Journalisten og forfattaren Anders Hammer har gjeve ut fire bøker og laga fleire dokumentarfilmar.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bærumsterroristen
Ut frå eit sterkt ønske om å bidra til å hindre at fleire unge blir radikaliserte, har Anders Hammer skrive bok om Philip Manshaus.
Maria Dorothea Schrattenholz fekk Bokhandelens forfattarstipend på 200.000 kroner førre veke.
Foto: Baard Henriksen
Vil utfordre det sjølvsagde
Maria Dorothea Schrattenholz vil stille spørsmål om verda og menneska i verda. Derfor skriv ho science fiction-dikt, og til no har resultata vore framifrå.
Zofia Nalkowska (1884–1954) skreiv realistisk-psykologiske romanar, noveller og skodespel.
Foto: Cappelen Damm
«Mennesker gjorde dette mot mennesker»
Våren 1945, da tyskarane var jaga ut av Polen, blei det etablert ein internasjonal kommisjon med mandat til å granske brotsverka nazistane hadde gjort mot det polske folket. Forfattaren Zofia Nałkowska (1884–1954) var med i denne kommisjonen, og ut frå det innsamla materialet skreiv ho åtte korte forteljingar som grensar opp mot reportasje, dokumentar og intervju: korthogd, nøkternt, usentimentalt og effektivt. Ved å underspele den omsynslause råskapen får ho enda tydelegare fram kva menneske er i stand til å gjere mot kvarandre som noko daglegdags og nødvendig. Vondskapens banalitet, kalla Hannah Arendt det. Boka kom på polsk i 1946.
Bilete frå den «interaktive» utstillinga på nettet.
Kid A då og no
Kan du sjå ein bestemt farge når du lyttar til eit stykke musikk? Eller ei form, ei rørsle, noko visuelt? Det kan Thom Yorke, forklarar han BBC-programverten Lauren Laverne, i ei utgåve av podkasten Desert Island Discs. «I see things», seier Yorke. «I can see it in my head, that’s normal, right?»
Sigri Sandberg er journalist og har skrive nær 20 bøker om natur, friluftsliv, klima og polare strok.
Foto: Privat / Samlaget
Rotur i ureint farvatn
Då Sigri Sandberg gav seg til å ro Sognefjorden på langs, visste ho ikkje om dette var ein fiks idé ho krampaktig heldt fast i. Med boka Ro. Om Sognefjorden og ein lang tur heim freistar ho svare.
Kathrine Nedrejord brukar eiga erfaring frå ei overfallsvaldtekt i den nyaste romanen sin.
Foto: Elliot Delage
Når kroppen får vetorett
Bokprosjektet Kathrine Nedrejord freista få til, blei mislykka, men ut av «ruinane» voks ein sterk roman om etterverknadene av ei overfallsvaldtekt.
Elizabeth Strout er skribent og romanforfattar, busett i New York og Maine.
Foto: Leonardo Cendamo
Lucy på sporet
I den koreanske filmen Parasitt frå 2020 flyttar ein fattig familie inn hos ein rik på uærlege premiss, og dei overtar etter kvart både huset og livet til dei rike. Eit gjennomgangsmotiv er at fattigdom kjem til uttrykk på mange vis, også på ei særeiga kroppslukt. I filmen er dette heilt konkret. Hos Strout er det ein indre, mental tilstand: Den som kjem frå fattigdom, går i evig angst for at ho rett og slett stinkar.
– Det er eit av alderdommens gode at for kvart einaste år blir våren ei sterkare oppleving, seier Tordis Ørjasæter.
Foto: Ottar Fyllingsnes
Stadig er orda her
– Dag Tore ligg bak mykje av det eg har gjort, seier Tordis Ørjasæter. Den autistiske sonen blir som eit refreng i intervjuet. Slik har det vore også i livet hennar.
Metter Karlsvik fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for debutromanen i 2005.
Foto: Erlend Aas / NTB
Inga kvinne er ei øy
På nesten ingen sider skriv Mette Karlsvik om jorda frå inst til ytst, og om det meste av menneskelivet.
Kristin Auestad Danielsen er forfattar og dramatikar.
Foto: Marian Strand / Samlaget
Med skeivt blikk på jordbruket og 90-talet
Når Kristin Auestad Danielsen skriv, får språket og skrivegleda styra. Etterpå er det som å vakna opp frå ei fyllekule, men romanen Du er bonde må vera skriven på stigande rus.
