JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

1 2 3 4 ... 14 »
Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.

Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.

Foto: NTB

Debattriks om 1940

Lektor Erik Thomassen er så vidt jeg kan forstå, pensjonert fagdirektør for analyseavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har skrevet to bøker om felttoget i 1940. Han anbefaler meg i Dag og Tid 22. september å «brushe opp kunnskapene» mine om felttoget. Det er ikke et velmenende råd. Tvert imot. Det er for å fortelle leserne hva han egentlig mener om meg som historiker og mine «lettvintheter». Og det er mer: «Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å ’bevise’ at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940.»

Ordskifte
Lett panservogn på vegen mellom Dombås og Trondheim rett før møtet med tyske troppar sørfrå.

Lett panservogn på vegen mellom Dombås og Trondheim rett før møtet med tyske troppar sørfrå.

Foto: NTB

Borgersrud og 1940

Lars Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å «bevise» at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940. I Dag og Tid 15. september fastholder han at adskilt lagring av våpendeler påvirket mobiliseringen og felttoget i 1940 i betydelig utstrekning. Borgersruds problem er at han ikke klarer å dokumentere dette på en troverdig måte. I stedet tyr han til lettvintheter.

Ordskifte
Ammunisjonsutdeling til norske soldater ved Norderhov kirke på Ringerike foran kampene i Haugsbygd i april 1940.

Ammunisjonsutdeling til norske soldater ved Norderhov kirke på Ringerike foran kampene i Haugsbygd i april 1940.

Foto: NTB

Kildekritikk og 1940

Erik Thomassen fastholder i Dag og Tid at det er en myte at ubrukeliggjorte våpen spilte noen rolle under mobiliseringen av 2. og 4. divisjon i. Fordi han ikke har funnet noen rapporter om det fra felttoget.

Ordskifte
FILE - Soldiers and firefighters carry the body of President Salvador Allende, wrapped in a Bolivian poncho, out of the destroyed La Moneda presidential palace after the Sept. 11, 1973 coup led by Gen. Augusto Pinochet that ended Allende's three-year government.  On Tuesday, Sept. 11, 2012, a Chilean court closed the judicial investigation into the death of Allende, confirming that the president committed suicide to avoid falling into the hands of the military coup led by Augusto Pinochet. (AP Photo/El Mercurio, File) CHILE OUT - NO PUBLICAR EN CHILE

FILE - Soldiers and firefighters carry the body of President Salvador Allende, wrapped in a Bolivian poncho, out of the destroyed La Moneda presidential palace after the Sept. 11, 1973 coup led by Gen. Augusto Pinochet that ended Allende's three-year government. On Tuesday, Sept. 11, 2012, a Chilean court closed the judicial investigation into the death of Allende, confirming that the president committed suicide to avoid falling into the hands of the military coup led by Augusto Pinochet. (AP Photo/El Mercurio, File) CHILE OUT - NO PUBLICAR EN CHILE

Anonymous

Den chilenske tragedien

For generasjonen min er datoen 11. september 1973 kan henda viktigare – eller i alle fall meir kjenslevar – enn 11. september 2001, då terroren råka USA.

BerntHagtvet
Konge og regjering flykta nordover etter den tyske okkupasjonen.

Konge og regjering flykta nordover etter den tyske okkupasjonen.

Foto: NTB

Kilder til forståelse av «Norges 9. april»

I Dag og Tid-utgaven 25. august 2023 anmelder Aage G. Sivertsen Erik Thomassens Tre desperate uker. Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940.

Ordskifte

Magnus 6. og Frostating i 1274

Eldbjørg Haug peikar i eit lesarbrev i Dag og Tid 16. februar på at min artikkel om Landslova same stad inneheld to feil. For det fyrste at Magnus Lagabøte var den fjerde og ikkje den sjette Magnus i den norske kongerekka, og for det andre at Landslova vart gjeven på Gulating i 1274 og ikkje på Frostating.

