Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.
Foto: NTB
Debattriks om 1940
Lektor Erik Thomassen er så vidt jeg kan forstå, pensjonert fagdirektør for analyseavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har skrevet to bøker om felttoget i 1940. Han anbefaler meg i Dag og Tid 22. september å «brushe opp kunnskapene» mine om felttoget. Det er ikke et velmenende råd. Tvert imot. Det er for å fortelle leserne hva han egentlig mener om meg som historiker og mine «lettvintheter». Og det er mer: «Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å ’bevise’ at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940.»
Lett panservogn på vegen mellom Dombås og Trondheim rett før møtet med tyske troppar sørfrå.
Foto: NTB
Borgersrud og 1940
Lars Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å «bevise» at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940. I Dag og Tid 15. september fastholder han at adskilt lagring av våpendeler påvirket mobiliseringen og felttoget i 1940 i betydelig utstrekning. Borgersruds problem er at han ikke klarer å dokumentere dette på en troverdig måte. I stedet tyr han til lettvintheter.
Ammunisjonsutdeling til norske soldater ved Norderhov kirke på Ringerike foran kampene i Haugsbygd i april 1940.
Foto: NTB
Kildekritikk og 1940
Erik Thomassen fastholder i Dag og Tid at det er en myte at ubrukeliggjorte våpen spilte noen rolle under mobiliseringen av 2. og 4. divisjon i. Fordi han ikke har funnet noen rapporter om det fra felttoget.
FILE - Soldiers and firefighters carry the body of President Salvador Allende, wrapped in a Bolivian poncho, out of the destroyed La Moneda presidential palace after the Sept. 11, 1973 coup led by Gen. Augusto Pinochet that ended Allende's three-year government. On Tuesday, Sept. 11, 2012, a Chilean court closed the judicial investigation into the death of Allende, confirming that the president committed suicide to avoid falling into the hands of the military coup led by Augusto Pinochet. (AP Photo/El Mercurio, File) CHILE OUT - NO PUBLICAR EN CHILE
Anonymous
Den chilenske tragedien
For generasjonen min er datoen 11. september 1973 kan henda viktigare – eller i alle fall meir kjenslevar – enn 11. september 2001, då terroren råka USA.
Konge og regjering flykta nordover etter den tyske okkupasjonen.
Foto: NTB
Kilder til forståelse av «Norges 9. april»
I Dag og Tid-utgaven 25. august 2023 anmelder Aage G. Sivertsen Erik Thomassens Tre desperate uker. Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940.
T.v.: Slavemarknad i Nieuw Amsterdam – dagens New York. Nordmenn deltok òg i denne handelen, men under dansk eller, som her, nederlandsk herredøme. Gravering etter ein illustrasjon av Howard Pyle (utsnitt). T.h. boka Slaveri, kolonihandel og rasisme av Roar Løken.
Kolonimakt eller sjølv koloni?
Roar Løken spenner opp eit stort lerret over historia til slavehandelen, men blir uklår i spørsmålet om Noreg var ei kolonimakt eller sjølv ein koloni.
Rudolf Höss t.h.
Foto: SS-mennene
Angra Rudolf Höss?
Jonathan Glazers film The Zone of Interest omtalt i siste Dag og Tid og nyleg tildelt Oscar for beste internasjonale film er ei sterk og svært ubehageleg oppleving. Kanskje eit forsøk på å skjøna, men eg sit att med den same vonde og uforståelege kjensla som etter ei vitjing i Auschwitz!
Tore Pryser og Reidar Hedemann
I artikkelen «Svik, gråsoner og tilpassing» av 22. januar i Dag og Tid skriv Bernt Hagtvet om den siste boka til Tore Pryser at det er ein forskingsprestasjon av høgt merke. Eg har ikkje lese heile boka like grundig, men eitt av hovudkapitla har eg spesielle føresetnader for å uttale meg om. Det handlar om Reidar Hedemann som var sjef for kureravdelinga under Pressekontoret ved legasjonen i Stockholm. Han har aldri vore utpeika som nokon nasjonal svikar i vanleg meining av ordet, og nokon «gråsonemann» var han heller ikkje. Men eitt av underkapitla blir innleia slik:
Historikaren Wendy Lower har freista å identifisere den jødiske mora og dei to borna på dette fotografiet.
Historia om eit fotografi
Den 13. oktober 1941 vart ei jødisk mor med to born drepne i Miropol. Wendy Lower har skrive bok om det.
Leirkommandanten i Auschwitz og familien har funne sitt eige «paradis» ved porten til helvete i den Oscar-vinnande filmen The Zone of Interest. Men lydar og lukter finn vegen over gjerdet.
Stillbilete frå filmen via SF Studios.
Om paradis og helvete
Oscar-vinnaren The Zone of Interest er eit forsøk på å skjøne korleis mange kunne sjå Nazi-Tyskland som eit godt samfunn.
Krigen i Noreg etter den tyske invasjonen i april 1940.
