Lars Mytting har fullført Hekne-trilogien.
Foto: Mathias Fossum
Mytting på øvste hylle
Den fiktive bygda Butangen nær Fåvang i Gudbrandsdalen har gjennom tre omfangsrike romanar vore omdreiingspunktet i det som no er den fullførte Hekne-trilogien. Dessutan går det handlingstrådar både til Skottland og til Dresden i Tyskland, og den tidsramma det heile utfaldar seg innanfor, er sokneprest Kai Schweigaards yrkesliv på Butangen mellom 1879 og 1945. Men det går også tidslinjer bakover til tidleg 1600-tal, til Skottetoget i 1612, til dei samanvakse tvillingsøstrene Gunhild og Halfrid på garden Hekne og den særeigne vevkunsten dei utvikla, og som toppa seg i Heknevevens framstilling av skråpånatta, verdas undergang i bål og brann.
Lars Saabye Christensen fylte 70 år torsdag 21. september.
Foto: Lina Hindrum
I kamp med språket og minnet
Lars Saabye Christensen trudde han endeleg hadde klart å skrive ein liten og tynn roman igjen. Men noko mangla, og med det på plass var boka blitt 690 sider lang.
Debutanten Martine Jonsrud er utdanna kulturvitar og var i fleire år kultur- og kommunikasjonsrådgjevar ved den norske ambassaden i London.
Foto: Jan Tore Eriksen
Dyra kjem best ut
I min ungdom hadde eg mus, rotter, ørkenrotter, hamsterar, marsvin, kaninar, fuglar og mange kattar. Ja, og ein hest. Det er ikkje vanskeleg for meg å interessere meg for jobben til hovudpersonen Minken i Martine Jonsruds debutroman Juni, juni: i ein dyrebutikk. Scenene som blir skildra herifrå, er òg dei mest levande, sjølv om dei er få.
Julia Martincic er utdanna journalist og har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland. No debuterer ho med ei novellesamling.
Foto: Tiden Norsk Forlag
I himmelen og på jorda
Musikkgruppa deLillos syng om at hjernen er åleine, ein song som alltid får meg til å sjå for meg ein einsleg overlevande på ein aude planet. Noko av den same kjensla har eg stundom under lesinga av novellesamlinga Hjertet er en alien av debutanten Julia Martinčič, men ikkje heile tida.
Inger Bråtveit har fått fleire litterære prisar, mellom andre Nynorsk litteraturpris og Bjørnsonstipendet.
Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
Flaumen går
Vatn som livsnødvendig og livstrugande kraft er kjernemotivet i Bråtveits nye bok. Ein må trygt kunne seie at ho har vore heldig med timinga. «Ingenting er meir føyeleg enn regn», skriv ho, men legg straks til: «når vatnet fløymer over sine breidder, sopar stein og tre, telefonstolpar, hus, menneske og campingvogner med seg, kan ingen stoppa det. Det føyelege er vorte uregjerleg».
Linn Strømsborg har skrive fleire romanar etter debuten med ein boksingel i 2009.
Foto: Flamme Forlag
Når det kokar over
Bannord og kraftuttrykk i boktitlar var før tusenårsskiftet nærast å rekne som eit tabu, men etter Ari Behns debut med Trist som faen i 1999, har det auka på med salsfremjande titlar av typen Fakta faen, Bikkjefaen, Fittekvote og Faen ta skjebnen, alle titlar på ungdomsbøker, og tar vi med Olaug Nilssens Få meg på, for faen (2005), ser ein at dei pripne har nok å henge seg opp i. Sist ute i bannskapens tittelparade er Linn Strømsborg med romanen Faen, faen, faen.
Brynjulf Jung Tjønn er ny leiar i Den norske Forfatterforening og har eit godt samarbeid med det konkurrerande Forfatterforbundet.
Foto: Eva Aalberg Undheim
Fagforeiningsleiaren
DnFs nye leiar skreiv bøker i 20 år før han vart invitert til litteraturfestivalar. No turnerer Brynjulf Jung Tjønn med fleire dikt som tidlegare har vorte refuserte.
Dordi Strøm saman med hunden Kazan.
Foto: Privat
Teater til lesaren
Dordi Strøm er utdanna biletkunstnar, scenograf og kostymedesignar og har vore sentral i ei rekke teaterframsyningar, seinast i Abdul = Hkeem på Det Norske Teatret og Betenkningstid, som hadde premiere på Grusomhetens Teater. Dei siste åra har ho òg hatt verkstad i kostymedesign med tusenvis av elevar i Den kulturelle skulesekken. Nyleg fekk ho statens tiårige stipend for etablerte kunstnarar.
Lotta Elstad debuterte som sakprosaforfattar, men skriv òg romanar.
Foto: Oda Berby
Vil ikkje berre underhalde
Då pandemien råka Noreg, sette Lotta Elstad seg til å skrive, og ho stoppa ikkje før ho hadde ein serie på tre romanar. Den første, Xiania 1, er alt seld for ein rekordsum til eit dansk forlag.
Dordi Strøm saman med hunden Kazan.
Foto: Privat
Teater til lesaren
Dordi Strøm er utdanna biletkunstnar, scenograf og kostymedesignar og har vore sentral i ei rekke teaterframsyningar, seinast i Abdul = Hkeem på Det Norske Teatret og Betenkningstid, som hadde premiere på Grusomhetens Teater. Dei siste åra har ho òg hatt verkstad i kostymedesign med tusenvis av elevar i Den kulturelle skulesekken. Nyleg fekk ho statens tiårige stipend for etablerte kunstnarar.
