Gift
Mange tenker at norske styresmakter arbeider for fellesskapet, gjer jobben sin og har krav på vår tillit. Tilstanden i norske fjordar viser at dette ikkje er tilfellet.
Teikning: May Linn Clement
Eit flytande samfunn
Å jobbe som havfiskar vil seie å reise ut i fleire veker, tidvis fleire månader, med dei same folka. Ein kunne tru at det ville verte klaustrofobisk å leve så lenge innanfor dei fire veggene til ein båt, utan høve til å treffe andre folk, gå på fjellet eller å ta seg ein tur på puben.
Vaksen vipe. Særleg under hekkesesongen held vipa seg mykje på bakken, der reiret ligg. Slik fjørdrakt som individet på biletet har, kan svare til ei hoe i hekkesesongen eller ein hann på veg mot å få vinterdrakt.
Foto: Sveinung Lindaas
Vipa, ved vippepunktet
Tankegangen om at alt som ikkje gjev direkte økonomisk avkasting er bortkasta, har ført til at livsgrunnlaget for ein art som vipa forsvinn i Noreg.
Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.
Alle foto: Ådne Thomassen
Det veks i den fuktige, mørke løa
JÅTTA: Joakim Skarpsno og Ingrid Sandvik fann kvarandre i interessa for sanking og berekraft. No har hylle etter hylle med sopp erstatta mjølkekyr og Angus-oksar.
Eigarlause garn og anna fiskeutstyr som ikkje blir røkta eller teke opp, fører til store lidingar for fisk og andre dyr i havet.
Foto: Dimitris Poursanidis / GRID-Arendal
Spøkelsesfiske
Det er vanskeleg å tru at eit fenomen som spøkelsesfiske og dyretragediane det fører med seg, hadde vore akseptert på landjorda.
Dag og Tid 9. februar.
Tørke i Amazonas er naturens gang
Erik Martiniussen omtaler i to artikler i Dag og Tid 9. februar den pågående tørken i Amazonas og knytter den til varmen i 2023. De intervjuede forskerne gir inntrykk av at tørken primært er menneskeskapt med et islett av naturlige variasjoner. Kortvarige værfenomener omtales derved som klimaendringer, selv om klima defineres som variasjoner over minst 30 år.
Er noko utanomjordisk i ferd med å skje, arrangerer nokon raveparty, eller handlar det om tomatar?
Foto: Pål Hausken
Drivhuseffekten i Ryfylke
Frå kaldhus og slit til rosa lys, bryllaup og treningsstudio. Drivhusbransjen er ikkje det han ein gong var.
Førebur denne stokkanda seg på hekkesesongen som er like om hjørnet? Penisen til stokkanda endrar storleik i løpet av året. Når dagane blir lengre og lysare, syter sexhormon for at han aukar i storleik. Om hausten krympar han betydeleg. Sjå også vengjespegelen som denne hannen avdekkjer.
Begge foto: Naïd Mubalegh
Valdeleg stokkanderotikk
Fyrst på 2000-talet stilte ein forskar spørsmålet: Korleis er det for hoa når hannen har ein slik lem?
Illustrasjon: Patrick J. Lynch via Wikimedia Commons
Hjerneskaking
Etter ei gjennomgått skaking vil hjernen vera spesielt sårbar ei tid, slik at ein ny hovudskade kan verta katastrofal.
Frå brua på MS «Argos Frøyanes» på Amundsenhavet i Antarktis i fjor sommar.
Foto: Kent Hugo Ervik
Kunsten å finne fisk
Havfiskarane i vår tid kan ikkje lenger halde fiskefelta skjulte for kvarandre, på grunn av all den nye overvakingsteknologien og moderne rapportsystem. Men framleis er det erfaring og intuisjon som avgjer om ein får ein god fangst.
Gift
Mange tenker at norske styresmakter arbeider for fellesskapet, gjer jobben sin og har krav på vår tillit. Tilstanden i norske fjordar viser at dette ikkje er tilfellet.
Teikning: May Linn Clement
Eit flytande samfunn
Å jobbe som havfiskar vil seie å reise ut i fleire veker, tidvis fleire månader, med dei same folka. Ein kunne tru at det ville verte klaustrofobisk å leve så lenge innanfor dei fire veggene til ein båt, utan høve til å treffe andre folk, gå på fjellet eller å ta seg ein tur på puben.
Vaksen vipe. Særleg under hekkesesongen held vipa seg mykje på bakken, der reiret ligg. Slik fjørdrakt som individet på biletet har, kan svare til ei hoe i hekkesesongen eller ein hann på veg mot å få vinterdrakt.
Foto: Sveinung Lindaas
Vipa, ved vippepunktet
Tankegangen om at alt som ikkje gjev direkte økonomisk avkasting er bortkasta, har ført til at livsgrunnlaget for ein art som vipa forsvinn i Noreg.
Ingrid Sandvik viser veg inn i vekstrommet, der ombygde mjølketankar produserer fuktig luft. Blågrå østerssopp og gullskivesopp er klare for hausting.
Alle foto: Ådne Thomassen
Det veks i den fuktige, mørke løa
JÅTTA: Joakim Skarpsno og Ingrid Sandvik fann kvarandre i interessa for sanking og berekraft. No har hylle etter hylle med sopp erstatta mjølkekyr og Angus-oksar.
Eigarlause garn og anna fiskeutstyr som ikkje blir røkta eller teke opp, fører til store lidingar for fisk og andre dyr i havet.
Foto: Dimitris Poursanidis / GRID-Arendal
Spøkelsesfiske
Det er vanskeleg å tru at eit fenomen som spøkelsesfiske og dyretragediane det fører med seg, hadde vore akseptert på landjorda.
Dag og Tid 9. februar.
Tørke i Amazonas er naturens gang
Erik Martiniussen omtaler i to artikler i Dag og Tid 9. februar den pågående tørken i Amazonas og knytter den til varmen i 2023. De intervjuede forskerne gir inntrykk av at tørken primært er menneskeskapt med et islett av naturlige variasjoner. Kortvarige værfenomener omtales derved som klimaendringer, selv om klima defineres som variasjoner over minst 30 år.
Er noko utanomjordisk i ferd med å skje, arrangerer nokon raveparty, eller handlar det om tomatar?
Foto: Pål Hausken
Drivhuseffekten i Ryfylke
Frå kaldhus og slit til rosa lys, bryllaup og treningsstudio. Drivhusbransjen er ikkje det han ein gong var.
Førebur denne stokkanda seg på hekkesesongen som er like om hjørnet? Penisen til stokkanda endrar storleik i løpet av året. Når dagane blir lengre og lysare, syter sexhormon for at han aukar i storleik. Om hausten krympar han betydeleg. Sjå også vengjespegelen som denne hannen avdekkjer.
Begge foto: Naïd Mubalegh
Valdeleg stokkanderotikk
Fyrst på 2000-talet stilte ein forskar spørsmålet: Korleis er det for hoa når hannen har ein slik lem?
Illustrasjon: Patrick J. Lynch via Wikimedia Commons
Hjerneskaking
Etter ei gjennomgått skaking vil hjernen vera spesielt sårbar ei tid, slik at ein ny hovudskade kan verta katastrofal.
Frå brua på MS «Argos Frøyanes» på Amundsenhavet i Antarktis i fjor sommar.
Foto: Kent Hugo Ervik
Kunsten å finne fisk
Havfiskarane i vår tid kan ikkje lenger halde fiskefelta skjulte for kvarandre, på grunn av all den nye overvakingsteknologien og moderne rapportsystem. Men framleis er det erfaring og intuisjon som avgjer om ein får ein god fangst.