-i-hanske-duo
Norma Winstone er ein tekstforfattar av rang.
Erling Indreeide har mellom anna skrive fleire diktsamlingar, musikk- drama og essay.
Foto: Julie Engvik
Noko for seg sjølv og noko for kvarandre
Erling Indreeide har skrive ei bok som eig ei uvanleg sterk poetisk tankekraft.
Liv Mossige (f. 1978) jobbar som lektor og skriv bokmeldingar for Dagsavisen.
Foto: Cappelen Damm
Kvasireligiøs reaksjon
Liv Mossige viser fram det amoralske hos ivrige moralistar.
Det originale grunnlovsdokumentet ligg til vanleg i stortingsarkivet. Her er det på besøk på Eidsvoll.
Foto: Berit Roald / NTB
Nynorsk, språk og skriftmål
Ofte er det vrient å dra skilje mellom språk, dialektar og språkvariantar.