Foto: NTB
Debattriks om 1940
Lektor Erik Thomassen er så vidt jeg kan forstå, pensjonert fagdirektør for analyseavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har skrevet to bøker om felttoget i 1940. Han anbefaler meg i Dag og Tid 22. september å «brushe opp kunnskapene» mine om felttoget. Det er ikke et velmenende råd. Tvert imot. Det er for å fortelle leserne hva han egentlig mener om meg som historiker og mine «lettvintheter». Og det er mer: «Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å ’bevise’ at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940.»
Lett panservogn på vegen mellom Dombås og Trondheim rett før møtet med tyske troppar sørfrå.
Foto: NTB
Borgersrud og 1940
Lars Borgersruds historieskriving har i større eller mindre grad alltid vært agendabasert. Det gjelder å «bevise» at det norske forsvaret før krigen var rigget mot arbeiderbevegelsen, og at dette fikk avgjørende betydning for nederlaget i 1940. I Dag og Tid 15. september fastholder han at adskilt lagring av våpendeler påvirket mobiliseringen og felttoget i 1940 i betydelig utstrekning. Borgersruds problem er at han ikke klarer å dokumentere dette på en troverdig måte. I stedet tyr han til lettvintheter.
Ammunisjonsutdeling til norske soldater ved Norderhov kirke på Ringerike foran kampene i Haugsbygd i april 1940.
Foto: NTB
Kildekritikk og 1940
Erik Thomassen fastholder i Dag og Tid at det er en myte at ubrukeliggjorte våpen spilte noen rolle under mobiliseringen av 2. og 4. divisjon i. Fordi han ikke har funnet noen rapporter om det fra felttoget.
FILE - Soldiers and firefighters carry the body of President Salvador Allende, wrapped in a Bolivian poncho, out of the destroyed La Moneda presidential palace after the Sept. 11, 1973 coup led by Gen. Augusto Pinochet that ended Allende's three-year government. On Tuesday, Sept. 11, 2012, a Chilean court closed the judicial investigation into the death of Allende, confirming that the president committed suicide to avoid falling into the hands of the military coup led by Augusto Pinochet. (AP Photo/El Mercurio, File) CHILE OUT - NO PUBLICAR EN CHILE
Anonymous
Den chilenske tragedien
For generasjonen min er datoen 11. september 1973 kan henda viktigare – eller i alle fall meir kjenslevar – enn 11. september 2001, då terroren råka USA.
Konge og regjering flykta nordover etter den tyske okkupasjonen.
Foto: NTB
Kilder til forståelse av «Norges 9. april»
I Dag og Tid-utgaven 25. august 2023 anmelder Aage G. Sivertsen Erik Thomassens Tre desperate uker. Det norsk-britiske felttoget i Sør-Norge 1940.
T.v.: Slavemarknad i Nieuw Amsterdam – dagens New York. Nordmenn deltok òg i denne handelen, men under dansk eller, som her, nederlandsk herredøme. Gravering etter ein illustrasjon av Howard Pyle (utsnitt). T.h. boka Slaveri, kolonihandel og rasisme av Roar Løken.
Kolonimakt eller sjølv koloni?
Roar Løken spenner opp eit stort lerret over historia til slavehandelen, men blir uklår i spørsmålet om Noreg var ei kolonimakt eller sjølv ein koloni.
Rudolf Höss t.h.
Foto: SS-mennene
Angra Rudolf Höss?
Jonathan Glazers film The Zone of Interest omtalt i siste Dag og Tid og nyleg tildelt Oscar for beste internasjonale film er ei sterk og svært ubehageleg oppleving. Kanskje eit forsøk på å skjøna, men eg sit att med den same vonde og uforståelege kjensla som etter ei vitjing i Auschwitz!
Tore Pryser og Reidar Hedemann
I artikkelen «Svik, gråsoner og tilpassing» av 22. januar i Dag og Tid skriv Bernt Hagtvet om den siste boka til Tore Pryser at det er ein forskingsprestasjon av høgt merke. Eg har ikkje lese heile boka like grundig, men eitt av hovudkapitla har eg spesielle føresetnader for å uttale meg om. Det handlar om Reidar Hedemann som var sjef for kureravdelinga under Pressekontoret ved legasjonen i Stockholm. Han har aldri vore utpeika som nokon nasjonal svikar i vanleg meining av ordet, og nokon «gråsonemann» var han heller ikkje. Men eitt av underkapitla blir innleia slik:
Historikaren Wendy Lower har freista å identifisere den jødiske mora og dei to borna på dette fotografiet.
Historia om eit fotografi
Den 13. oktober 1941 vart ei jødisk mor med to born drepne i Miropol. Wendy Lower har skrive bok om det.
Leirkommandanten i Auschwitz og familien har funne sitt eige «paradis» ved porten til helvete i den Oscar-vinnande filmen The Zone of Interest. Men lydar og lukter finn vegen over gjerdet.
Stillbilete frå filmen via SF Studios.
Om paradis og helvete
Oscar-vinnaren The Zone of Interest er eit forsøk på å skjøne korleis mange kunne sjå Nazi-Tyskland som eit godt samfunn.