Lars Mytting har fullført Hekne-trilogien.
Foto: Mathias Fossum
Mytting på øvste hylle
Den fiktive bygda Butangen nær Fåvang i Gudbrandsdalen har gjennom tre omfangsrike romanar vore omdreiingspunktet i det som no er den fullførte Hekne-trilogien. Dessutan går det handlingstrådar både til Skottland og til Dresden i Tyskland, og den tidsramma det heile utfaldar seg innanfor, er sokneprest Kai Schweigaards yrkesliv på Butangen mellom 1879 og 1945. Men det går også tidslinjer bakover til tidleg 1600-tal, til Skottetoget i 1612, til dei samanvakse tvillingsøstrene Gunhild og Halfrid på garden Hekne og den særeigne vevkunsten dei utvikla, og som toppa seg i Heknevevens framstilling av skråpånatta, verdas undergang i bål og brann.
Lars Saabye Christensen fylte 70 år torsdag 21. september.
Foto: Lina Hindrum
I kamp med språket og minnet
Lars Saabye Christensen trudde han endeleg hadde klart å skrive ein liten og tynn roman igjen. Men noko mangla, og med det på plass var boka blitt 690 sider lang.
Debutanten Martine Jonsrud er utdanna kulturvitar og var i fleire år kultur- og kommunikasjonsrådgjevar ved den norske ambassaden i London.
Foto: Jan Tore Eriksen
Dyra kjem best ut
I min ungdom hadde eg mus, rotter, ørkenrotter, hamsterar, marsvin, kaninar, fuglar og mange kattar. Ja, og ein hest. Det er ikkje vanskeleg for meg å interessere meg for jobben til hovudpersonen Minken i Martine Jonsruds debutroman Juni, juni: i ein dyrebutikk. Scenene som blir skildra herifrå, er òg dei mest levande, sjølv om dei er få.
Julia Martincic er utdanna journalist og har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland. No debuterer ho med ei novellesamling.
Foto: Tiden Norsk Forlag
I himmelen og på jorda
Musikkgruppa deLillos syng om at hjernen er åleine, ein song som alltid får meg til å sjå for meg ein einsleg overlevande på ein aude planet. Noko av den same kjensla har eg stundom under lesinga av novellesamlinga Hjertet er en alien av debutanten Julia Martinčič, men ikkje heile tida.
Inger Bråtveit har fått fleire litterære prisar, mellom andre Nynorsk litteraturpris og Bjørnsonstipendet.
Foto: Signe Fuglesteg Luksengard
Flaumen går
Vatn som livsnødvendig og livstrugande kraft er kjernemotivet i Bråtveits nye bok. Ein må trygt kunne seie at ho har vore heldig med timinga. «Ingenting er meir føyeleg enn regn», skriv ho, men legg straks til: «når vatnet fløymer over sine breidder, sopar stein og tre, telefonstolpar, hus, menneske og campingvogner med seg, kan ingen stoppa det. Det føyelege er vorte uregjerleg».
Linn Strømsborg har skrive fleire romanar etter debuten med ein boksingel i 2009.
Foto: Flamme Forlag
Når det kokar over
Bannord og kraftuttrykk i boktitlar var før tusenårsskiftet nærast å rekne som eit tabu, men etter Ari Behns debut med Trist som faen i 1999, har det auka på med salsfremjande titlar av typen Fakta faen, Bikkjefaen, Fittekvote og Faen ta skjebnen, alle titlar på ungdomsbøker, og tar vi med Olaug Nilssens Få meg på, for faen (2005), ser ein at dei pripne har nok å henge seg opp i. Sist ute i bannskapens tittelparade er Linn Strømsborg med romanen Faen, faen, faen.
Brynjulf Jung Tjønn er ny leiar i Den norske Forfatterforening og har eit godt samarbeid med det konkurrerande Forfatterforbundet.
Foto: Eva Aalberg Undheim
Fagforeiningsleiaren
DnFs nye leiar skreiv bøker i 20 år før han vart invitert til litteraturfestivalar. No turnerer Brynjulf Jung Tjønn med fleire dikt som tidlegare har vorte refuserte.
Dordi Strøm saman med hunden Kazan.
Foto: Privat
Teater til lesaren
Dordi Strøm er utdanna biletkunstnar, scenograf og kostymedesignar og har vore sentral i ei rekke teaterframsyningar, seinast i Abdul = Hkeem på Det Norske Teatret og Betenkningstid, som hadde premiere på Grusomhetens Teater. Dei siste åra har ho òg hatt verkstad i kostymedesign med tusenvis av elevar i Den kulturelle skulesekken. Nyleg fekk ho statens tiårige stipend for etablerte kunstnarar.
Lotta Elstad debuterte som sakprosaforfattar, men skriv òg romanar.
Foto: Oda Berby
Vil ikkje berre underhalde
Då pandemien råka Noreg, sette Lotta Elstad seg til å skrive, og ho stoppa ikkje før ho hadde ein serie på tre romanar. Den første, Xiania 1, er alt seld for ein rekordsum til eit dansk forlag.
Dordi Strøm saman med hunden Kazan.
Foto: Privat
Teater til lesaren
Dordi Strøm er utdanna biletkunstnar, scenograf og kostymedesignar og har vore sentral i ei rekke teaterframsyningar, seinast i Abdul = Hkeem på Det Norske Teatret og Betenkningstid, som hadde premiere på Grusomhetens Teater. Dei siste åra har ho òg hatt verkstad i kostymedesign med tusenvis av elevar i Den kulturelle skulesekken. Nyleg fekk ho statens tiårige stipend for etablerte kunstnarar.