Journalisten og forfattaren Anders Hammer har gjeve ut fire bøker og laga fleire dokumentarfilmar.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Bærumsterroristen
Ut frå eit sterkt ønske om å bidra til å hindre at fleire unge blir radikaliserte, har Anders Hammer skrive bok om Philip Manshaus.
Maria Dorothea Schrattenholz fekk Bokhandelens forfattarstipend på 200.000 kroner førre veke.
Foto: Baard Henriksen
Vil utfordre det sjølvsagde
Maria Dorothea Schrattenholz vil stille spørsmål om verda og menneska i verda. Derfor skriv ho science fiction-dikt, og til no har resultata vore framifrå.
Zofia Nalkowska (1884–1954) skreiv realistisk-psykologiske romanar, noveller og skodespel.
Foto: Cappelen Damm
«Mennesker gjorde dette mot mennesker»
Våren 1945, da tyskarane var jaga ut av Polen, blei det etablert ein internasjonal kommisjon med mandat til å granske brotsverka nazistane hadde gjort mot det polske folket. Forfattaren Zofia Nałkowska (1884–1954) var med i denne kommisjonen, og ut frå det innsamla materialet skreiv ho åtte korte forteljingar som grensar opp mot reportasje, dokumentar og intervju: korthogd, nøkternt, usentimentalt og effektivt. Ved å underspele den omsynslause råskapen får ho enda tydelegare fram kva menneske er i stand til å gjere mot kvarandre som noko daglegdags og nødvendig. Vondskapens banalitet, kalla Hannah Arendt det. Boka kom på polsk i 1946.
Bilete frå den «interaktive» utstillinga på nettet.
Kid A då og no
Kan du sjå ein bestemt farge når du lyttar til eit stykke musikk? Eller ei form, ei rørsle, noko visuelt? Det kan Thom Yorke, forklarar han BBC-programverten Lauren Laverne, i ei utgåve av podkasten Desert Island Discs. «I see things», seier Yorke. «I can see it in my head, that’s normal, right?»
Sigri Sandberg er journalist og har skrive nær 20 bøker om natur, friluftsliv, klima og polare strok.
Foto: Privat / Samlaget
Rotur i ureint farvatn
Då Sigri Sandberg gav seg til å ro Sognefjorden på langs, visste ho ikkje om dette var ein fiks idé ho krampaktig heldt fast i. Med boka Ro. Om Sognefjorden og ein lang tur heim freistar ho svare.
Kathrine Nedrejord brukar eiga erfaring frå ei overfallsvaldtekt i den nyaste romanen sin.
Foto: Elliot Delage
Når kroppen får vetorett
Bokprosjektet Kathrine Nedrejord freista få til, blei mislykka, men ut av «ruinane» voks ein sterk roman om etterverknadene av ei overfallsvaldtekt.
Elizabeth Strout er skribent og romanforfattar, busett i New York og Maine.
Foto: Leonardo Cendamo
Lucy på sporet
I den koreanske filmen Parasitt frå 2020 flyttar ein fattig familie inn hos ein rik på uærlege premiss, og dei overtar etter kvart både huset og livet til dei rike. Eit gjennomgangsmotiv er at fattigdom kjem til uttrykk på mange vis, også på ei særeiga kroppslukt. I filmen er dette heilt konkret. Hos Strout er det ein indre, mental tilstand: Den som kjem frå fattigdom, går i evig angst for at ho rett og slett stinkar.
– Det er eit av alderdommens gode at for kvart einaste år blir våren ei sterkare oppleving, seier Tordis Ørjasæter.
Foto: Ottar Fyllingsnes
Stadig er orda her
– Dag Tore ligg bak mykje av det eg har gjort, seier Tordis Ørjasæter. Den autistiske sonen blir som eit refreng i intervjuet. Slik har det vore også i livet hennar.
Metter Karlsvik fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for debutromanen i 2005.
Foto: Erlend Aas / NTB
Inga kvinne er ei øy
På nesten ingen sider skriv Mette Karlsvik om jorda frå inst til ytst, og om det meste av menneskelivet.
Kristin Auestad Danielsen er forfattar og dramatikar.
Foto: Marian Strand / Samlaget