Jørn Øyrehagen Sunde
President Vladimir Putin talar til programleiar Tucker Carlson frå USA i Moskva 6. februar.

President Vladimir Putin talar til programleiar Tucker Carlson frå USA i Moskva 6. februar.

Stillbilete frå video ved Tucker Carlson Network / Reuters / NTB

Putin går langt i å gje Polen skulda for andre verdskrigen

Vladimir Putin hadde stroke til eksamen om han hadde framstilt Russlands historie slik han gjer i intervjuet med Tucker Carlson.

Halvor Tjønn

Magnus Lagabøte, Noregs fjerde Magnus-konge

Jørn Øyrehagen Sunde (i Dag og Tid 2. februar 2024) har rett i at Magnus Lagabøtes Landslov var eit storverk. Dei humane draga fortel mykje om kong Magnus sjølv, men òg at det norske mellomaldersamfunnet stunda etter fred og semje etter hundre år med borgarkrig. Eg har eit par korrigeringar og nokre tillegg til det Sunde skriv.

Ordskifte
Ole Vig (1824–1857) var folkeopplysingsmann, lærar og forfattar.

Ole Vig (1824–1857) var folkeopplysingsmann, lærar og forfattar.

Ole Vig 200 år: Vegen til eit opplyst folk!

Opplysingspioneren Ole Vig var i fleire generasjonar eit kjent og elska namn i dei samfunnslaga
som var opptatt av folkeopplysing. Da vennene la han i grav 33 år gammal, tre skritt bak Henrik Wergeland på Vår Frelsers gravlund, var det ingen tvil om symbolikken.

DAG OG TID

Stordomen til Landslova

Landslova av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka laga i europeisk mellomalder, og den fyrste som vart brukt. Slik vart Landslova grunnlaget for den fyrste vellukka, store, politikkdrivne samfunnsreforma vi kjenner til i norsk historie.

Jørn Øyrehagen Sunde
1 2 3 4 ... 14 »
1 2 3 4 ... 14 »
Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.

Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.

Foto: NTB

Debattriks om 1940

Lektor Erik Thomassen er så vidt jeg kan forstå, pensjonert fagdirektør for analyseavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har skrevet to bøker om felttoget i 1940. Han anbefaler meg i Dag og Tid 22. september å «brushe opp kunnskapene» mine om felttoget. Det er ikke et velmenende råd. Tvert imot. Det er for å fortelle leserne hva han egentlig mener om meg som historiker og mine «lettvintheter». Og det er mer: «Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å ’bevise’ at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940.»

Ordskifte
Lett panservogn på vegen mellom Dombås og Trondheim rett før møtet med tyske troppar sørfrå.

Lett panservogn på vegen mellom Dombås og Trondheim rett før møtet med tyske troppar sørfrå.

Foto: NTB

Borgersrud og 1940

Lars Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å «bevise» at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940. I Dag og Tid 15. september fastholder han at adskilt lagring av våpendeler påvirket mobiliseringen og felttoget i 1940 i betydelig utstrekning. Borgersruds problem er at han ikke klarer å dokumentere dette på en troverdig måte. I stedet tyr han til lettvintheter.

Ordskifte
Ammunisjonsutdeling til norske soldater ved Norderhov kirke på Ringerike foran kampene i Haugsbygd i april 1940.

Ammunisjonsutdeling til norske soldater ved Norderhov kirke på Ringerike foran kampene i Haugsbygd i april 1940.

Foto: NTB

Kildekritikk og 1940

Erik Thomassen fastholder i Dag og Tid at det er en myte at ubrukeliggjorte våpen spilte noen rolle under mobiliseringen av 2. og 4. divisjon i. Fordi han ikke har funnet noen rapporter om det fra felttoget.

Ordskifte
FILE - Soldiers and firefighters carry the body of President Salvador Allende, wrapped in a Bolivian poncho, out of the destroyed La Moneda presidential palace after the Sept. 11, 1973 coup led by Gen. Augusto Pinochet that ended Allende's three-year government.  On Tuesday, Sept. 11, 2012, a Chilean court closed the judicial investigation into the death of Allende, confirming that the president committed suicide to avoid falling into the hands of the military coup led by Augusto Pinochet. (AP Photo/El Mercurio, File) CHILE OUT - NO PUBLICAR EN CHILE

FILE - Soldiers and firefighters carry the body of President Salvador Allende, wrapped in a Bolivian poncho, out of the destroyed La Moneda presidential palace after the Sept. 11, 1973 coup led by Gen. Augusto Pinochet that ended Allende's three-year government. On Tuesday, Sept. 11, 2012, a Chilean court closed the judicial investigation into the death of Allende, confirming that the president committed suicide to avoid falling into the hands of the military coup led by Augusto Pinochet. (AP Photo/El Mercurio, File) CHILE OUT - NO PUBLICAR EN CHILE

Anonymous

Den chilenske tragedien

For generasjonen min er datoen 11. september 1973 kan henda viktigare – eller i alle fall meir kjenslevar – enn 11. september 2001, då terroren råka USA.

BerntHagtvet
Konge og regjering flykta nordover etter den tyske okkupasjonen.

Konge og regjering flykta nordover etter den tyske okkupasjonen.

Foto: NTB

Kilder til forståelse av «Norges 9. april»

I Dag og Tid-utgaven 25. august 2023 anmelder Aage G. Sivertsen Erik Thomassens Tre desperate uker. Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940.

Ordskifte

Magnus 6. og Frostating i 1274

Eldbjørg Haug peikar i eit lesarbrev i Dag og Tid 16. februar på at min artikkel om Landslova same stad inneheld to feil. For det fyrste at Magnus Lagabøte var den fjerde og ikkje den sjette Magnus i den norske kongerekka, og for det andre at Landslova vart gjeven på Gulating i 1274 og ikkje på Frostating.

Jørn Øyrehagen Sunde
President Vladimir Putin talar til programleiar Tucker Carlson frå USA i Moskva 6. februar.

President Vladimir Putin talar til programleiar Tucker Carlson frå USA i Moskva 6. februar.

Stillbilete frå video ved Tucker Carlson Network / Reuters / NTB

Putin går langt i å gje Polen skulda for andre verdskrigen

Vladimir Putin hadde stroke til eksamen om han hadde framstilt Russlands historie slik han gjer i intervjuet med Tucker Carlson.

Halvor Tjønn

Magnus Lagabøte, Noregs fjerde Magnus-konge

Jørn Øyrehagen Sunde (i Dag og Tid 2. februar 2024) har rett i at Magnus Lagabøtes Landslov var eit storverk. Dei humane draga fortel mykje om kong Magnus sjølv, men òg at det norske mellomaldersamfunnet stunda etter fred og semje etter hundre år med borgarkrig. Eg har eit par korrigeringar og nokre tillegg til det Sunde skriv.

Ordskifte
Ole Vig (1824–1857) var folkeopplysingsmann, lærar og forfattar.

Ole Vig (1824–1857) var folkeopplysingsmann, lærar og forfattar.

Ole Vig 200 år: Vegen til eit opplyst folk!

Opplysingspioneren Ole Vig var i fleire generasjonar eit kjent og elska namn i dei samfunnslaga
som var opptatt av folkeopplysing. Da vennene la han i grav 33 år gammal, tre skritt bak Henrik Wergeland på Vår Frelsers gravlund, var det ingen tvil om symbolikken.

DAG OG TID

Stordomen til Landslova

Landslova av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka laga i europeisk mellomalder, og den fyrste som vart brukt. Slik vart Landslova grunnlaget for den fyrste vellukka, store, politikkdrivne samfunnsreforma vi kjenner til i norsk historie.

Jørn Øyrehagen Sunde
1 2 3 4 ... 14 »